Type 1-diabetes er en insulin-mangel-tilstand, og kroppen må få tilført insulin for at vi skal overleve. Det vanligste er å injisere insulin med penn eller via en insulinpumpe. (Foto: Microstock)
Diabetes er dødeligere for fattige
Personer med type 1-diabetes har nesten tre ganger større risiko for å få hjerteinfarkt og dø hvis de har dårlig inntekt og lav utdannelse.
I dag har rundt 200 000 nordmenn diabetes, og ifølge Diabetesforbundet ligger vi i verdenstoppen når det gjelder barn med type 1-diabetes.
En ny svensk studie viser at type 1-diabetikere med lav inntekt og utdannelse, har to til tre ganger høyere risiko for å få hjerteinfarkt, slag og dø. Personer med lav inntekt har 70 prosent høyere risiko for å utvikle hjertesvikt sammenlignet med personer med høy sosioøkonomisk status.
– Forskjellene kan ikke forklares ut fra tradisjonelle risikofaktorer eller andre demografiske variabler. Det innebærer at sosioøkonomiske faktorer faktisk kan utgjøre en større helserisiko enn tradisjonelle risikofaktorer, og leder i tur til at de konvensjonelle kontrollene helsevesenet gjør i dag ikke identifiserer alle høyrisikopasienter, sier Araz Rawshani. Han står bak studien, som også er del av hans doktorgrad.
– Tankevekkende resultater
Jostein Holmen, professor i samfunnsmedisin ved NTNU, synes de sosioøkonomiske helseforskjellene som den svenske studien viser er tankevekkende.
– I befolkningsstudier som Helseundersøkelsen i Nord-Trøndelag (HUNT), som jeg har erfaring fra, ser vi sosioøkonomiske helseforskjeller på nesten alt vi studerer. Derfor er det neppe overraskende at det også gjelder for type 1-diabetes. Den økte risikoen diabetikere med lav sosioøkonomisk status har for å få hjerteproblemer og dø, synes jeg likevel er veldig stor, sier han.
Ifølge studien har man en markant høyere risiko for å få hjerteinfarkt og slag ved type 1-diabetes hvis man er mann, skilt, singel eller enkemann.
– Eksempelvis er det farligere for diabetikere å ha dårlig inntekt enn å røyke. Lav inntekt øker dødsrisikoen tre ganger, mens røyking gjør risikoen 1,5 ganger større, forteller Rawshani.
Innvandrere tidligere diabetikere
Et annet resultat fra Rawshanis studier er at ikke-europeiske innvandrere utvikler type 2-diabetes, såkalt aldersdiabetes, ti til 15 år før personer som er født i Sverige.
– De får også hjerteinfarkt og slag like mye tidligere og har dobbelt så stor risiko for å få nyreskader som følge av diabetesen, sier Rawshani.
Studien viser også at det er etniske forskjeller i risikoen for å utvikle hjertesvikt ved type 2-diabetes. Personer fra Sør-Asia har økt risiko sammenlignet med dem som er født i Sverige. Også folk fra Sør-Amerika har lavere risiko.
Gir dårlig livsforhold
– Det å ha diabetes, særlig type 1, krever omfattende egenpleie, endret livsførsel og sosiale og økonomiske ressurser. Det er en sykdom som generelt kan håndteres bedre med utdannelse, sier Rawshani.
Han og Holmen er enig i at det kan være flere grunner til at lav sosioøkonomisk status gir diabetikere så stor helserisiko.
– Det er ikke nødvendigvis diabetesen i seg selv som tar livet av disse menneskene, men heller faktorer i livet deres som gjør at de mestrer sykdommen dårligere. Det kan være vanskeligere for dem å ta til seg helseinformasjon og å etterleve legens råd om kost, fysisk aktivitet og medikamentell behandling. Disse menneskene synes kanskje heller ikke det er så lett å foreta regelmessige egenkontroller, noe som er særlig viktig for diabetikere, eller å gå til regelmessig legekontroll, sier Holmen.
Han påpeker at fremmedkulturelle innvandrere ofte har særlige utfordringer, blant annet med språk og kultur.
– I tillegg har de kanskje lav utdanning og lav inntekt.
Rawshani sier at det å ha høy sosioøkonomisk status umiddelbart gir muligheter, blant annet for å betale for helsefremmende aktiviteter.
– Ingen gode virkemidler
Holmen forteller at de sosioøkonomiske helseforskjellene i Norge også ser ut til å øke.
– Dette er kanskje den aller største folkehelseutfordringen vi står overfor i årene som kommer, sier han.
Ifølge Holmen finnes det ikke nok gode virkemidler i Norge til å motvirke de økende helseforskjellene.
– Jeg mener at politikerne er alt for lite opptatt av dette.
Referanse:
Araz Rawshani, Socioekonomiska aspekter av diabetes och kardiovaskulär sjukdom, doktoravhandling, Sahlgrenska akademin, juni 2015
