Denne artikkelen er produsert og finansiert av Universitetet i Oslo - les mer.

Professor Jerome Ruzzin og stipendiat Sophie E. Bresson ved Avdeling for molekylærmedisin på Universitetet i Oslo jobber med celleforsøk.
Professor Jerome Ruzzin og stipendiat Sophie E. Bresson ved Avdeling for molekylærmedisin på Universitetet i Oslo jobber med celleforsøk.

Miljøgifter kan bidra til at du får diabetes type 1

Miljøgifter du får i deg bidrar trolig til at noen får type 1-diabetes. Veldig lave konsentrasjoner av dem kan gjøre at celler lager mindre insulin.

Omkring 400 barn og unge får påvist type 1-diabetes hvert år i Norge. Det har vært en dobling i antall nye tilfeller blant barn og unge siden 1970-årene. Også voksne får diagnosen. Denne typen diabetes skyldes ikke levevanene dine.

Diabetes type 1 er en autoimmun sykdom hvor cellene som produserer insulin blir ødelagt. Disse cellene holder til inne i bukspyttkjertelen og kalles beta-celler. Årsaken er som oftest at kroppens forsvarssystem feilaktig tror at cellene som produserer insulin er fremmede, og ødelegger dem.

Forskerne har ikke vært helt sikre på hva det er som utløser diabetes type 1. Kan det være arv? Miljøfaktorer knyttet til kosthold og forurenset drikkevann? Eller kan det være en virusinfeksjon?

Brettet viser celler som produserer insulin (blå), og celler som ikke lenger produserer så mye insulin etter å ha blitt påført miljøgifter (brune).
Brettet viser celler som produserer insulin (blå), og celler som ikke lenger produserer så mye insulin etter å ha blitt påført miljøgifter (brune).

Mer miljøgifter i blodprøver fra barn med diabetes type 1

Forskere ved Universitetet i Oslo (UiO) har i samarbeid med Universitet i Tromsø og flere forskningsgrupper i USA nå sett på miljøgifter i blodprøver hos barn og unge som hadde fått diagnosen. Disse ble sammenlignet med en kontrollgruppe uten diabetes type 1.

– Vi fant at blant de med diabetes type 1 var det en høyere andel som hadde disse stoffene i seg. De hadde også i gjennomsnitt høyere konsentrasjon av flere typer miljøgifter, sier Sophie E. Bresson. Hun er stipendiat ved Avdeling for molekylærmedisin på Institutt for medisinske basalfag på UiO.

For å undersøke videre på disse funnene, brukte forskerne deretter beta-celler fra rotter. Cellene ble påført de samme stoffene. Forskerne ville se hva som da skjedde.

– Vi fant at beta-cellene produserte mye mindre insulin. Dette skjedde etter bare to dager, og med veldig lave konsentrasjoner av miljøgifter. Når beta-cellene ble eksponert over lengre tid, døde cellene. Derfor mener vi at miljøgifter kan bidra til å utløse diabetes type 1, forteller Bresson.

Nylig publiserte forskerne funnene sine i en vitenskapelig artikkel i tidsskriftet Environment International.

– Blant de med diabetes type 1 var det en høyere andel som hadde disse stoffene i seg, sier stipendiat Sophie E. Bresson.
– Blant de med diabetes type 1 var det en høyere andel som hadde disse stoffene i seg, sier stipendiat Sophie E. Bresson.

Miljøgifter er en global utfordring for mennesker

Flere av miljøgiftene som forskerne undersøkte, som PCB-er og sprøytemidler, ble forbudt for 20 år siden gjennom Stockholmkonvensjonen.

Men disse stoffene, som finnes i mat, plast, maling, byggematerialer, jord og vann blir i liten grad brutt ned i naturen. Disse stoffer kan også ha blitt fanget av is. Når is smelter på grunn av global oppvarming, vil miljøgiftene bli frigjort.

I tillegg bruker noen land, som ikke har underskrevet konvensjonen, fortsatt disse stoffene blant annet for å holde insekter unna avlinger.

– Vi får mest miljøgifter i oss via mat. Om miljøgiftene først kommer inn i kroppen, er det dessverre ikke noe vi kan gjøre for å få dem bort, sier Bresson.

I studien hentet forskerne inn blodprøver fra USA. Kan det være en del forskjell på hvor mye miljøgifter det er i USA i forhold til i Norge?

– Vi har ikke grunn til å tro at forskjellene er så store. Men dette må undersøkes, sier Bresson.

Bør spise mindre kjøtt og mer mager fisk

90 prosent av miljøgifter som vi får i oss gjennom mat, kommer fra fisk, kjøtt og meieriprodukter, forteller professor Jason Matthews ved Avdeling for ernæringsvitenskap på Institutt for medisinske basalfag.

Forskeren viser til at fet fisk som sild, makrell, kveite, laks og ørret inneholder mer dioksiner og dl-PCB enn mager fiskefilet. Eksempler på mager fiskefilet er sei, torsk og hyse.

Så hva kan du gjøre for å få i deg mindre miljøgifter gjennom mat?

– Å redusere forbruket av kjøtt kan være en start, og å velge mager fisk. Økologisk dyrket mat vil inneholde mindre rester av plantevernmidler, siden disse ikke sprayes, men de vil fortsatt ta opp miljøgifter gjennom jord og vann, sier Matthews.

Referanse:

Sophie E. Bresson mfl: Associations between persistent organic pollutants and type 1 diabetes in youth. Environ Int.,2022. DOI: 10.1016/j.envint.2022.107175

Powered by Labrador CMS