-Han kunne lagt deg på tunga og svelget deg hel. Han hadde ikke trengt å tygge en gang, sier Jørn Hurum. Magnus Schei (10 år) ser på Norges eneste dinosaurforsker med store øyne.
Denne artikkelen er over ti år gammel og kan inneholde utdatert informasjon.
Vi er på Zoologisk museum på Tøyen i Oslo. Sammen med en gjeng oppspilte unger og en formidlingsdyktig forsker er vi en uke for tidlig ute og sniktitter på utstillingen Dødelige dinosaurer.
Jørn og Magnus står ved siden av skjelettet til Stan, en Tyrannusaurus rex. Det er gigantisk.
- Dinosaurene er faktisk større enn jeg hadde trodd. Jeg har sett dem mest på TV, og der er de ganske små, sier Magnus.
Eldgammel
Stan har enorme tenner. Halen når helt opp i taket, og kroppen er 13 meter lang. Han tar opp mesteparten av plassen i utstillingsrommet.
Ungene har fått beskjed om å ikke klatre i skjelettene, men hadde Magnus lagt seg i gapet, ville det vært god plass til overs.
Heldigvis har Stan vært død i 65 millioner år. Han levde som en av de siste dinosaurene på jorda. De første ekte rovdinosaurene utviklet seg for rundt 230 millioner år siden, og hersket altså på landjorda i 165 millioner år.
Digitale unger møter fossiler
Magnus er sammen med en liten forsamling med unger, en privilegert gjeng fra Forskerfabrikken, tungt utstyrt med digitale videokameraer og diverse fotoutstyr, som har fått lov til å komme på besøk i dinosaurforskerens rike.
I forkant av møtet med tyrannosaurusen Stan, har ungene både vært innom Hurums fantastiske kontor, og nede i kjelleren hvor dinosaurfossiler hentes ut av store steinblokker og skjeletter kopieres i avstøpninger.
"Kult å være forsker når det handler om dinosaurer, og kontoret ser slik ut."
Ekte knokler
I dinosaurforskerkrypten får ungene først se ekte forsteinete dinosaurknokler - av en Ankylosaurus; en tungt pansret planteeter med kølle på halen.
"En Ankylosaurus vandrer rolig over sine egne beinfossiler i kjelleren på Geologisk museum."
Haleknoklene ligger fremdeles delvis skjult inne i en diger steinklump, og forskerne jobber med å få den ut. De bruker et lite trykkluftsbor som borer veldig forsiktig for ikke å skade knoklene. Det tar lang tid.
Selv om det finnes ekte dinosaurknokler i kjelleren hos de norske forskerne, er det ikke disse som skal vises frem i utstillingen. Der er det nemlig bare avstøpninger.
Dinosaurene er avstøpninger
- Men hvis det bare er fake - er det så kult da? Jeg mener, sier dere at det er ekte? spør en av guttene. Dinosaurforskere får ofte spørsmål om hvorfor de ikke stiller ut de ekte dinosaurene.
- For det første blir dinosaurer vanligvis sett på som nasjonalskatter på lik linje med pyramider og vikingskip. Landene vil derfor beholde de originale fossilene selv. Noen ekte dinosaurskjelett er til salgs, men de koster ofte flere titalls millioner kroner. Originalen til den ene avstøpningen vi har i utstillingen er til salgs for én million amerikanske dollar, forteller Hurum.
Annonse
Det har ikke museene på Tøyen råd til.
"Dyre skjeletter. Her er en Dromaeosaurus."
Skuret bort
På Geologisk museum har de 1,4 millioner fossiler. Likevel har de ingen dinosaurfossiler som er funnet i Norge - selv om forskerne vet at det har vært dinosaurer her.
Alle bergartene her i landet er nemlig eldre enn de eldste dinosaurene. Avsetningene som er så unge at de kunne inneholdt dinosaurfossiler, er skuret bort av vann, vind og isbreer. Derfor er det ikke funnet norske dinosaurer. Trilobitter er de fossilene forskerne finner mest av i Norge. De er fra 400 til 550 millioner år gamle.
