Jogging er et alternativ for å minske risikoen for diabetes 2 betraktelig, men også ulike former for aktivitet og styrketrening vil monne. (Illustrasjonsfoto: Colourbox)
Så lite trening må til for å forebygge diabetes 2
Amerikanere kan regne med å leve lenger om de trener seg opp til norsk kondis. Nordmenn kan også unngå store plager med bare litt mer trening – mens begge landene kan spare milliarder på færre med diabetes 2.
En ny studie av 1,7 millioner mennesker i USA, Skandinavia og Japan, inkludert 40 000 diabetestilfeller, viser hvor lite som skal til for å bedre helsa:
Hvis en middels amerikaner, som generelt er i dårlig form, beveger seg nok til å komme i samme form som en middels nordmann, vil hvert femte tilfelle av diabetes 2 over dammen aldri bli noe av.
Vi nordmenn kan kutte våre diabetes 2-tilfeller tilsvarende om vi også bare beveger oss litt mer.
Trener litt, lever lenger
– Fysisk aktivitet betyr enormt mye for å bremse sykdommen, sier Jacob Tarp, forsker ved Norges idrettshøgskole (NIH). Han er av de fire norske forskerne som står bak den store tallstudien som nylig er publisert i fagtidsskriftet Diabetologia.
Ifølge idrettsforsker Jacob Tarp skal det bare litt fysisk aktivitet til for at formen blir såpass at det faktisk monner. (Foto: Norges idrettshøgskole)
Forskerne har undersøkt informasjon fra en rekke andre studier på området. Analysen slår fast at økt form og redusert diabetes-risiko følger hverandre lineært:
Om middelaldrende amerikanere (40-59 år) øker kondisjonen sin med ti prosent, vil man kutte diabetestilfellene med åtte prosent.
Øker du formen (målt ved surstoffopptak) med 20 prosent, kuttes diabetes-faren med 16 prosent.
Øker du formen med 25 prosent, tilsvarende forskjellen mellom gjennomsnitts-amerikaneren og -nordmannen, kuttes diabetes-risikoen med 20 prosent.
– Man kan regne med samme forbedring hos nordmenn, selv om utgangspunktet her er bedre. Bedre form betyr svært mye for å stagge sykdommen, og dermed også for å holde deg lenger i live, sier Tarp.
Sparer store lidelser og milliarder av kroner
Siden diabetes 2 er så utbredt, har også samfunnet enormt å spare på om færre blir syke.
I USA koster diabetes over 300 milliarder dollar i året. Og utbredelsen øker; utgiftene økte med 26 prosent bare fra 2012 til 2017.
Koster enormt – fantastisk mulighet
Både Jacob Tarp og Diabetesforbundet mener det er svært mye å hente også for nordmenn, om vi øker formen tilsvarende som i eksempelet med amerikanerne.
– Samfunnet kan spare flere hundre millioner kroner årlig. Særlig om folk unngår å pådra seg svært kostbare komplikasjoner, er det svært mye å hente, sier generalsekretær i Diabetesforbundet, Bjørnar Allgot.
I tillegg kommer store personlige lidelser og at færre vil miste sine kjære altfor tidlig.
– Det vil være fantastisk om man kan redusere antallet nye tilfeller så mye med så enkle midler. Det gjelder bare å få det til, sier Allgot.
Styrketrening med ungene
Det er ikke bare kondisjonstrening som hjelper mot diabetes. Jevnlig styrketrening i treningsstudio forebygger også sykdommen.
Annonse
– Man kan også trene styrke ved å løfte eller flytte på tunge ting. Regelmessig, vill lek med barn er én morsom mulighet, sier Jacob Tarp.
Han sier dette er ny kunnskap. Det er første gang noen har gått systematisk igjennom flere slike studier, og konklusjonen er helt klar, selv om tallene er mer usikre enn med kondisjonen.
– Ikke alle liker kondistrening. Alt tyder på at man får svært mye igjen for å trene styrke eller aller helst kombinere trening av det og styrke.
Også elsykkel funker
Ifølge Tarp skal det svært lite til for å bedre formen så det faktisk monner. Og de som er i dårligst form har mest å hente.
Det betyr at slappe amerikanere bare trenger å løfte formen svært lite for å forbedre den med ti prosent. For nordmenn er ti prosent et litt større løft, men det vil gi tilsvarende gevinst.
– Man trenger heller ikke trene. Det hjelper godt å gå litt mer eller å bruke sykkel til jobb. Selv elsykkel hjelper, i hvert fall for å komme i gang, sier Tarp.
En helt fersk studie fra København viser at overvektige, med en BMI på 25-30, som syklet daglig til jobb, forbedret formen like mye som en tilsvarende gruppe som trente hardt på treningssenter fem ganger i uka. Syklistene brukte imidlertid ikke elsykkel.
– Beveger man seg i hvert fall tre halvtimer i uka med moderat intensitet, hjelper det veldig. Det tilsvarer å gå litt fort, og det bør de aller fleste klare, særlig hvis de vet om gevinsten, mener han. Om man også løper litt underveis, vil formen øke enda mer.
– Og om dette virker slitsomt, kan man bare begynne forsiktig. Ambisjonene kan økes etter hvert, sier idrettsforskeren.
· Bare i Norge lever trolig rundt 300.000 med diabetes 2. De fleste som rammes er i alderen 50-70 år; blant folk i 80-årene lever én av ni med sykdommen.
· Diabetes 2, som tidligere ofte ble kalt alderdomsdiabetes, skyldes gjerne en kombinasjon av arv, overvekt, dårlig kosthold og lite mosjon.
· Diabetes 2 utvikles oftest langsomt og med alderen, og lidelsen kan gi en rekke plager, fra trøtthet og nedstemthet til alvorlige komplikasjoner som nyresvikt, blindhet, amputasjoner eller til og med tidlig død.
Diabetes i Norge
· De siste 20 årene er antallet nye tilfeller av diabetes 2 doblet. Utgiftene har økt tilsvarende.
· Diabetes 1 og 2 koster det norske samfunnet 4-7 milliarder kroner årlig.
· Hvis en diabetiker får komplikasjoner, blir samfunnskostnaden omkring 25 ganger så store.
· 12.000 «nye» personer utvikler diabetes 2 hvert år, bare i Norge. Færre nye tilfeller de siste årene, skyldes trolig ny norm for diagnostisering.
· Stadig yngre personer rammes. Før fikk eldre diabetes 2, nå er det vanlig at 20-30-åringer rammes. De lever lenger med sykdommen, dermed øker faren for komplikasjoner.
