Denne artikkelen er produsert og finansiert av NTNU - les mer.
Behandlingen av leddgikt (revmatoid artritt) har gjennomgått endringer i de siste 20 årene, og feilstillinger av ledd er sjeldnere å se.(Foto: Colourbox)
Folk med leddgikt må være fysisk aktive
Leddgikt er plagsomt og smertefullt. Mindre kjent er risikoen for å dø tidligere fordi sykdommen blant annet kan bidra til en mer usunn livsstil. Den gamle strategien om å være i ro gjelder ikke lenger.
En studie gjort på data fra undersøkelsen HUNT viser at leddgiktpasienter hadde 23 prosent høyere risiko for å dø tidlig.
Studien sammenlignet dødelighet blant personer med leddgikt, personer med diabetes og resten av befolkningen som deltok i Helseundersøkelsen i Nord-Trøndelag (HUNT).
Blant 67.221 personer hadde 387 leddgikt og 2898 diabetes. 33 personer hadde begge disse diagnosene. Personene ble fulgt fra de deltok i HUNT2 i 1995–1997 eller HUNT3 i 2006–2008 frem til slutten av 2014.
I tillegg brukte stipendiat Ingrid Sæther Houge data fra Dødsårsaksregisteret og sykehusjournaler.
Sammenlignet med diabetes
– Mange tenker på leddgikt som plagsomt, men ikke farlig. Det er allment kjent at diabetes gir en økt risiko for hjerte- og karsykdom og tidlig død. Leddgikt gir også en økt risiko for dette, sier Sæther Houge.
I en dansk studie hadde både diabetespasienter og leddgiktpasienter 70 prosent høyere risiko for hjerteinfarkt sammenlignet med normalbefolkningen.
Studien til Sæther Houge pågikk over 18 år totalt, og i den perioden hadde deltakerne med leddgikt 23 høyere risiko for å dø enn de uten sykdommer. Diabetespasientene hadde 56 prosent høyere risiko for dødsfall.
– Våre resultater tyder på at det er mindre alvorlig å ha leddgikt sammenlignet med diabetes med tanke på dødelighet. Men begge diagnosene medførte en overdødelighet, sier Sæther Houge.
Leddgikt (revmatoid artritt) er en autoimmun sykdom hvor immunsystemet angriper personen selv.(Foto: Colourbox)
Leddgikt påvirker ikke bare leddene
Leddgikt (revmatoid artritt) er en autoimmun sykdom hvor immunsystemet angriper personen selv. Den fører til mye hevelse, smerte og stivhet i ledd.
I tillegg gir sykdommen økt risiko for hjerte- og karsykdom, benskjørhet og betennelse i blodårene, blant annet. Dermed fører leddgikt også til forventet kortere levealder.
– Disse resultatene viser hvor viktig det er å satse mer på forskning og bedre behandling av leddgikt. Personer med leddgikt lever lenger i dag enn for 50 år siden, men målet må være at de skal leve like lenge som andre i befolkningen, sier Sæther Houge.
Det gjelder å gi god medikamentell behandling for å få ned betennelsen og forebyggende medisinsk behandling av høyt blodtrykk og høye kolesterolverdier.
– Og det er viktig å satse på livsstilsfaktorer som fysisk aktivitet og å slutte med røyk, sier hun.
Leddgiktpasienter har dårligere kondis
Personer med leddgikt er mye mindre aktive enn den øvrige befolkningen.
– Mange pasienter som har kroniske smerter, er ofte mindre aktive. Smerter, stivhet, utmattelse, som er vanlige symptomer av sykdommen, er helt klart medvirkende til dette, sier Sæther Houge.
Annonse
Personer med leddgikt har dårligere kondisjon enn jevnaldrende. Data fra HUNT har vist at det er vanlig at kondisen faller med alderen. Hos leddgiktpasienter faller den mye mer, ifølge en studie av Marthe Halsan Liff i samme forskningsgruppe som Sæther Houge.
– Mange faktorer ved den sykdommen gjør at det kan være vanskelig å komme seg i aktivitet, sier Sæther Houge.
Hun viser til studier som har vist at fysisk aktivitet reduserer utmattelse og smerte og er god behandling av symptomene for leddgiktpasienter.
Har gått bort fra leddvern
– Før var man veldig redd for at trening kunne forverre plagene deres. De hadde en strategi på å være i ro, på leddvern. Det har man gått helt bort fra nå. Men det henger igjen at mange tenker at trening kan være farlig.
En årsak til at Ingrid Sæther Houge ville forske på leddgiktpasienter, er at pasientgruppen og behandlingen av leddgikt har forandret seg en god del i løpet av de siste 20 årene.
– Før var det mye vanligere at disse pasientene fikk store feilstillinger i leddene. Siden starten av 2000 er det langt færre av de pasientene som får sånne feilstillinger, sier Ingrid Sæther Houge.
Dette henger sammen med at behandlingen er forandret, både for medikamentbruk og livsstilsråd.
Forsøker å slå ned sykdommen
Også innen medikamentell behandling har det skjedd store forandringer siden årtusenskiftet. Ved å starte tidligere med høyere doser forsøker man å slå ned sykdommen, ifølge Sæther Houge.
– Til en viss grad har man sett at det har bidratt til litt reduksjon i risikoen for hjerte- og karsykdom. Men risikoen er fortsatt høyere enn i normalbefolkningen, sier Ingrid Houge Sæther.
Hun fortsetter å forske på leddgiktpasienter i sin doktorgrad og er nå i gang med å studere motivasjonsfaktorer som påvirker aktivitetsvanene deres.
