Denne artikkelen er produsert og finansiert av Universitetet i Oslo - les mer.

Flere eksempler viser at alt rundt fødsels- og barselsomsorg fortsatt er lagt opp etter mønster av at foreldrene er en mann og en dame.
Flere eksempler viser at alt rundt fødsels- og barselsomsorg fortsatt er lagt opp etter mønster av at foreldrene er en mann og en dame.

– Det er fortsatt kamper som må kjempes for likestilling av lesbiske mødre

– Vi ser at det er nedverdigende, inngripende og man kan tape økonomiske rettigheter, sier jussprofessor om forskjellsbehandlingen av lesbiske mødre i Norge i dag.

Publisert

Det er nå Pride, en feiring av skeivt mangfold, kultur og historie, men også en anledning til å sette fokus på forskjellsbehandling og diskriminering.

I 2013 kom det et forbud mot diskriminering på grunnlag av seksuell orientering, kjønnsidentitet og kjønnsuttrykk.

Men hvordan står det egentlig til med dette vernet, fungerer det i praksis?

– Et gjennomgående problem er at lovgivning som gjelder disse gruppenes rettigheter på ulike områder, som for eksempel retten til trygdeytelser som pensjoner og foreldrepenger eller helsetjenester i tilknytning til assistert befruktning ikke henger med i forhold til diskrimineringslovgivningen, forteller Anne Hellum.

Jussprofessoren har arbeidet med kvinners rettigheter og vernet mot kjønnsdiskriminering siden lov om likestilling mellom kjønnene ble vedtatt i 1978.

Siden den gang har det blitt innført forbud mot diskriminering på grunn av etnisitet, nedsatt funksjonsevne og sist men ikke minst, i 2013 kom det altså et generelt forbud mot diskriminering på grunnlag av seksuell orientering, kjønnsidentitet og kjønnsuttrykk.

Jussprofessor Anne Hellum har arbeidet med kvinners rettigheter og vernet mot kjønnsdiskriminering siden lov om likestilling mellom kjønnene ble vedtatt i 1978.
Jussprofessor Anne Hellum har arbeidet med kvinners rettigheter og vernet mot kjønnsdiskriminering siden lov om likestilling mellom kjønnene ble vedtatt i 1978.

Ble ikke registrert som medmor - ingen informerte om skjema som måtte fylles ut

– Mange får seg en ubehagelig overraskelse når de oppdager at de ikke har samme rettigheter som andre grupper. Uoverensstemmelser mellom likestillings- og diskrimineringslovgivningens vern og annen rettighetslovgivning skjer i praksis for alle grupper som er omfattet av vernet.

Nina Bahar kan bekrefte dette. Da hun som fersk medmor fikk fødselsattesten i posten og oppdaget at kona var registrert som enslig mor ringte hun sykehuset med en gang – her måtte det vel ha skjedd en glipp?

Nina forteller at sykehuset ikke kjente til at det er egne rutiner for medmødre for å fastsette medmorskap. Medmødre må nemlig søke god tid i forveien, dersom medmorskapet skal bli registrert.

– En ting er det praktiske. Jeg ble engstelig for hva som ville skje om kona mi ble syk – da kunne ikke jeg overta foreldrepermisjon.

– Men det er også emosjonelt å få en fødselsattest der jeg var visket ut, forteller Bahar.

Hun understreker at alt rundt fødsels- og barselsomsorg er lagt opp etter mønster av at foreldrene er en mann og en dame, og at det var tungt å kjempe en kamp om å bli akseptert og tatt på alvor uten å måtte være et slag alternativ til normen.

Da Nina Bahar som fersk medmor fikk fødselsattesten i posten, oppdaget hun at kona var registrert som enslig mor.
Da Nina Bahar som fersk medmor fikk fødselsattesten i posten, oppdaget hun at kona var registrert som enslig mor.

Direkte forskjellsbehandling av lesbiske mødre

Jussprofessoren understreker at situasjonen Nina Bahar havnet i er direkte forskjellsbehandling. En gift mann vil automatisk bli registrert som far ved assistert befruktning, mens en gift kvinne må søke om å bli medmor.

Regelverket tar ikke utgangspunkt i situasjonen til de kvinnene det gjelder. Hellum poengterer at det i vurderingen av om det er saklig grunn til denne forskjellsbehandlingen er viktig å se på hvilke konsekvenser den får for de som rammes.

– Vi ser at det nedverdigende, inngripende, det skaper usikkerhet, og man kan tape økonomiske rettigheter.

Hastereform fører til at hver og en må ta kampen om diskriminering – slik systemet er i dag

Hellum og kolleger har gjennom intervjuer, saker som kommer inn til JURK eller andre juridiske rådgivningsorganer og undersøkelser av administrativ praksis, arbeidet med å avdekke såkalte hull i lovgivningen.

