Denne artikkelen er over ti år gammel og kan inneholde utdatert informasjon.
Epidexipteryx hui. (Illustrasjon: Qui Ji & Xing Lida)
Småtassen har fått navnet Epidexipteryx hui, og beskrivelsen av fossilet ble publisert på torsdag i tidsskriftet Nature.
På gresk betyr ’epidexi’ fremvisning, og ’pteryx’ betyr vinge eller fjær. Hui har blitt lagt til på slutten for å ære en kinesisk paleontolog.
Forskerne som har beskrevet fossilet, mener denne lille dinosauren levde for mellom 152 og 168 millioner år siden, i juraperioden.
Fossilet oppfattes som viktig, fordi det er nesten like gammelt som de eldste fossilene av fugler.
Det er ikke første gang det blir funnet fossiler av fjærkledde dinosaurer, men de som er funnet tidligere, er datert etter at de første kjente fuglene dukket opp.
Epidexipteryx befinner seg altså nærmere de første fuglene, og derfor mener paleontologer at den lille dinosauren åpner et nytt vindu mot overgangen fra dinosaur til fugl.
- Veldig viktig
- Dette funnet er veldig viktig, for alle de fjærkledde raptordinosaurene som hittil er funnet i Kina, er fra krittperioden, og dermed mye yngre enn urfuglen fra Tyskland, forklarer Jørn Hurum, dinosaurforsker ved Naturhistorisk museum ved Universitetet i Oslo.
Kritt begynte for rundt 145 millioner år siden og sluttet for rundt 65 millioner år siden. Jura lå mellom 199 og 145 millioner år tilbake.
- Funnet viser at det også var små fuglelignende dinoer med fjær i juraperioden, sier Hurum.
- De dinosaurene vi hittil har sett med fjær, har hatt en utvikling i en annen retning enn fuglene i minst 40 millioner år. Med det nye funnet nærmer vi oss alderen til urfuglen, og dermed en bedre forståelse av denne spennende overgangen, sier han.
Dessuten syns forskerne som har beskrevet fossilet det er interessant at Epidexipteryx hadde et sett med fire pyntefjær bak. Dette peker mot at fjær ble brukt til pynt før de ble brukt til å fly med.
Kanskje Epidexipteryx flørtet litt som en påfugl?
Når det gjelder fargene på fjærdrakten, er det mye gjetning inne i bildet. Som du ser av de to illustrasjonene, har forskerne prøvd seg frem med litt forskjellige versjoner.
Ornamental
Fossilet ble oppdaget i Daohugou-området, som ligger i indre Mongolia og nord i Kina. Forskerne regner med at den lille dinosauren veide rundt 160 gram, men de tror ikke at den var helt fullvoksen da den døde.
- Ornamental fjærdrakt brukes til å sende visuelle signaler som er essensielle for et bredt spekter av fugleadferdsmønstre, spesielt i forbindelse med kurtisering. Eksperimenter har vist at hos noen arter, tiltrekker hannen seg flere hunner når han har lange halefjær, rapporterer forskerne som har beskrevet Epidexipteryx.
Annonse
- Det er meget sannsynlig at halefjærene til Epidexipteryx først og fremst var til å vise frem, konkluderer de.
Epidexipteryx hui. (Illustrasjon: Qui Ji & Xing Lida)
Men at dinosaurer brukte fjær til å fjonge seg opp, er for så vidt ikke noen ny idé.
Holdt varmen
For eksempel nevnes dette i beskrivelsen av Caudipteryx på nettsidene til Naturhistorisk museum ved Universitetet i Oslo.
Caudipteryx var en meterhøy dinosaur som ble beskrevet i 1998. Navnet betyr ’halefjær’. Den levde i tidlig kritt, for rundt 127 millioner år siden, og ble funnet i Yixian-formasjonen i Liaoning-provinsen i Kina.
Caudipteryx hadde store, flotte fjær i en vifteform på halen, med lignende fjær på forlemmene. Resten av kroppen var dekket av dun. Men den kunne heller ikke fly.
Hvilken nytte hadde disse fuglelignende dinosaurene av en fjærkledd drakt? Det spørsmålet stilles i museets nettutstilling Dødelige dinosaurer.
- Sannsynligvis ble fjær, og da først og fremst dun, utviklet for at dinosaurene skulle holde varmen. I tillegg ga fjærene god kamuflasje, skriver Naturhistorisk museum.
- Fjærene på armene kunne for eksempel benyttes både til å dekke over eggene i redet, for å holde dem varme, og for å skjule og beskytte dem mot eventuelle rovdinosaurer eller sterk sol.
- I tillegg ble nok både fjærene på armene og halen brukt som forsvarsmekanisme for å skremme vekk fiender, eller for å tiltrekke seg oppmerksomhet fra det annet kjønn.
Kastet seg ut fra trærne
Annonse
Tidligere trodde man at fjær var noe fuglene hadde for seg selv.
I dag tror dinosaurforskerne at de første fuglene utviklet seg fra små kjøttetende dinosaurer i begynnelsen av juraperioden for rundt 170 millioner år siden.
Men hvordan begynte dinosaurene egentlig å fly?
Flakset de med armene for å løpe fortere, eller startet de som glideflyvere fra tre til tre?
I 2003 ble det funnet et fossil av en liten raptordinosaur med veldig lang hale, nemlig Microraptor. Den hadde fire vinger med store fjær som stakk ut fra bakbeina og armene. Halen hadde også en bred fane.
- Sammen med de krumme klørne som egnet seg godt for klatring, er dette et perfekt eksempel på et dyr som utnytter glideflukt, skriver Naturhistorisk museum i sin nettutstilling.