Det er imidlertid funnet dinosaurfossiler i yngre avsetninger både i Sverige og Danmark. På Svalbard har Hurum selv vært med på å oppdage fotspor etter digre dinosaurer i sandstein - og som alle dinosaurforskere håper han å finne fossiler en dag.
Skjøre eller tunge
"Jørn Hurum støper en dinosaurtann."
Skulle vi imidlertid hatt ekte norske dinosaurskjeletter, er det slettes ikke sikkert vi ville stilt ut originalene likevel.
- Fossile knokler er veldig skjøre når de ikke er mineraliserte, eller veldig tunge når de er mineraliserte. Dessuten kan fossile knokler for det meste bare ligge flatt i glassmontre, og ikke monteres som oppreiste skjeletter, sier Hurum.
Det mest vanlige er derfor å lage hule avstøpninger, som er perfekte kopier av utsiden til knoklene, forklarer dinosaurforskeren, og viser ungene hvordan han lager en avstøpning av en dinosaurtann.
Å lage en dinoutstilling
Det er ganske mange mennesker i sving når man skal lage utstilling med dinosaurskjeletter. En ting er det kompliserte og tidkrevende arbeidet med å lage avstøpningene. De fleste avstøpningene har Hurum og medhjelperne hans derfor kjøpt ferdig fra utlandet. Men det skal mer til enn å pusle dem sammen.
Annonse
Ungene får for eksempel hilse på utstillingens designer, som har laget utstillingskatalogen, plakatene og logoen - i tillegg til å passe på at dinosaurskjelettene får stå i passende underholdende omgivelser.
Hurum tar dem også med forbi fotografens arbeidsrom, og inn til tegneren, som har laget en tegneserie til utstillingen. Barna er de første som har fått lov til å se hele tegneserien. Den handler om at dinosaurene i utstillingen våkner til live og ramponerer Oslos turistattraksjoner - og spiser gamle damer.
Dinosaurens rumpe
- Her ser dere noe som dere aldri har sett på en dinosaur tidigere; rumpehullet. Det er mange unger som spør om dinosaurer hadde ett eller to hull. De hadde bare én åpning hvor både tisset, bæsjen og eggene kom ut, sier Hurum og holder opp en tegneserierute med en dinosaur som viser fram baken.
Tilbake i utstillingslokalet plasseres ungene foran skjelettet av en kjempestor Oviraptor som også vises frem for første gang - ikke på grunn av tabuer, men fordi skjelettet er så ferskt at det ikke har vært vist noen andre steder i hele verden.
"Oviraptor. Mon tro hvordan nebbet så ut, og hva den spiste?"
Dino med nebb
Oviraptor lignet litt på en fugl da den spankulerte rundt for lenge siden - den var slank, og hadde et kort nebb uten tenner. Forskerne tror den brukte de skarpe klørne til å rive i stykker byttedyrene, men egentlig er de ikke sikre på hva den spiste. Kanskje egg, frø, insekter eller planter i tillegg til kjøtt?
Dinosaurforsker Hurum har ikke peiling - verken på hvordan hodet til Oviraptor så ut med nebb, eller hva den egentlig spiste. Derfor ber han ungene om hjelp - de får tegne og komme med forslag til dinomenyen.
- Fisk, sier en av guttene, og forklarer hvordan han tror oviraptoren har fanget fisken i elva med de lange klørne.
- Fisk, ja?hvorfor ikke? sier dinoseksperten.
Å sove under en tyrannosaurus?
Annonse
"- Min ble litt donaldaktig, uten at jeg tenkte over det, sier Magnus Schei om tegningen han har laget av Oviraptor."
Omvisningen er ferdig, og sammen med en hel haug av medarbeidere skal Hurum jobbe videre for å få utstillingen ferdig i tide.
- Nå må dere komme, ellers må dere bli her i natt, sier dinosaurforskeren i et forsøk på å tømme rommet for ivrige unger (i virkeligheten har han selv tenkt å tilbringe en natt i sovepose under det gigantiske tyrannosaurusskjelettet).
- Ja!! Kan vi det? roper de i kor.
Tiåringer lar seg visst ikke skremme av dinosaurskjeletter som våkner og blir virkelige og blodtørstige om natta.
