Fossilfunn gir nye opplysninger om dinoutslettelse

Funnet av et dinosaurhorn støtter teorien om at en asteroide tok knekken på dinosaurene.

Denne artikkelen er over ti år gammel og kan inneholde utdatert informasjon.

I samarbeid med:


 

Denne saken er produsert av NRK.

Masseutryddelser - 'The Big Five'

Den ordovisiske-siluriske masseutryddinga inntraff for rundt 445 millioner år siden, og er den tredjer største masseutryddelsa. I løpet av tre millioner år ble 86% av alle arter og 57% av alle slekter utrydda. Hendelsa knyttes til istid og gjentatte stigninger og nedganger i havnivået.

Sendevon-utryddelsa slutta for 359 millioner år siden. 75% av alle arter og 35% av alle slekter døde ut, sannsynligvis på grunn av global nedkjøling og generelt ustabilt klima. Det diskuteres fortsatt hvor lenge denne utryddelsa varte, forslagene spenner fra 500 000 til 25 millioner år. Enkelte argumenterer også for at dette ikke er én masseutryddelse, men så mange som sju mindre utryddelsesperioder.

Perm-trias-utryddelsa er den største av alle masseutryddelsene, og kalles også Den store døden. I løpet av mellom 160 000 og 2,8 millioner år døde 96% av alle arter og 56% av alle slekter ut. Årsaksteoriene går blant annet på global oppvarming, ett eller flere meteorittnedslag, vulkanisme, og metanhydratutslipp fra havbunnen. Siden så mye biodiversitet gikk tapt brukte livet på Jorda markant lengre tid på å komme til hektene igjen enn hva tilfellet var ved de andre utryddelsene.

Trias-jura-utryddelsa markerer overgangen mellom trias- og jura-periodene, og fant sted for 199,6 millioner år siden. 80% av alle arter og 47% av alle slekter ble utrydda, noe som var med på å bidra til at dinosaurene kunne dominere landjorda i jura-perioden. Denne utryddelsa fant sted i løpet av bare 10 000 år. Flere årsaksteorier finnes, den vanligste handler om at flere massive vulkanutbrudd førte til co2- og sulfurdioksid-utslipp, noe som igjen førte til ei voldsom global oppvarming.

Kritt-tertiær-utryddelsa inntraff for 65,5 millioner år siden, og var den som tok knekken på alle ikke-flyvende dinosaurer. 76% av alle arter og 40% av alle slekter ble utrydda i løpet av det noen forskere tror var mindre enn ett år. De fleste er enige om at utryddelsa skyldtes et massivt asteroidenedslag på Yucatán-halvøya i Mexico. Nedslaget kan ha ført til redusert sollys, noe som hindra fotosyntese og førte til en voldsom forstyrrelse i Jordas økosystem.

(Kilde: Nature/Wikipedia)

 

Rollen asteroidenedslaget på Yucatán-halvøya i Mexico for 65 millioner år siden spilte i utryddinga av dinosaurene har vært behørig debattert de siste tiåra.

Nå gir et nytt fossilfunn i Montana, USA vann på mølla for de som tror at asteroiden ble dinosaurenes bane.

 

____________________________

Les hele saken på NRK.no

 

Powered by Labrador CMS