Masseutryddelsen i overgangen Kritt-Tertiær (kalt KT-utryddelsen) for rundt 65 millioner år siden utslettet ikke bare dinosaurene fra jordens overflate, men også mer enn halvparten av jordens øvrige arter.

Den utbredte asteroideteorien, som første gang ble langt fram for rundt 30 år siden, har de senere år først og fremst blitt utfordret av en vulkanteori.

Den handler i korthet om den relativt kraftige vulkanske aktiviteten i indiske Deccan traps over en periode på 1,5 millioner år før dinosaurenes endelikt.

Utbruddene sørget for skyer av mørk, finkornet vulkansk stein i store mengder, så mye at man samlet sett kunne fylt Svartehavet et par ganger, ifølge et presseskriv fra Imperial College London.

Tilhengere av vulkanteorien har antatt at aktiviteten var tilstrekkelig til å kjøle ned atmosfæren, altså gi planeten en verdensomspennende vinter - samt store mengder sur nedbør.

Slik kan forholdene ha blitt ulevelige for dinosaurene.

- Stor tiltro til asteroide

Stadig nye resultater som belyser teoriene har bølget fram og tilbake, med fordel asteroide den ene uken og fordel vulkan måneden etter - satt litt på spissen.

Et forskerpanel på 41 personer, som har publisert resultatene sine i Science, hevder nå at vulkanteoriens tilhengere kommer til kort.

Forskerne har analysert arbeider fra paleontologer, geokjemikere, klimamodellerere, geofysikere og sedimentologer over et tidsrom på 20 år.

- Vi har stor tiltro til at det var en asteroide som forårsaket den såkalte KT-utryddelsen. Nedslaget utløste store branner, jordskjelv med en styrke over 10 på Richter-skalaen og glidning av jordplater slik at tsunamier oppstod.

Det sier medforfatter Johanna Morgan ved Imperial College London.

- Likevel; den siste spikeren i kista for dinosaurene ble slått inn da steinmasser og annet materiale fra det eksplosive nedslaget ble slynget med høy fart ut i atmosfæren. Dette sørget for å legge jorden under et mørkt slør, en verdensomspennende vinter ble resultatet.

- Da døde mange arter som ikke klarte å tilpasse seg dette for dem helvetetsliknende miljøet, sier Morgan videre i et presseskriv.

Hurum ikke like bastant

Panelet har gått gjennom det som finnes av tilgjengelige data og forskningarbeider på området. Men er det så enkelt, da? Kan vi nå virkelig avskrive vulkanteorien?

Paleontolog og dinosaurjeger Jørrn H. Hurum ved Universitetet i Oslo vil ikke være like bastant som forskerpanelet.  Spørsmålet er jo om vi noen gang kan få helt sikre svar på hva som skjedde da kritttidens kjemper døde ut.

- Vil debatten om hva som forårsaket utryddelsen ta slutt?

- Nei, dette er jo som å lete etter et 65 millioner år gammelt mordvåpen, dette går i bølger. Nå hører vi mest om meteoritter og vulkaner. Begge teorier har sine fordeler og vanskeligheter, og begge hendelser skjer på sett og vis samtidig.

- Jeg tror ikke man vil klare å bestemme noen helt sikker enkeltårsak til dinosaurenes utryddelse. Disse teoriene vil fortsette å eksistere side om side, sier den kjente norske dinosaurjegeren ved Naturhistorisk museum, til forskning.no.

- Uflaks for dinosaurene

Hurum synes vi skal ta det nye forskerpanelets analyser som et ”interessant og tungt innspill” i debatten om hva som utløste KT-utryddelsen.

- Gjennomgangen framstår som god, men vi vil neppe noen gang kunne si sikkert hva som skjedde.

- Bare noen få steder i verden har man avsetninger med dinosaurer helt opp mot grensen til KT-utryddelsen, og det er ikke sånn at de ligger døde etter hverandre i ett jordlag. Hadde det bare vært så vel, smiler Hurum.

- Hva tror du at skjedde?

