Det var ekstra skummelt den siste dagen publikum kunne oppleve tyrannosaurusen på Tøyen i Oslo. Naturhistorisk museum arrangerte Natt på museet.
Lysene var slått av, og besøkende kunne oppleve museet med lommelykter og lydeffekter. I den store hallen der tyrannosaurusen stod utstilt hørtes drønnende tramping og brøl.
Her tas de ytterste tåleddene av.(Foto: Elina Melteig)
Få dager senere ble det gigantiske skjelettet pakket ned. En av dem som var med på oppgaven, er paleontolog Jørn Hurum. Han har vært med på å sette opp og ta ned skrekkøglenes konge flere ganger tidligere.
– Rekorden på å sette den opp er 45 minutter, forteller Hurum.
Den gangen hadde de lagt fram alle delene i riktig rekkefølge slik at det bare var å montere delene sammen. Denne gangen skal det vise seg at det tar en dag å pakke sammen en dinosaur, bit for bit.
Heldigvis består dette beistet av et puslespill av flere større biter som igjen er satt sammen av flere knokler. Det kan likevel kalles et stort puslespill.
Vi gjør det for publikum
Hurum forteller at de fleste fossilene som blir funnet, ikke blir puslet sammen.
– Den fineste fiskeøglen fra Svalbard ligger flatt slik vi fant den, forteller han.
Grunnen til dette er at de aller fleste knoklene med tiden blir for sprø til å kunne bære sin egen vekt. De fleste skjelettene som er satt opp på denne måten, er derfor nøye sammenpuslede kopier. Det betyr ikke at det er mindre imponerende.
– Vi finner dem ofte som beinhauger. En skalle kan ta tusen timer å lime sammen, sier Hurum.
Eksemplaret av Tyrannosaurus rex som finnes hos Naturhistorisk museum, har fått navnet Stan. Den er oppkalt etter mannen som først fant fossilet. Da det var ferdig utgravd viste det seg at det var et av de best bevarte Tyrannosaurus-fossilene.
Skallen var likevel funnet i 50 deler, og bare det er en puslejobb å få til å henge sammen.
Slik ser en tyrannosaurus ut når det bare er hofteleddet og beina igjen.(Foto: Elina Melteig)
Heftige hofter må bæres av fire
Når Stan skal pakkes ned, er det heldigvis en litt enklere jobb. De fleste bitene henger sammen og er satt sammen på en slik måte at de kan skrus fra hverandre. Likevel må det flere mennesker til for å klare å ta den fra hverandre.
Det er den aller største sammenhengende biten som utgjør det største problemet. Biten består av Stans hofteledd, som binder sammen den lange halen med brystkassa og hodet. Hofteleddet hviler på beina, og normalt er dette ganske stabilt. Hofteleddet er ganske tungt så det å ta det ned er en ganske stor operasjon.
Fire menn må til for å bære selve hofteleddet.
Hele puslespillet skal tas ned og settes opp i en ny utstilling som åpner våren 2022. Stan har lenge vært en svært populær attraksjon på museet. Hva vet vi egentlig om den 67 millioner år gamle kjempen?
Annonse
Hva er skumlere enn én tyrannosaurus? En flokk tyrannosauruser
En gang for 67 millioner år siden vandret Stan rundt i et landskap som i dag ligger i Nord-Amerika. Han var ikke alene.
– Nå tror vi at tyrannosauruser er flokkdyr, forteller Hurum. Og hva er mer skummelt enn én Tyrannosaurus? Jo, flere!
Grunnen til at forskerne tror at Stan har vært en del av en større flokk, finner vi i snuten. Der er det flere merker etter andre Tyrannosaurus-tenner.
Hurum forklarer at slike merker er vanlig å finne i snuten på Tyrannosaurus-skaller. Tilsvarende merker finnes i dag hos ulv, som også er et flokkdyr.
Glefsing mot hverandres snuter er noe de gjør når de finner sin plass i flokken. For det meste er det rifter og merker som må ha vært relativt ubetydelige for Stan, men ett merke skiller seg ut.
– Den har et kraftigere bitt i underkjeven som må ha vært noe mer enn glefsing, forklarer Hurum. Det har nesten ødelagt underkjeven, men det har vokst delvis igjen, så den har ikke død av dette.
Ifølge Hurum er det ingen som vet hva Stan døde av, og det er sjeldent å finne dødsårsaken på så gamle dyr.
Hofteleddet er vekten som stabiliserer hodet og halen. Det er tungt. Her er det fire menn som bærer det.(Foto: Elina Melteig)
– Stan er en av pinglene, så det er trolig en mann
Stan er oppkalt etter mannen som fant skjelettet, uavhengig av kjønnet på dinosauren. Tyrannosaurusene er funnet i to varianter. De er omtrent like høye og lange, men den ene har vesentlig kraftigere beinbygning og er tyngre.