– Som vi ser, når de store slagene om prinsipplovgivning er over, er det individene som hver og en må ta ta kampen videre når de oppdager at annen lovgivning er i strid med likebehandlings- og ikke diskrimineringsprinsippet.

– Det er særlig ett problem når det gjelder lesbiske, homofile, bifile og transpersoners rettigheter. Disse persongruppene fikk ikke noe generelt diskrimineringsvern før i 2013. Vernet ble innført som en del av en større reform og etter press fra EU og FN.

Hellum forteller at resultatet ble en hastereform uten noen grundig gjennomgang av hva som måtte gjøres for å endre rettighetslovgivning som ga denne persongruppen svakere rettigheter enn andre.

To medmødre tapte økonomiske rettigheter

– Et grelt eksempel ble nettopp avdekket ved at to lesbiske medmødre henvendte seg til det studentdrevne rettshjelpstiltaket Juridisk rådgivning for kvinner (JURK), forteller Hellum.

Kvinnene var gift og fikk begge barn gjennom assistert befruktning med tre måneders mellomrom. Kvinnen som fødte sist, fikk nedkortet foreldrepengene av NAV fordi loven stiller krav om at det skal gå ni måneder mellom hvert barn.

– Hun klaget til Trygderetten som ikke tok stilling til om ni-måneders regelen som tar utgangspunkt i situasjonen til et heterofilt par utgjorde diskriminering på grunnlag av seksuell orientering.

Denne saken viser hvor vanskelig det er å nå fram i rettssystemet for å få vurdert om det foreligger diskriminering.

En sak om ulike regler for registrering av morskap og farskap ble 2016 klaget inn for Likestillings- og diskrimineringsnemnda. Den nye klagenemnda har avvist saken fordi den gjelder kollisjon mellom likestillings- og diskrimineringsloven og annen lovgivning.

Kvinnen må gå til domstolene for å få prøvet dette. Denne veien er i praksis stengt fordi det ikke er fri rettshjelp i diskrimineringssaker.

Etterspør grundig gjennomgang av regelverket

Diskrimineringsvernet til lesbiske, homofile, bifile, trans- og intersekspersoner kom sent, først i 2013.

– Dette diskrimineringsvernet var ikke gjenstand for samme grundige utredning som for eksempel vernet mot etnisk diskriminering. Der ble det nedsatt et offentlig utvalg, Holgersen-utvalget, sier Hellum.

Et annet eksempel er vernet mot vurdering på grunnlag av nedsatt funksjonsnedsettelse, hvor det også ble nedsatt et tungt offentlig utvalg, Syseutvalget.

Hellum mener tiden er overmoden for en bred og grundig gjennomgang av forholdet mellom vernet mot diskriminering på grunnlag av seksuell orientering, kjønnsidentitet og kjønnsuttrykk og familie-, barne-, helse- og velferdslovgivningen.

– Dette er viktig fordi individene det gjelder, opplever at de ikke når fram i rettssystemet. Dels fordi de som jobber i lavterskeltilbudet ikke har kompetanse til å ta opp spørsmål som gjelder kollisjon av rettigheter og dels fordi det ikke er fri rettshjelp slik at saker kan fremmes for domstolene.

Hvor er informasjonen om rettigheter til medmødre?

Disse sakene viser mangelen på informasjon om rettigheter.

– Det er viktig at det offentlige etablerer klare regler og rutiner for informasjon. For eksempel er det viktig at helsepersonell kjenner regelverket og kan informere kvinnene det gjelder om regelverket som gjelder etablering av medmorskap i tilknytning til svangerskapskontroll.

Da kan vi unngå at flere havner i en situasjon der medmorskap ikke registreres, med de konsekvenser det kan få rettslig og økonomisk.

– Det er også viktig å ha for øye at lesbiske kvinner, som eksemplene vi har belyst, har andre problemer enn homofile menn og heterofile kvinner. Og at lesbiske kvinner som ikke er etnisk norske, har andre problemer enn etnisk norske lesbiske kvinner, sier Hellum.

Universitetsplassen – en podkast fra UiO

Hvordan står det til med likestillingen for lesbiske mødre i Norge i dag? Hør hele samtalen mellom Anne Hellum, Nina Bahar og programleder Hedda Ovidia Stølen her.

Referanser:

Anne Hellum og Anniken Sørlie: Frihet, likhet og mangfold: kjønnsidentitet og seksuell orientering i rettslig, medisinsk og samfunnsvitenskapelig belysning (arbeidstittel). Utgis på Gyldendal forlag i 2021.

Maria de Michelis Sperre: Folketrygdloven i møte med medmødres overlappende graviditeter. Kvinnerettslig skriftserie nr. 104, Avdeling for kvinnerett, barnerett, likestillings- og diskrimineringsrett (KVIBALD), Universitetet i Oslo, 2019.