Med moderne analysemetoder av blodsukkermålinger tidlig i svangerskapet, kan forskere bedre forutse hvilke kvinner som vil utvikle svangerskapsdiabetes.
De fleste friske gravide utvikler en viss insulinresistens i løpet av svangerskapet. Dette gir høye blodsukkerverdier, spesielt etter måltider.
Noen får så høye blodsukkerverdier at de ender opp med en svangerskapsdiabetesdiagnose. Høye blodsukkerverdier gjennom svangerskapet gjør at den gravide og barnet er mer utsatt for komplikasjoner, både på kort og lang sikt.
Forskning har vist at sammenhengene mellom høyt blodsukkernivå og negative helseeffekter ikke bare gjelder kvinner med en diabetesdiagnose, men at økte blodsukkerverdier også innen normalområdet oftere gir uheldige effekter for mor og barn.
Måling av blodsukker
Blodsukkermåling kan gjøres ved en enkel blodprøve med stikk i fingeren. Blodsukkernivået påvirkes av spising og drikking, og derfor gjøres oftest målingen om morgenen før personen har spist eller drukket.
Det målte blodsukkernivået kalles da «fastende glukose». For å måle hvordan blodsukkeret påvirkes av matinntak, kan man gjennomføre en oral glukosetoleransetest (OGTT).
Her gir man sukker oppløst i vann, og måler så blodsukkeret gjentatte ganger i 2-3 timer. Disse målingene gir en blodsukkerkurve (glukosekurve).
– Kan gi ny innsikt i diabetes
I en fersk studie har Kathrine Frey Frøslie og kolleger ved Avdeling for Biostatistikk ved Universitetet i Oslo og Nasjonal kompetansetjeneste for kvinnehelse brukt statistiske analysemetoder utviklet for å analysere kurveforløp for glukosekurver, såkalt funksjonell data-analyse.
Forskerne analyserte data fra en oral glukosetoleransetest (OGTT) tidlig i svangerskapet fra nesten 1000 friske, gravide kvinner.
Resultatene kan brukes til å bedre forutsi hvilke kvinner som kommer til å utvikle svangerskapsdiabetes senere i svangerskapet, sammenlignet med de tradisjonelle og vanligste analysemetodene: fastende verdi, 2-timers verdi fra OGTT, og arealet under OGTT-kurven.
Analysene viste også at av disse tre størrelsene, var det arealet under kurven som inneholdt mest informasjon.
(Illustrasjonsfoto: www.colourbox.no)
– Til tross for den overveldende interessen for feltet, er det knapt noen som formelt har studert informasjonen som ligger i kurveforløpet til glukosekurver.
– Vi håper å kunne knytte disse resultatene tettere opp mot de to hovedmekanismene i diabetesutvikling, nemlig insulinresistens og betacelle-svikt, sier Frøslie.
