Hvorfor angriper immunsystemet av og til kroppens egne celler? En ny amerikansk undersøkelse tyder på at løsningen kan ligge i en panikkreaksjon fra et kritisk underbemannet immunforsvar.
Denne artikkelen er over ti år gammel og kan inneholde utdatert informasjon.
Det finnes ei seriøs ulempe med å ha et godt bevæpnet forsvar. Hvis troppene plutselig mister plottet, risikerer du et dødelig angrep fra dine egne elitestyrker.
Det er akkurat dette som skjer i kroppen til mennesker som får diabetes, revmatisme eller andre autoimmune sykdommer. Immunforsvarets T-cellestyrker starter en klappjakt på spesielle celler i kroppen, og gir seg ikke før hele hurven er kverket.
Men hva er det som får immunforsvaret til å ødelegge kroppens egne celler? Ei gruppe forskere fra Scripps Research Institute i California mener paradoksalt nok at problemet kan oppstå når antallet T-celler i kroppen blir lavt.
Panikkreaksjon
Når kroppen oppdager situasjonen, setter den nemlig i gang en storstilt kopiering, en homostatisk produksjon, av de få cellevariantene som er igjen. Kroppen fylles på nytt av vaktmannskaper, men disse T-cellene er lite differensierte og mangler normal hukommelse. De er av en sort som har mye lettere for å angripe eget vev, mener Nora Sarvetnick som leder forskningen.
Slik ser det i hvert fall ut til å være for NOD-mus (NOD står for non-obese-diabetic). Disse musene har en genfeil som gjør at immunforsvaret tar knekken på insulinproduserende betaceller i bukspyttkjertelen. Dermed får dyra diabetes.
Og det ser ut til at angrepet på betacellene nettopp kommer etter en periode med mangel på T-celler i immunforsvaret.
Forskjell på mus og menn
NOD-musenes T-celler har ei unormalt kort levetid, og det blir fort mangel på vaktmannskaper. Dermed setter de små kroppene altså i gang den såkalte homostatiske produksjonen av nye T-celler. Forskerne tror også at virusangrep kan gi en lignende T-cellemangel, både hos mus og mennesker.
Og kanskje kan en unaturlig ren hverdag også virke inn? Når kroppene våre ikke lenger må bryne seg på sykdommer og parasitter, blir kanskje immunforsvaret understimulert, slik at antallet T-celler faller dramatisk. Kan dette lure kroppen inn i en panikkproduksjon av nye, autoreaktive forsvarsstyrker?
- Dette er nye og oppsiktsvekkende resultater med overbevisende data, sier Kjersti Skjold Rønningen fra Folkehelseinstituttet. Men det er viktig å huske at NOD-mus ikke er det samme som mennesker, og det er ikke sikkert at de samme mekanismene gjelder for oss.
For ren hverdag
- Forskerne har vist at T-cellemangelen førte til at noen få, kortlivede T-celler delte seg voldsomt, og at disse hadde en tendens til å gå løs på kroppens eget vev, fortsetter Rønningen. Men ingen vet hvorfor dette skjer.
Viser det seg imidlertid at det samme gjelder for mennesker med autoimmune sykdommer, og at reaksjonen blir utløst av en periode med T-cellemangel, kan oppdagelsen være revolusjonerende. Da støtter den nemlig mistankene om at immunsystemet kan gå av hengslene når det får for lite å bryne seg på.
En slik hypotese vil igjen kunne forklare hvorfor stadig flere mennesker i den vestlige verden får autoimmune sykdommer, mens u-landene slipper unna. Det betyr i så fall at forskerne kan finne måter å stimulere kroppens forsvarsverker, slik at vi unngår immunsystemets ødeleggende reaksjoner.
Referanser:
C. King, A. Ilic, K. Koelsch & N. Sarvetnick, Homeostatic Expansion of T Cells during Immune Insufficiency Generates Autoimmunity, Cell, Vol 117, 265-277, 16 April 2004.
