En ung kvinne med type 1 diabetes lager nå nok insulin selv, ett år etter å ha fått satt inn reprogrammerte stamceller. 

Det viser forskere ved det kinesiske universitetet i Tianjin i en ny artikkel i det vitenskapelige tidsskriftet Cell. 

Det spesielle ved studien er at stamcellene kommer fra pasientens egen kropp. 

Fra før kan man behandle enkelte med vanskelig regulerbar diabetes, ved å transplantere inn insulinproduserende celler. Cellene er da hentet ut fra en avdød donor. 

Hvis man kan bruke dyrkede celler isteden, øker tilgangen. 

Det er også et håp om at celler som stammer fra pasientens egen kropp gjør at man slipper å bruke immundempende midler. 

Immundempende midler brukes hvis man får et organ eller celler fra en donor. Det er for at kroppen ikke skal avstøte de nye cellene eller organet.  

Satt inn i magemusklene 

– Jeg kan spise sukker nå, sa den 25 år gamle kvinnen, som bor i Tianjin i Kina, til Nature. 

Forskerne hentet ut celler fra kvinnens egen kropp og programmerte dem til å bli såkalte induserte pluripotente stamceller.

Disse cellene kan så styres til å bli nesten alle salgs celler i kroppen, og forskerne gjorde dem til insulinproduserende celler.

Cellene ble satt tilbake i kroppen, i dette tilfellet i magemuskler. Her lager de nå nok insulin til at kvinnen kan leve uten påfyll. 

En lignende studie fra Shanghai ble sluppet tidligere år. Omprogrammerte celler ble satt inn i leveren til en 59 år gammel mann med diabetes type 2. Disse cellene stammet også fra hans egen kropp. 

Noen pasienter i Norge får donorceller 

Professor Hanne Scholz forsker på avanserte celletransplantasjon. Hun er leder for laboratoriet som tilbyr transplantasjon av Langerhanske’ øyer (øyceller) for behandling mot diabetes type 1 ved Oslo universitetssykehus. 

Den første transplantasjonen ble gjort i 2001. Opptil ti pasienter får behandlingen årlig, ifølge Dagens medisin. 

Bare de aller dårligste tilfellene av diabetes kvalifiserer for denne behandlingen. Det skyldes at det er ulemper ved å bruke medisiner som hemmer immunsystemet. 

– Dette kan øke risikoen for infeksjoner og andre helseproblemer, sier Scholz.

Det er imidlertid gode tall for folk som har fått insulinproduserende øyceller fra organdonorer, sier forskeren. Noen har vært insulinfrie i opptil 20 år, mens andre klarer seg med mindre insulin enn før. 

– Ny fremgangsmåte

– Studien er svært interessant fordi det de siste årene har kommet mange nyheter om muligheten for å finne en kur ved hjelp av stamceller som er differensiert til å produsere insulin, sier Scholz.

Forskerne har gjort flere ting som er ganske nytt. De bruker pasientens egne celler og bruker en alternativ metode for å reprogrammere pasientens egne celler om til stamceller. 

Forskerne har også satt inn celler i en magemuskel istedenfor i leveren, som er vanligst. Det er for å kunne følge bedre med på cellene, og eventuelt ta de ut igjen, ifølge Nature. 

– Det er i seg selv en nyhet at de prøver seg på magemuskel. Men det skal sies at man i 25 år har prøvd ulike steder for transplantasjon av øyceller fra organdonor, for å finne et alternativ til lever, sier Scholz.

En av årsakene til at man har ønsket å finne alternative steder, er at man vet at en del øycellene dør i en akutt betennelsesreaksjon når de kommer i kontakt med blodet i leveren. 

Ingen selvfølge at egne celler er best 

Hanne Scholz sier at ett år er for kort tid til å si at pasienten i den nye studien er «kurert».

Vil insulinproduserende celler dyrket fra egen kropp gjøre at man slipper immundempende medisiner? 

Scholz peker på at den nye studien ikke kan si noe om det. 

Kvinnen i den nye studien gikk nemlig på immundempende medisiner fra før. Det er fordi hun tidligere var levertransplantert.

– De får derfor ikke testet om de nye cellene blir avstøtt eller ikke, sier Scholz. 

– Dette er veldig synd fra et vitenskapelig synspunkt og ville kunne gitt mye ny informasjon.

Hun forteller at det er gjort studier som tyder på at selv dyrkede celler fra egen kropp, kan oppfattes som fremmed. 

– Noen data viser at de modifiseres så mye på utsiden at immunsystemet ikke oppfatter dem som sine egne. Det finnes antigener der som trigger immunsystemet, slik at de blir angrepet.

I tillegg, fordi type 1 diabetes er en autoimmun sykdom, kan de nye insulinproduserende cellene teoretisk sett også bli angrepet av immunsystemet hos pasientene. 

Kritisk til valg av pasient 

Scholz synes videre det er kritikkverdig at forskerne har valgt en pasient som allerede bruker immundempende medisiner på grunn av sin levertransplantasjon.

 Om forskerne finner at de nye cellene oppfører seg rart, mangler de en sikkerhetsventil. De har ikke mulighet å stoppe immundempende medisiner, og slik la cellene gå til grunne, uten at pasienten vil avstøte leveren sin.

– Det man er redd for, er at noen av cellene er umodne og kan omdannes til teratomer, sier Scholz. 

Teratom er en svulst som består av forskjellig typer vev. 

Ser det som framtiden  

Scholz synes absolutt det ville vært positivt om man kan bruke stamceller som en behandling for type 1 diabetes. 

– Jeg ser dette som en fremtid. Om den løsningen som de presenterer her er endelig, er alt for tidlig å si. Men det vil bli svært interessant å følge med på.

Referanse: 

Shusen Wang, m. fl.: «Transplantation of chemically induced pluripotent stem-cell-derived islets under abdominal anterior rectus sheath in a type 1 diabetes patient», Cell, 25. september 2024. 

Opptatt av helse, psykologi og kropp?

Mat hjernen med nyheter fra forskning.no om sykdommer, psykologi, kosthold, sex, trening og andre av kroppens mysterier.

Meld meg på nyhetsbrev