- Jeg tror dette først og fremst handlet om uflaks for dinosaurene. Hvis et asteroidenedslag eller vulkanutbruddene hadde skjedd alene, hvis kun blomsterplantene hadde hatt en svært ekspansiv utvikling, eller hvis bare grunnhavene hadde forsvunnet, så kunne dinosaurer fortsatt eksistert.

- I stedet skjedde mye på nesten en gang, og det var problematisk. Husk at når mye skjer samtidig, er det snakk om mye stress på økosystemene, særlig for store reptiler og andre dyr som trenger mengder av ferskt kjøtt eller friske planter for å overleve, sier Hurum.

Deling mellom faggrupper

Ofte kan man se en tydelig deling mellom ulike faggrupper med hensyn til om de støtter vulkan- eller asteroideteorien, ifølge Hurum.

- Denne gjenomgangen i Science har en imponerende gjeng med forfattere, det er for det meste geofysikere og geologer som har bidratt.

- Nettopp geofysikere og astronomer er de som heller mest mot meteoritt-teorien, så analysen er nok ikke så overraskende sånn sett. Men det er helt klart en spennende studie, sier Hurum.

Gjennomgangen til forskerpanelet peker mot at at utryddelsen skjedde med en 15 kilometer bred asteroide, og at den slo ned i Chicxulub i Mexico.

Det antas at den  traff jorden med en milliard ganger større kraft enn den største av atombombene som ble sluppet over Hiroshima, Japan.

Forskernes kikk i jordens geologiske arkiv antyder at hendelsen som utløste utryddelsen, raskt ødela både økosystemer både til lands og til vanns.

Blant annet derfor konkluderer de med at Chicxulub-asteroidens nedslag er eneste troverdige forklaring, ifølge presseskrivet fra Imperial College.

Hva så med vulkanene?

Selv om det er bevist at det var en ganske kraftig vulkansk aktivitet i indiske Deccan Traps over lang tid, mener forskerpanalet at økosystemene bare i mindre grad ble endret i perioden på 500 000 år før KT-utryddelsen.

Videre påpeker de også at datamodelleringer og observasjonelle data antyder at utslipp av gasser som sulfur i atmosfæren etter hvert vulkanutbrudd i Deccan traps, ville ha en kortvarig effekt på planeten.

- Dette ville ikke ha medført nok skade til å skape en hurtig masseutryddelse av arter både på land og i havet, mener forskerne videre.

Blant det de også anser som nøkkeldokumentasjon til støtte for asteroid-teorien, er rikdommen av stoffet iridium i jordlagprøver fra flere steder i verden, som skriver seg fra utryddelsestiden.

Iridium er et hardt sølvhvitt transisjonsmetall, og sjeldent i jordskorpa, for eksempel sjeldnere enn både platina og gull. Men det er vanlig i verdensrommet - altså i asteroider.

Undersøkelsene av geologiske prøver viser at rett etter et Iridium-lag, er en tydelig nedgang i mengden fossiler og arter. Ifølge forskerne antyder dette at KT-utryddelsen skjedde kort tid etter at asteroiden traff jorda.

Banet vei for pattedyra

Uansett; spektakulært og skummelt må det i hvert fall ha vært med asteroidenedslag.

- Asteroiden var på størrelse med øya Wight (utenfor Southampton, red.anm.), og traff jorden med 20 ganger farten til en geværkulekule. All den varme steinen og gassen ville ha artet seg som en stor brennende ball på himmelen.

Det sier sier en annen medforfatter på studien, Gareth Collins, også han fra Imperial College London.

Ironisk nok var den knusenede dagen, etter 160 millioner år med dinosaurvelde, en stor dag for pattedyrene, som hadde levd i reptilskygggen.

- KT-utryddelsen representer et helt vesentlig øyeblikk i jordens historie, som til slutt har banet vei for at vi mennesker er blitt den dominante arten på jorda, sier Collins i presseskrivet.

Referanse:

The Chicxulub Asteroid Impact and Mass Extinction at the Cretaceous-Paleogene Boundary. Peter Schulte, et.al. Science, 5. Mars 2010