Denne artikkelen er over ti år gammel og kan inneholde utdatert informasjon.
Funnet karakteriseres som bemerkelsesverdig, blant annet fordi det ble gjort nettopp i Brasil.
For dette er ikke bare det største eksemplar innen pterosaur-gruppen Chaoyangopteridae. Den fuglelignende reptilen er den eneste i sitt slag som hittil er oppdaget utenfor Kina.
Vitenskapen stifter altså bekjentskap med en ny art blant de pterosaurer som man antar ikke hadde tenner. Men fly kunne de.
Forsker Mark P. Witton ved University of Portsmouth påviste arten med utgangspunkt i deler av hodeskallen. Han har gitt flygeøglen navnet Lacusovagus magnificens.
Forskeren mener det brede hodet til Lacusovagus, som betyr elvevandrer, har sammenheng med matvanene. Den kan ha hatt en forkjærlighet for ganske store byttedyr, men det trengs flere eksemplarer for å trekke bastante konklusjoner.
- Lite vi faktisk vet
- Funnet i Brasil, så langt unna de nærmeste slektningene i Kina, viser hvor lite vi faktisk ved om utbredelsen og utviklingshistorien til disse fascinerende skapningene, sier Witton i et presseskriv fra universitetet.
Vingespennet skal ha vært fem meter, og den var over meteren ved skulderhøyde. I full strekk ville dyret, som herjet himmelen for 115 millioner år siden, antakelig raget et par meter over bakken.
- Noen av de tidligere individene som er påvist i Kina, var bare 60 centimeter lange, tilsvarende hodeskallen til den nye arten, sier Witton i presseskrivet.
Den engelske forskeren er hjemmhørende ved universitetets School of Earth and Environmental Studies (SEES), og han fikk nylig publisert funnet i tidsskriftet Palaeontology.
Lacusovagus var ikke blant de aller største flygeøglene. De største utviklet seg mot slutten av Kritt-perioden, for 70-80 millioner år siden, ifølge Naturhistorisk museum, Universitetet i Oslo.
En av disse kjempene var Pteranodon, med et vingespenn på anslagsvis 8-9 meter. Flygeøglene levde omtrent i samme tidsrom som dinosaurene.
For øvrig kan det opplyses at delene av Lacusovagus-skallen ble funnet ved Crato-formasjonen i Araripe-bassenget i Nordøst-Brasil.
Deretter ble fossilet oppbevart ved et tysk museum, inntil paleontologen Witton studerte fragmentene nærmere.
Nettopp i det nevnte området i Brasil er det tidligere gjort en rekke andre funn av fossiler. Referanse: