Denne artikkelen er produsert og finansiert av OsloMet – storbyuniversitetet - les mer.

Det er mulig å komme seg ut av en depresjon, men det kan være vanskelig å jobbe med alene.
Det er mulig å komme seg ut av en depresjon, men det kan være vanskelig å jobbe med alene.

En av fire rammes: Når bør du søke hjelp mot depresjon?

Professor Rune Jonassen forteller hvilke tegn du bør se etter.

– En fjerdedel av oss vil bli rammet av depresjon i løpet av livet, sier Rune Jonassen, som er klinisk psykolog og professor ved OsloMet.

Depresjon er blant de vanligste psykiske lidelsene. Bare angst og fobier er mer utbredt. I Norge blir cirka en av ti rammet av depresjon hvert år.

Samtidig er det også den psykiske lidelsen som er den vanligste årsaken til at mennesker trenger behandling.

– Depresjon rangerer også over alle andre psykiske plager i tapte år og kostnader for samfunnet, forteller Jonassen.

– Mange mennesker liker å tenke at det som ikke ødelegger oss gjør oss sterkere. Slik er det dessverre ikke med depresjon, sier professor Rune Jonassen.
– Mange mennesker liker å tenke at det som ikke ødelegger oss gjør oss sterkere. Slik er det dessverre ikke med depresjon, sier professor Rune Jonassen.

De typiske tegnene på depresjon

Noen typiske tegn på depresjon er at vi blir triste, nedstemte og får dårlige tanker om oss selv eller at vi mister energi, interesse og glede.

Typisk adferd er at man trekker seg unna sosiale sammenhenger, får dårlig appetitt, sover dårlig, blir engstelig og føler på en eksistensiell indre uro.

– Dette kan gå på bekostning av evnen til å tenke klart. Du kan dermed få konsentrasjonsproblemer og problemer med alt fra å huske til å ta viktige valg, sier han.

Hjernen liker ikke stress over tid

En typisk vei inn i depresjon kan være når noen har stått i en krevende situasjon over tid.

– Hjernen vår er veldig god til å tilpasse seg, men den liker ikke så godt langvarig belastning og stress som bygger seg opp over tid, forteller Jonassen.

Da skifter hjernen strategi fra å ville løse situasjonen, til å trekke seg tilbake. Det er disse symptomene på tilbaketrekning som er veldig typiske ved depresjon.

Trekker seg vekk

– Personen trekker seg vekk også fra det vi vet beskytter mot psykiske plager, slik som sosiale sammenkomster, sunn og regelmessig mat, fysisk aktivitet og nok søvn, sier forskeren.

En depresjon kan også oppstå hvis du opplever noe som ligner på et traume, altså et brudd i opplevelse av mening og sammenheng

– Når vi eksempelvis opplever samlivsbrudd, føler oss mistrodd eller anklaget eller når vi blir rammet av fysisk eller psykisk sykdom, kan vi altfor lett tolke dette til at vi har liten verdi.

Noen er ekstra sårbare

– Mange mennesker liker å tenke at det som ikke ødelegger oss, gjør oss sterkere. Slik er det dessverre ikke med depresjon, sier Jonassen.

Hvis du har hatt en depresjon tidligere, står det nemlig øverst på lista over det som gjør deg ekstra sårbar for depresjon.

– Depresjon kan være et tilbakevendende fenomen som går gjennom hele livet. Minst halvparten av dem som har hatt en depresjon tidligere, opplever det igjen. Dessverre er det slik at de som har en historie med depresjon, i snitt får nye episoder mellom fem og ni ganger i løpet av livet, forteller Jonassen.

Andre ting som kan gjøre deg ekstra sårbar for depresjon, er stress over tid, belastende erfaringer gjennom livet eller lite støtte fra familie og venner.

I tillegg kan for eksempel rusbruk, dårlig helse og kroniske smerter gjøre deg mer utsatt.

– Samtidig kan sosial støtte og nære relasjoner gjennom livet gi god beskyttelse mot depresjon.

Vanskelig å stå imot

Hjernen vår er ekstremt tilpasningsdyktig på godt og vondt.

– Hvis du har hatt en depresjon før, er det nesten som å ha gått opp en sti i hjernen. Du kan da enklere falle tilbake i et opptråkket mønster, særlig i perioder hvor du har lite overskudd og energi.

Jonassen forteller at jo flere depresjoner du har hatt, jo vanskeligere er det å kvitte seg med dette mønsteret.

– Alle vet at det er lurt å spise, sove, trene og ikke tenke negativt om seg selv. Men følelsen av nedstemthet og utmattelse er en ekstremt sterk driver.

Det er enormt vanskelig å jobbe mot dette alene, selv om du har kunnskapen om hva som er bra for deg rent intellektuelt.

– Hjernen vil ikke deg egentlig godt eller vondt, men den ønsker å være slik den er og bruke minst mulig energi på det.

Når bør du oppsøke hjelp?

Så når bør du oppsøke hjelp? Selvmordstanker er i en særstilling.

– Det er noen symptomer som er farlige. Hvis du føler at du sitter veldig fast og har tanker om å ville forsvinne, skade deg selv eller ta ditt eget liv, da skal du oppsøke hjelp med én gang, sier Jonassen.

Hvis du ikke allerede er i behandling og har en kriseplan derfra, vil lokal legevakt være naturlig førstehjelp.

Han mener også at personer som har hatt en eller flere depresjoner før, bør være ekstra oppmerksomme hvis de får nye symptomer.

– I tillegg passerer du en grense hvis du ikke klarer å stå i jobb eller får det veldig vanskelig i relasjoner rundt deg. Da kan det være lurt å oppsøke hjelp.

Det har også noe å si hvordan folk som er glad i deg, opplever deg. Hvis de ber deg oppsøke hjelp, kan det være et tegn på at du bør gjøre nettopp det.

Hvis du ikke trenger akutt hjelp, er fastlegen din et naturlig sted å starte. Noen har også bedriftshelsetjenester som har psykologtilbud.

Du kan lese mer om hva du bør gjøre hvis du trenger hjelp med depresjon på nettsidene til Rådet for psykisk helse.

Mulig å bli frisk

Heldigvis er det mulig å komme seg ut av en depresjon. Det finnes både terapi og medisiner.

– Det aller viktigste er å tilpasse behandlingen til hver enkelt. Det som virker for noen, virker ikke for alle.

Han forteller at det er vanlig å kombinere terapi med for eksempel antidepressiva, særlig hos voksne med mer alvorlige former for depresjon.

– For å lykkes med behandlingen, er det uansett avgjørende at terapeuten og pasienten er allierte. At det er god personlig kjemi mellom dem og at de er enige om mål og metode for behandlingen.

Du skal ikke behøve å være redd for at terapeuten vurderer deg eller anvender metoder der du ikke får medvirke.

– Depresjon er en samlebetegnelse på psykologiske tilstander som kommer og går. Heldigvis opplever veldig få kronisk depresjon som ikke blir bedre gjennom behandling eller går over av seg selv, sier Rune Jonassen.

Depresjon

Depresjon er en psykisk lidelse som er kjennetegnet av et knippe karakteristiske symptomer, slik som nedtrykthet, tristhet, tomhetsfølelse, redusert initiativ og interesse for andre.

Symptomene og graden av depresjon varierer fra person til person. Samlebetegnelsen depresjon kan deles inn i depressiv episode og tilbakevendende depressiv lidelse. Innenfor disse inndelingene kan man skille mellom mild, moderat og alvorlig depresjon.

Alle mennesker kan føle på tristhet, tomhet eller nedtrykthet gjennom et liv uten at de nødvendigvis har en depresjon. Hvis plagene varer over tid og påvirker hverdagen på flere måter, kan det derimot være grunn til å søke hjelp.

Trenger du hjelp? Da kan du lese mer om hva du bør gjøre på Rådet for psykisk helse sine nettsider.

Powered by Labrador CMS