Denne artikkelen er produsert og finansiert av Norges idrettshøgskole - les mer.

Overvekt gjør deg mer utsatt for diabetes. Mer «fart på fettet» får selve fettet til å fungere bedre, viser en studie på mus fra USA
Overvekt gjør deg mer utsatt for diabetes. Mer «fart på fettet» får selve fettet til å fungere bedre, viser en studie på mus fra USA

Mus hjelper diabetikere: Fettet blir friskere med trening

Trening får fettcellene til å oppføre seg bedre. Det stagger diabetes.

Publisert

Det viser en ny amerikansk studie på mus, som bruker data fra tester ved Norges idrettshøgskole.

Funnene bringer diabetesforskningen så mye mer enn et musesteg videre. De kan få stor betydning, ikke minst fordi svært mange rammes av diabetes 2. Bare i Norge lever trolig rundt 300 000 personer med diabetes 2.

Diabetes 2 skyldes gjerne en kombinasjon av arv, overvekt, dårlig kosthold og lite mosjon.

Fett og overvekt er altså avgjørende for risikoen for å utvikle diabetes. Dette henger sammen med at insulin- og sukkerbalansen i kroppen er i ulage.

Setter fart på fettet

Men nå viser altså en ny studie fra USA at fettvev i seg selv er viktig.

Studien, som bygger på lærdom fra Norges idrettshøgskole, viser blant annet at de såkalte østrogenreseptorene i fettvevet er med å regulere insulinfølsomheten.

Sagt litt mer hverdagslig innebærer det at tilstanden på fettet i kroppen din er viktig:

  • For å forbrenne sukker eller det forskerne kaller glukose.
  • For å redusere fettmengden i kroppen din og dermed også ...
  • ... for å redusere risikoen for diabetes

For å få det til må du sette «fart på fettet». Fysisk aktivitet hjelper.

At fysisk aktivitet er sunt, er godt kjent, men at det også påvirker fettvevet som så igjen påvirker så mye annet, er nytt.

Jørgen Jensen er professor i idrettsbiologi på NIH. Han koordinerte testene som ble gjort i 2013 i forbindelse med studien.
Jørgen Jensen er professor i idrettsbiologi på NIH. Han koordinerte testene som ble gjort i 2013 i forbindelse med studien.

Trente følsom balanse

Grunnlaget for musestudien fra USA ble altså lagt i Norge, i 2013. Da fikk to bachelor-studenter, Kristoffer Kolnes og Daniel Tangen, ansvar for å lage et styrketreningsprogram til en større studie.

26 middelaldrende menn, hvor halvparten av dem var overvektige og med dårlig regulert sukkerbalanse, ble fotfulgt gjennom 12 uker med trening fire ganger i uka.

Som overvektige hadde de en såkalt kroppsmasseindeks (KMI eller BMI) på over 25. En person på for eksempel 175 cm som veier 80 kilo, har en BMI på 26. En som veier 90 kilo, har en BMI på drøyt 29.

Samtlige fikk gjennom treningen bedre oksygenopptak, styrke og – det viktigste: bedre insulinfølsomhet.

Det betyr at insulinet i kroppen, som skal holde blodsukkeret i balanse, virker som det skal. Uten denne balansen kan man pådra seg en rekke alvorlige plager og lidelser, som diabetes 2.

Etter de tolv ukene med trening ble de frivillige målt og testet. Det ble tatt små vevsprøver fra muskler og fettvev, det ble målt mengde muskler og fettvev og sjekket såkalt RNA.

Med dette enorme datamaterialet, som blant annet inkluderte utskrift fra 12 000 gener fra hver vevsprøve, ble det altså mulig å se hvordan ulike gener påvirker for eksempel maksimalt oksygenopptak som i praksis er det samme som kondisjon, og altså insulinfølsomhet som altså er viktig for god helse.

Diabetes 2

  • Bare i Norge lever trolig rundt 300 000 med diabetes 2. De fleste som rammes er i alderen 50–70 år. Blant folk i 80-årene lever én av ni med sykdommen.
  • Diabetes 2, som tidligere ofte ble kalt alderdomsdiabetes, skyldes gjerne en kombinasjon av arv, overvekt, dårlig kosthold og lite mosjon.
  • Diabetes 2 utvikles oftest langsomt og med alderen, og lidelsen kan gi en rekke plager, fra trøtthet og nedstemthet til alvorlige komplikasjoner som nyresvikt, blindhet, amputasjoner eller til og med tidlig død.

Viktig kvinnehormon hos menn

Og dette har nå fagfolk i USA fått god nytte av. Professor Andrea Hevener og noen kolleger ved UCLA-universitet i California har brukt dataene i et stort forsøk med mus.

De har slått fast at såkalte østrogenreseptorer er viktige for både insulinfølsomheten og forbrenningen.

Østrogen er det kvinnelige kjønnshormonet som også menn har litt av. Og det påvirker fettvevet. Og forbrenning er viktig for hvor mye fett du har på kroppen.

