Høyt blodtrykk, fedme og diabetes var mest utbredt blant alvorlig syke med korona på sykehus i New York.
Høyt blodtrykk, fedme og diabetes var mest utbredt blant alvorlig syke med korona på sykehus i New York.

Amerikansk studie: De fleste alvorlige koronasyke har høyt blodtrykk, fedme eller diabetes

De fleste som blir alvorlig syke av covid-19, har underliggende sykdom. Høyt blodtrykk, fedme og diabetes var mest utbredt, viser en studie fra New York. I Norge har åtte av ti alvorlig koronasyke en kronisk sykdom.

I USA har 50 000 personer dødd av koronaviruset i skrivende stund. New York er hardest rammet, med over 30 prosent av de smittede.

Nå har den første studien fra USA kommet om de som ble hardest rammet.

En høy andel av de som ble innlagt for alvorlige pusteproblemer på grunn av koronasykdom, hadde en eller flere kroniske sykdommer fra før, viser studien.

Det viser forskernes kartlegging av helsejournalene til 5700 pasienter som ble innlagt ved 12 sykehus i New York, mellom 1. mars og 4. april.

Seks av ti hadde høyt blodtrykk

Høyt blodtrykk, diabetes og fedme var mest utbredt blant de som ble alvorlig syke.

Over 3000 av de innlagte hadde høyt blodtrykk. Dette utgjorde 57 prosent av pasientene.

Som en god nummer to kom fedme, med 42 prosent. Og 34 prosent led av diabetes, ifølge studien.

Mange hadde en kombinasjon av disse sykdommene.

Menn rammes hardere

Pasientene var mellom 52 og 75 år, med en median-alder på 63 år.

66 prosent av de som ble innlagt på intensivavdeling, var menn.

- Eldre, menn og de med underliggende sykdommer som høyt blodtrykk og/eller diabetes, var overrepresentert. Det er samme mønster som vi har sett rapportert fra Kina, skriver forskerne i studien.

De vanligste risikofaktorene i Norge

  • Hjertesykdom: 36 prosent
  • Diabetes: 20 prosent
  • Fedme: 17 prosent
  • Astma: 14 prosent
  • Nedsatt immunforsvar: 8 prosent
  • Kronisk lungesykdom: 8 prosent

Kilde: ukesrapporten fra FHI.

Blant de som døde, var det flere med diabetes som var innlagt på intensivavdeling eller i respirator, enn som ikke hadde det.

Av de som døde og hadde høyt blodtrykk, var det omvendt.

Studien ble nylig publisert i tidsskriftet JAMA.

Norge: Åtte av ti hadde minst en sykdom fra før

79 prosent av alle som har dødd med bekreftet koronasmitte hadde minst én underliggende kronisk sykdom, viser den siste ukesrapporten til Folkehelseinstituttet.

Det fins ennå ikke noe register i Norge som viser hvilke sykdommer de har hatt.

Ifølge Norsk intensivregister har 68 prosent av de som er eller har vært innlagt på intensivavdeling i Norge, hatt minst en risikofaktor.

Åtte prosent hadde ingen kronisk sykdom

Kun 8 prosent av de døde, som hadde bekreftet koronasmitte, var registrert uten noen annen underliggende kronisk sykdom. Alle disse var over 60 år, skriver FHI i sin rapport fra 20. april.

For de resterende 13 prosentene kjenner ikke helsemyndighetene til om det var noen underliggende sykdom.

Dag Jacobsen, avdelingsleder for akuttmedisinsk avdeling på Ullevål sykehus, mener likevel ikke man kan si at epidemien ikke er en trussel mot den friske delen av befolkningen.

– Nei, det er for tidlig å si. Dette viruset gjør et eller annet med immunforsvaret vårt som vi ikke vet ennå, det er skummelt, sier han til NRK.

Ingen under 20 år døde

De amerikanske forskerne har også analysert hvilken behandling pasientene fikk. Dette gjaldt bare de 2634 pasientene som enten var utskrevet eller var døde da studien ble avsluttet.

I Norsk Intensivregister er følgende definert som risikofaktorer:

Kreft, nedsatt immunforsvar, diabetes, hjertesykdom, fedme (KMI>30), astma, kronisk lungesykdom, nyresykdom, leversykdom, nevrologisk/nevromuskulær sykdom, graviditet, røyker.

(Kilde: FHIs ukesrapport om Covid-19 21. april)

Ved innleggelsen hadde 30 prosent feber, 17 prosent var veldig kortpustet og 28 prosent fikk oksygen-behandling.

553 personer i studien døde. Det utgjør hele 21 prosent av denne gruppen.

Dødeligheten var større blant menn i alle aldersgrupper.

Ingen under 20 år var blant de døde.

88 prosent i respirator døde

Av disse ble 373 pasienter behandlet ved intensivavdeling, som utgjør 14 prosent. De var 68 år i medianalder, og to av tre var menn.

320 av disse ble lagt i respirator, som tilsvarer 12 prosent. Hele 88 prosent av de som ble lagt i respirator, døde.

- Men dette betyr ikke at respiratorer forårsaker skade. Pasienter som blir lagt i respirator har typisk mer alvorlig sykdom og har derfor større risiko for å dø, sier professor Karina Davidson til livescience.com.

Hun er en av forskerne bak studien, og jobber ved Feinstein Institutes for Medical Research at Northwell Health.

Bare 29 har dødd på intensiven i Norge

I Norge er andelen som dør av de som ligger i respirator, mye lavere.

Ifølge FHIs ukerapport om covid-19, er bare 26 døde av 100 pasienter som har vært lagt i respirator i Norge.

Fredag 24. April meldte FHI at det totalt er 206 personer med påvist covid-19 som har vært innlagt i intensivenhet. Av disse er 56 fortsatt inneliggende.

Gjennomsnittsalderen for disse pasientene er 62 år, og 75 prosent er menn.

Det er registrert 29 dødsfall i denne gruppen, melder FHI i sin dagsrapport om covid-19.

Ikke alle som blir lagt på intensivhenhet blir lagt i respirator, mange får mindre inngripende pustemaske.

Flere med diabetes får nyresvikt

Nyresvikt rammet 81 amerikanske pasienter og de måtte ha dialyse. Av disse var pasienter med diabetes overrepresentert.

I tillegg var 3066 pasienter fortsatt innlagt da studien ble avsluttet.

Northwell Health er det største akademiske helseforetaket i New York, og betjener 11 millioner innbyggere i blant annet Long Island og New York City.

Forskerne gjør oppmerksom på at studien har flere svakheter. En av dem er at tilstanden til pasientene som fortsatt lå innlagt da studien ble avsluttet, ikke er med.

I tillegg har ikke forskerne kontrollert for etnisitet og sosioøkonomisk status.

Referanse:

S. Richardson mf: Presenting Characteristics, Comorbidities and Outcomes Among 5700 Patients Hospitalized With COVID-19 in the New York City Area. JAMA. 22. april 2020. doi:10.1001/jama.2020.6775

Powered by Labrador CMS