Tyske geologer har funnet ørsmå diamanter som de mener kan være hele 4,3 milliarder år gamle.

Geologene er forundret. Hvis dateringen er korrekt, betyr det at jodskorpen var tykkere enn hittil antatt, dengang jorda var i bleiealder. Det kan også bety at jordas store kontinentalplater var i bevegelse allerede den gang.

Dette stemmer ikke helt med det bildet man har operert med hittil.

Fram til for få år siden regnet forskerne med at den unge jorda var glohet og med flytende overflate, i hvert fall de første 500 millioner årene, altså fram til for rundt fire milliarder år siden.

Tidlig på 1980-tallet oppdaget imidlertid australske geologer krystaller av grunnstoffet zirkon i 4,5 milliarder år gammel stein fra Jack Hills i vestre Australia.

Disse funnene antydet en noe kjøligere ung jord enn antatt - krystalldannelse foregår kun under en viss temperatur.

Nå har en gruppe geologer fra Westfalische Willhelms universitet i Munster i Tyskland analysert partikler som var innesluttet i dise zirkonkrystallene, og dermed funnet ørsmå diamanter.

De største har en diameter på ikke mer enn 70 mikrometer, altså omtrent tykkelsen av et hårstrå.

Hvis disse diamantene er like gamle som krystallene som omsluttet dem, er de en milliard år eldre enn de hittil eldste kjente diamanter, og de forandrer som sagt over vårt syn på jordas første år.

Diamanter dannes under stort trykk, ofte i sonene der to kontinentalplater tørner sammen. Dette fordrer selvsagt at vi har kontinentalplater, og at de er i bevegelse - noe geologene ikke trodde vi hadde, dengang for 4,3 milliarder år siden.

Referanse:

Menneken et al. Nature, 448, 2007.