Det er fristende å tenke at de kraftigste av dem var hannkjønn, men mye tyder på det motsatte.
– En av de kraftige dinosaurene hadde et hulrom i lårbeinet der det er funnet en type eggleggingsbeinvev, forklarer Hurum.
Annonse
Dette finnes også hos struts og andre fugler, og det er en type beinvev som kan løses raskt opp for å lage eggeskall. Derfor tror vi at de største og kraftigste er damer. Stan er en av pinglene, så det trolig en mann.
Ribbet for ribbein, armer, tær og underkjeve. Bit for bit pusles Stan ned.(Foto: Elina Melteig)
Knokkelmel i bæsjen
Tyrannosaurus rex er kjent for å være en ganske fryktinngytende kjøtteter.
– Den kunne spise omtrent hva den ville. Unge dyr var raskere og slankere og spiste kanskje mer bevegelige ting. De store og tunge spiste nok en del åtsler, forklarer Hurum.
Hurum peker på tennene. Selv om det har gått noen millioner år og de ser sløve ut i dag, har de nok likevel ikke vært knivskarpe.
– Dette tyder på at de ble brukt til beinknusing, ikke riving, mener Hurum. Det er funnet én Tyrannosaurus-bæsj, og den var full av finknuste knokler.
Snuten er full av merker etter slåsskamper.(Foto: Elina Melteig)
De små armene er som veltrente mannelår
Sammenliknet med resten av skjelettet er armene til tyrannosaurusen ganske små. Likevel kan de ha hatt ganske god løftekraft. Hvis man legger til muskler, blir de små armene ikke så små lengre.
– Armene må ha hatt like mye muskelmasse som et veldig muskuløst mannebein, sier Hurum.
Han mener at de kan ha hatt en funksjon under parringen, eller for å støtte seg opp fra liggende stilling, men de rakk ikke opp til munnen.
Den originale Stan er forsvunnet
Da Stan ble funnet, var det en av de best bevarte Tyrannosaurus-skjelettene som hadde blitt funnet, særlig med tanke på å kunne ta avstøpning.
Annonse
Stan var ikke bare viktig for utstillinger, men var også viktig for vitenskapen. Den utstilte Stan på Naturhistorisk museum er en avstøpning.
I fjor ble original-Stan solgt på en åpen auksjon til en ukjent kjøper. Dette er det dyreste fossilet som noen gang er solgt. Prisen var 31,8 millioner dollar på auksjonshuset Christie’s. Nå er det ingen som vet hvor den befinner seg.
– Det er en gåte. Den har bare forsvunnet. Den ble solgt for rekordpris i fjor høst, og ingen vet hvem som kjøpte den, sier Hurum.
19. januar i år postet skuespiller Dwayne Johnson, også kjent som «The Rock», en post på Instragram etter at det ble spekulert i at han var den mystiske kjøperen.
Han avkrefter at han er kjøperen og oppfordrer den ukjente personen til å gjøre Stan tilgjengelig for vitenskapen igjen, noe han hevder han selv ville ha gjort om han hadde hatt originalen.
Selv om det har gått noen millioner år og tennene ser sløve ut i dag, har de nok likevel ikke vært knivskarpe.(Foto: Elina Melteig)
«The Rock» liker dinosaurer – gjør du?
Selv om originalen er forsvunnet, er Stan på Tøyen i trygg forvaring. Snart åpner de nye utstillingene slik at gamle og nye dinosaur-entusiaster kan få se den igjen.
Selv om kjendiser, som «The Rock», har råd til å kjøpe sin egen kopi av Stan, er det viktig at fossiler er tilgjengelig for både vitenskapen og publikum.
Den nye utstillingen i Brøggers hus vil inneholde populære attraksjoner. Hurum vil ikke avsløre alt, men forteller at de blant annet har kjøpt vennene til Ida.
Ida er et fossil som har blitt omtalt som «the missing link». Hun er i alle fall verden eldste hele apeskjelett.
Ved hjelp av midler fra Sparebankstiftelsen har museet kjøpt eksemplarer fra hele økosystemet Ida levde i. Det innebærer at krokodiller, skilpadder, frosker, fisker, flaggermus og fugler fra det samme lokaliteten vil bli utstilt. Disse er kjøpt fra en privat samling og har aldri vært stilt ut for offentligheten før.
– Det blir et helt nytt museum. Det er det største løftet vi har gjort siden 1920, fire etasjer med til sammen 2.300 kvadratmeter med jordas og livets historie, sier Hurum.
