forskning.no fortalte i går om hvordan nye kinesiske funn får forskerne til å revurdere slektskapet mellom dinosaurer og fugler.

Nature melder i dag at nye argentinske dinosaurfunn også gir forskerne hodebry. Den nye dinosauren, Buitreraptor gonzalezorum, er 90 millioner år gammel, på størrelse med en hane og var en dromaeosaur, altså i slekt med kjente rovdyr som Velociraptor, Microraptor og fjærkledde dinosaurer kjent fra Kina.

Fossilet gir sterke indikasjoner om at gruppen dromaeosaurer er langt eldre enn man hittil har trodd, og at evnen til å fly utviklet seg to ganger. (Evnen til å fly har selvsagt utviklet seg flere ganger, hos insekter, pterosaurer, flaggermus osv, men vi snakker nå om utvikling av flyveevne hos fugl og deres slektninger.)

Så langt har man trodd dromaeosaurene oppsto i krittiden, altså for mellom 144 og 65 millioner år siden. Men forskerne mener funnet av Buitreraptor tyder på at gruppen oppsto allerede i jura, for mellom 206 og 144 millioner år siden.

I jura var verdens kontinenter fremdeles samlet i ett superkontinent. Mot slutten av perioden splittet disse opp, i det nordlige Laurasia og det sørlige Gondwana. Fram til nylig hadde forskerne bare funnet fossiler av dromaeosaurer i Nord Amerika og Asia, og dette ble tatt som et tegn på at gruppen oppsto i Laurasia etter at kontinentene skilte lag.

Funnet av Buitreraptor er et endelig bevis på at dromaeosaurne eksiterte allerede før splittingen, og at familien etterpå ble adskilt i en nordlig og sørlig gren.

De eldste fossilene av fugl stammer fra siste del av jura, og man har trodd at de stammet fra dromeaosaurene (selv om gårdagens artikkel altså viser at noen er i tvil om dette).

Men hvis fuglene oppsto etter at de to grene av dromaeosaurer skilte lag, hvordan skal vi da tolke de lange, vingeliknende forlemmene hos Buitreraptor og den svært fugleliknende dinosauren Rahonavis, funnet på Madagaskar?

Rahonavis har blitt tolket som en svært tidlig fugl, men sees nå mer på som en fjærkledd dromaeosaur.

Kan evnen til å fly ha utviklet seg to ganger, en gang hos fugler og en gang hos sørlige droameosaurer, spekulerer forskerne bak funnet, i følge BBC.

En annen, og mindre dramatisk tolkning, er selvsagt at den felles forfar for både nordlige og sørlige dromaeosaurer allerede hadde fjær og fugleliknende kropp, og at det vi ser av anatomi hos Buitreraptor ikke gjør noe annet enn å reflektere dette.

Inntil vi finner klare indikasjoner på at en av Rahonavis’ eller Buitreraptors etterkommer faktisk tok av fra bakken, er det kanskje like greit å holde seg til denne tolkningen?

Stemmer hypotesen om at dinosaurenes og fuglenes felles opphav ligger mye lenger tilbake i tid, enn hittil antatt (som beskrevet i “foregående artikkel” i går), er dette selvsagt en enda mer naturlig tolkning.