Nettet florerer av tyrannosaurusvitser, hvor den ellers skrekkinngytende dinosaurens armer får gjennomgå.

Stakkars T. rex.

Den er alltid dårligst i armhevinger og rekker ikke fram til dassrullen.

Og det er virkelig et mysterium. Hvorfor har det kraftige rovdyret så puslete forbein?

Sexredskap eller vrakgods?

Flere hypoteser er satt fram.

Den første kom allerede i 1906, da dinosauren først ble beskrevet. Forskeren mente at armene måtte være et slags redskap til å holde partneren fast når de digre dyra paret seg, skriver Smithsonian.com. 

Andre har foreslått at de uproporsjonale forlemmene bare var en slags evolusjonært vrakgods – rester av tidligere bein som ikke lenger hadde noen funksjon.

Men det stemmer heller ikke helt. For knoklene i armene er svært kraftige, og mye tyder på at sterke muskler var knyttet til dem. I 1999 beregnet to forskere at en T.rex-arm kunne løfte nesten 200 kilo.

Det kan altså virke som om dinosauren skulle noe med de små, tynne armene sine. 

Og nå kommer altså et nytt fossil som et slags argument i saken.

Utviklet to ganger

Den nylig beskrevne Gualicho shinyae fra Patagonia har nemlig armer som er forbløffende like de hos tyrannosaurus: Sørgelig små og med bare to klør.

G. shinyae tilhørte allosauridene – en familie med mellomstore, kjøttetende dinosaurer. Forskerne tror den må ha veid rundt et tonn. Men forbeina var ikke større enn armene til et menneskebarn.

Selv om G. shinyae minner litt om en tyrannosaurus, er den fra en helt annen gren av slekta. Og det betyr altså at slike rare, små armer må ha utviklet seg minst to ganger.

Hva det betyr, er ennå litt i det blå.

Men kanskje kan funnet med tida være med på å løse gåten om de krympede forbeina, antyder Peter Makovicky, en av forskerne som var med å beskrive G. shinyae, i en pressemelsing:  

Ved å lære mer om hvordan de karakteristiske armene utviklet seg, kan vi kanskje også finne ut hvorfor, sier han.

Referanse:

S. Apesteguía, N. D. Smith, R. J. Valieri, P. J. Makovicky, An Unusual New Theropod with a Didactyl Manus from the Upper Cretaceous of Patagonia, Argentina, PLOS One, juli 2016.