Sammenhengene er kompliserte, men det betyr i sin tur at:

  • Fettvev er med å styre forbrenning og dermed både helse og vekt.
  • Trening påvirker fettvevet så insulinfølsomheten og blodsukkerbalansen blir bedre, og fettmassen blir mindre.
  • Friskere fettvev demper risikoen for diabetes 2.

Viktig mot diabetes

Musestudien har altså avdekket flere nye mekanismer som kan bli svært viktige for å stagge diabetes. Og når man finner slike sammenhenger eller mekanismer, kan man også lete etter måter å justere dem.

– Det betyr at man ikke bare nødvendigvis må trene seg friskere, men at man også kan lete etter andre måter å påvirke prosessene i kroppen på og finne medisinsk behandling for de som ikke trener, sier professor Jørgen Jensen. Det var han som i sin tid koordinerte studien hvor de to studentene deltok.

Han tror også mange vil ha glede av å vite mer om hva som skjer når man trener.

Ved å forstå hva som skjer med fettet i kroppen, kan forskerne finne medisinsk behandling for de som ikke trener.
Ved å forstå hva som skjer med fettet i kroppen, kan forskerne finne medisinsk behandling for de som ikke trener.

Ikke overrasket

– Det fantes få gode treningsstudier på insulinresistens, og dette var en omfattende studie hvor vi fant ut mye nytt, sier en av studentene som var med på den opprinnelige undersøkelsen, Daniel Tangen. Han er i dag trener for damelandslaget i alpint.

Han skrev masteroppgaven sin på NIH på grunnlag av studien, om styrke og utholdenhet og sammenliknet normalvektige med overvektige med insulinresistens.

– Jevnlig trening er utrolig viktig for folk med diabetes 2, sier han.

Den andre studenten, Kristoffer Kolnes, er midtveis i en doktorgrad ved Syddansk Universitet i Odense, om nettopp fettceller og diabetes.

Daniel Tangen er i dag trener for damelandslaget i alpint. Som masterstudent på NIH var han med å gjennomføre studien i 2013.
Daniel Tangen er i dag trener for damelandslaget i alpint. Som masterstudent på NIH var han med å gjennomføre studien i 2013.

Fikk sunnere fett

Hvordan det gikk med deltakerne i treningsprogrammet? De gikk ikke ned i vekt, selv om de gjennomsnittlig mistet to–tre kilo fettmasse. Mer muskler veide talt opp for det.

Men fettet som var igjen, fungerte bedre. Blant annet avgir slikt godt fettvev leptin, et hormon som er med å styre sult.

– Uten leptin vil man være sulten hele tiden, og det vil jo fort gå galt, sier Jensen.

– Fettvev snakker altså med andre typer vev, og jo friskere fettvevet blir, som når man trener, jo riktigere beskjeder gir det fra seg.

I tillegg til at de kom i bedre form, kom altså deltakerne også ut med sunnere fettvev enn da de startet.

Referanser:

Zhenqi Zhou mfl.: Estrogen receptor α controls metabolism in white and brown adipocytes by regulating Polg1 and mitochondrial remodeling. Science Translational Medicine, 2020. Sammendrag. DOI: 10.1126/scitranslmed.aax8096

Torgrim Mikal Langleite mfl.: Insulin sensitivity, body composition and adipose depots following 12 w combined endurance and strength training in dysglycemic and normoglycemic sedentary men. The Journal of Metabolic Diseases, 2016. Sammendrag. Doi.org/10.1080/13813455.2016.1202985

Diabetes i Norge

  • De siste 20 årene er antallet nye tilfeller av diabetes 2 doblet. Utgiftene har økt tilsvarende.
  • Diabetes 1 og 2 koster det norske samfunnet 4–7 milliarder kroner årlig.
  • Hvis en diabetiker får komplikasjoner, blir samfunnskostnaden omkring 25 ganger så store.
  • 12 000 nye personer utvikler diabetes 2 hvert år, bare i Norge. Færre nye tilfeller de siste årene, skyldes trolig ny norm for diagnostisering.
  • Stadig yngre personer rammes. Før fikk eldre diabetes 2, nå er det vanlig at 20 til 30-åringer rammes. De lever lenger med sykdommen, dermed øker faren for komplikasjoner.

Kilde: Tall fra Diabetesforbundet, april 2019

Om 2013-studien

  • Studien fra NIH er en del av studien MyoGlu
  • NIH gjennomførte treningsprogrammer innen styrke og utholdenhet og testet deltakerne før og etter.
  • NIH tok også biopsier av fettvev og muskulatur og analyserte en rekke ulike typer data etterpå.
  • Oslo universitetssykehus gjennomførte også en rekke tester, inkludert RNA-sekvensering, MR-scanninger og hormonanalyser.
  • Til sammen skapte dette en omfattende database med informasjon som forskere fortsatt kan koble og høste data fra.