Depresjon er den vanligste psykiske sykdommen i Norge. Hver femte person over 65 år vil oppleve depresjon minst en gang i løpet av livet. I en ny studie ser forskere at kulturelle tilbud som kino, teater og konserter kan forhindre utviklingen av depresjon senere i livet.

Forskerne ved University College London fant en sammenheng mellom hvor ofte en person benytter seg av kulturelle tilbud og risikoen for å utvikle depresjon etter at man fyller 50 år.

Les også

Ett personlighetstrekk ligger bak nesten all psykisk sykdom

Den engelske studien ELSA har over en periode på 15 år hentet inn informasjon om helse, velvære, økonomiske og sosiale forhold blant engelskmenn over 50 år. I den nye studien har forskerne analysert informasjonen til mer enn 2000 av deltagerne.

Resultatene viser at de som dro på kino, forestillinger eller utstillinger et par ganger i halvåret hadde 32 prosent lavere risiko for å utvikle depresjon. De som deltok hver måned eller mer hadde 48 prosent lavere risiko.

Forskerne kan ikke slå fast at kulturelle aktiviteter gjør at du får lavere risiko for depresjon. Altså at det ene fører til det andre.

For å få vite det må forskerne ta ulike grupper med deprimerte og sende noen på kulturelle tilbud og andre ikke. Etterpå må de måle forskjeller.

Forskerne synes likevel det er flott at folk finner glede i å engasjere seg i kulturlivet, og vil at flere skal forstå hva slags andre fordeler det kan gi.

De fleste vet at det er lurt å være i fysisk aktivitet og at å spise frukt og grønt er sunt.

– Det er derimot veldig lite kunnskap om at kulturelle aktiviteter også har lignende fordeler, sier Daisy Fancourt, hovedforskeren bak studien, i en pressemelding.

– Positivt overrasket

Forskerne analyserte svarene som var hentet fra ELSA-spørreundersøkelsene og intervjuene som ble gjort av deltagerne i løpet av 10 år. De kartla hvor ofte de dro på teater, konserter, kino, kunstgallerier, utstillinger og museer.

Forskerne tror at samhandling med mennesker, kreativitet, mental stimulering og mild fysisk aktivitet i de kulturelle tilbudene er det som gir så gode resultater.

Forskningen viser at deltagerne fikk like store fordeler av aktivitetene uavhengig av kjønn, helse, formue, utdanning og om personen hadde mye kontakt med venner og familie ellers.

– Vi ble veldig positivt overrasket over resultatene. Blant annet at det ikke var noen forskjell i resultatene mellom de med høy og lav formue eller ulike nivåer av utdanning. Den eneste forskjellen var hvor ofte de benyttet seg av kulturelle tilbud , sier Fancourt.

Helsemessige fordeler er avhengig av en viss regelmessighet for at de skal ha en varig effekt. Forskerne sammenligner det med trening. En person vil ikke komme i god form etter én joggetur, men flere over tid. Det samme gjelder vår mentale helse, skriver de.

En følelse av fellesskap

– Fordelen med kulturelle aktiviteter er at man ikke nødvendigvis trenger å være sosial for å delta. Det går fint an å dra alene for å oppleve det, og som en bonus så deler man opplevelsen med andre, sier forsker Ida Marie Henriksen ved NTNU til forskning.no.

Henriksen forteller at det er godt for mennesker å bevege seg i folkemengder og ha andre rundt seg. Dette gjelder selv om man ikke er i direkte interaksjon med dem.

Les også

Er det en sammenheng mellom immunforsvaret og psykisk sykdom?

– Når man drar på en opplevelse, vil alle deltagerne ha rettet en felles oppmerksomhet på noe. Denne delte interessen kan gi en følelse av fellesskap. De fleste mennesker liker følelsen av å tilhøre noe større enn seg selv og ha en plass i verden, sier Henriksen.

Grunnen til at du drar på en kulturell opplevelse, er ikke så viktig, så lenge du gjør det.

– Om motivasjonen til å dra på kulturelle arrangementer er å gjøre noe godt for helsa eller å kose seg ekstra spiller egentlig ingen rolle, så lenge man kommer seg ut og deltar i det kulturelle fellesskapet, sier Henriksen.

Kulturelle opplevelser på blå resept

Henriksen sier at kultur er viktig for oss mennesker, men påpeker at vi også må føle oss komfortabel med å delta i slike type fellesskap. Hvis vi er komfortable vil det også være lettere å ville delta.

– Det er derfor viktig at alle barn kan ha tilgang til kulturelle aktiviteter og gjerne via skolen. Barna vil kunne høste av disse fruktene når de blir eldre, sier Henriksen.

Henriksen synes at vi kan gå på kino, teater og lignende med god samvittighet.

– Kanskje kan man leke med tanken om å få kulturelle opplevelser på blå resept, sier hun.

Referanse:

Daisy Fancourt m.fl: Cultural engagement and incident depression in older adults: evidence from the English Longitudinal Study of Ageing, British Journal of Psychiatry, desember 2018