Denne artikkelen er produsert og finansiert av UiT Norges arktiske universitet - les mer.

Over 460 millioner mennesker i verden har diabetes. I tillegg står mange i fare for å utvikle sykdommen.

Dobbelt så mange tromsøværinger har diabetes i dag som for 20 år siden

Forskerne følger med på hvordan diabetes utvikler seg blant folk.

ver hele verden er det observert en drastisk økning i diabetes de siste tiår, og det er viktig å følge med utviklingen i Norge.

– Gjennom de siste 20 årene ser vi en dobling i andelen som har diabetes, samtidig som færre lever med uoppdaget diabetes, sier Petja Langholz, stipendiat ved UiT Norges arktiske universitet.

Forskerne har undersøkt forekomsten av diabetes hos over 27 000 kvinner og menn som har deltatt i Tromsøundersøkelsen fra 1994 og frem til 2016.

Forskerne har ikke kunnet skille mellom diabetestypene 1 og 2 da studien baserer seg på selvrapportert diabetes: «Har du diabetes?» og medisinbruk fra spørreskjema, i tillegg til blodprøver. Dermed er alle med diabetes i samme gruppe.

– Gjennom de siste 20 årene ser vi en dobling i andelen som har diabetes, samtidig som færre lever med uoppdaget diabetes, sier Petja Langholz.

Flere oppdager diabetes

– Deltakere har blitt spurt om de har diabetes, og vi har målt langtidsblodsukker. Det kan fortelle oss om de har diabetes eller ikke. Dermed kan vi også undersøke hvor mange som har uoppdaget diabetes. Det vil si at blodprøven viser diabetes, men de vet det ikke selv, sier Langholz.

Hun er en av forfatterne av studien som nylig er publisert i det vitenskapelige tidsskriftet BMJ Open.

Langtidsblodsukker viser hva blodsukkerverdiene har vært siste 6–8 uker og kan si hvordan du har det over tid med din diabetes – eller om du har diabetes i det hele tatt.

Resultater fra studien viser at diabetesforekomsten har doblet seg i befolkningen i løpet av de siste 20 årene, fra 2,4 prosent i 1994 til 5,1 prosent i 2016.

Samtidig sank andelen med uoppdaget diabetes fra 34 til 21 prosent. Det vil si at en mindre andel enn før lever med uoppdaget diabetes.

Flere blir overvektig

Videre ser vi at bare halvparten av pasientene som har diabetes, kommer i mål med behandlingen. Det vil si at halvparten har høyere langtidsblodsukker enn ønskelig, sier Langholz.

Det er fra tidligere kjent at cirka 90 prosent av pasientene med diabetes har diabetes type-2, som er nær knyttet til overvekt, usunt kosthold og fysisk inaktivitet.

– Når vi også studerte utviklingen i risikofaktorer som overvekt, høyt blodtrykk og høyt kolesterol, fant vi at pasienter med diabetes, som forventet, hadde en mindre gunstig risikoprofil. De hadde også en høyere forekomst av såkalt metabolsk syndrom som er en samling av flere risikofaktorer, enn deltakere uten diabetes, sier Langholz.

Samtidig fant forskerne at overvekt rundt midjen økte kraftig over tid både hos deltakere med og uten diabetes, noe som de finner bekymringsfullt da magefettet er en risikofaktor for diabetes.

Saken er oppdatert 2. mai klokken 1500.

Diabetes

  • Diabetes er ikke én, men flere kroniske sykdommer som har til felles at kroppen mangler hormonet insulin. Kroppen trenger insulin for å omdanne sukker til energi.
  • Diabetes gjør deg ofte avhengig av å ta medisiner daglig.
  • Dersom sykdommen ikke behandles godt nok, kan diabetes i noen tilfeller føre til blindhet, kroniske sår, amputasjoner og hjerteinfarkt.
  • Hovedtypene er diabetes type 1 og diabetes type 2.
  • Type 1 kan ikke forebygges, og kan oppstå både hos barn og voksne.
  • For diabetes type 2 er arv, overvekt og for lite aktivitet risikofaktorer. Type 2 kan forebygges med sunne levevaner.

Blodsukker

Blodsukker er innholdet av sukker i blodet vårt, og kommer fra maten vi spiser. Høyt blodsukker over tid er skadelig. Langtidsblodsukker viser hva blodsukkerverdiene har vært siste 6–8 uker og kan si hvordan du har det over tid med din diabetes – eller om du har diabetes i det hele tatt.

Referanse:

Petja Lyn Langholz mfl.: Trends in known and undiagnosed diabetes, HbA1c levels, cardiometabolic risk factors and diabetes treatment target achievement in repeated cross-sectional surveys: the population-based Tromsø Study 1994–2016. Epidemiology, 2021. Doi:10.1136/ bmjopen-2020-041846

Powered by Labrador CMS