Denne artikkelen er over ti år gammel og kan inneholde utdatert informasjon.
Med utviklingen i blant annet Egypt, Syria og Tunisia er vi vitne til en epokegjørende periode – kanskje den «fjerde demokratiseringsbølgen», mener Francis Fukuyama, som talte ved Matchpoint-seminaret i Aarhus i forrige uke. Dette bildet er fra millionmarsjen til Midan Tahrir i Kairo sentrum i Egypt, 2. februar 2011. (Foto: Wikimedia Commons)
De folkelige kravene om demokrati i de arabiske landene peker på at islam og demokrati godt kan gå hånd i hånd. Det mener den intellektuelle verdensstjernen Francis Fukuyama, som tidligere denne måneden besøkte Aarhus universitet i Danmark.
– Tidligere ble det argumentert for at kulturelle årsaker gjorde at de arabiske landene ikke var mottakelige for demokrati. Men det har nå vist seg å være feil, sier Fukuyama til videnskab.dk.
– Dette kan være begynnelsen på en ny demokratiseringsbølge, mener han.
Vi er vitner til en epokegjørende periode
Fukuyama mener de arabiske diktatorenes fall kan sammenlignes med tidligere epokegjørende perioder i verdenshistorien.
– I noen perioder beveger demokratiet seg raskere framover enn i andre. Mellom 1970 og 2005 gikk verden fra å ha til 40 over 110 demokratier, sier Fukuyama.
Den utviklingen kaller han for «den tredje demokratiseringsbølgen».
Under den forrige perioden vokste det frem demokrati i Spania, Portugal, samt en rekke søramerikanske og østeuropeiske land.
– Før det var det to andre bølger - én etter de franske og amerikanske revolusjonene, og én etter andre verdenskrig, forteller han.
Demokratiet vant etter Hitler
I noen perioder blomster demokratiene fram, men i andre visner de hen.
– Et godt eksempel er 1930-tallet, da Hitler og Stalin kom til makten i totalitære regimer, mens verden opplevde den store depresjonen, sier Fukuyama.
Det endte likevel med at demokratiet vant. Fukuyama mener det ser ut til at demokratiet også kommer til å vinne i de arabiske landene.
– Jeg mener at det viser at alle folk har et underliggende ønske om demokrati. Uansett hvilken kulturell bakgrunn de kommer fra, sier han.
Grønnsakshandler tente fyr på seg selv
Fukyama mener folk ikke vil finne seg i å leve under et totalitært regime. Som eksempel forteller han historien om den tunisiske grønnsakshandleren Mohamed Bouazizi.
Det var han som satte i gang det arabiske opprøret da han satte fyr på seg selv i en protestaksjon. Bakgrunnen var at politiet hadde konfiskert salgskjerren hans og behandlet ham hånlig.
Annonse
– Folk føler de har en grunnleggende verdighet, men det tar ikke totalitære regimer høyde for. De mildeste regimene behandler deg som et barn, de mer motbydelige setter deg i fengsel, og dette vil ikke folk finne seg i.
Regimer utnyttet frykten for islamister
Demokratiseringsbølgen vil begrense seg til Midtøsten. Det er ikke sannsynlig at den for eksempel skyller inn over Kina, sier Francis Fukuyama til Videnskab.dk. Fukuyama er gjesteforsker ved Aarhus universitet fram til 2012. (Foto: David Fukuyama)
Det kan derfor virke underlig at de arabiske regimene har kunnet holde seg ved makten i flere tiår. Fukuyama kan ikke gi et klart svar på hvorfor det har vært slik.
– Men det var spesielt for den regionen at det fantes radikale islamister. De var ikke en dominerende kraft.
– De var en kraft som kjempet for intoleranse, og det utnyttet regimene, og de brukte frykten for islamistene til å få støtte fra USA, sier Fukuyama.
Alle religioner kan fortolkes forskjellig
Islam var altså ikke en direkte trussel mot demokratiet, og det er religionen heller ikke i dag, mener den intellektuelle tungvekteren.
– Islam trenger ikke stå i motsetning til demokratiet. Kristendommen var gjennom mange år motstander av demokrati. Først på 1960-tallet aksepterte den katolske kirken det fullt ut, sier Fukuyama.
Han medgir at det finnes islamistiske ekstremister som er motstandere av demokratiet – for eksempel prestestyret i Iran.
– Men alle religioner kan fortolkes forskjellig. Og man kan helt sikkert fortolke religionen islam slik at den kan fungere sammen med demokratiet, sier Fukuyama.
Tyrkia er et godt eksempel
De beste eksemplene på at islam og demokrati kan gå godt sammen, finnes i Indonesia og Tyrkia, mener han.
Annonse
– I de landene kombinerer man islam med vellykkede demokratier. Tyrkia styres til og med av et islamistisk parti som følger de demokratiske spillereglene – selv om sekulære tyrkere er mistroiske, sier Fukuyama.
Bølgen er bare arabisk
Det later til at Fukuyamas gamle teori om at det liberale demokratiet til slutt vil seire, har fått en renessanse.
Men selv mener han bølgen bare vil skylle over de arabiske landene.
– Jeg tror denne bølgen vil begrense seg til Midtøsten. Det er ikke så mange totalitære stater tilbake i verden. Mange vil selvfølgelig tenke på Kina. Men jeg tror ikke det skjer noe der. Folk er mer fornøyde der enn i de arabiske regimene.
– Kina har gjort mye som de arabiske regimene ikke gjorde. De har skapt en økonomisk vekst på ti prosent, og de har løftet millioner av mennesker ut av fattigdom, konstaterer Fukuyama.
Derfor mener han at de kinesiske makthaverne er sikre – i første omgang.
– Men hvis det kommer en stor økonomisk krise, kan ting raskt endre seg, mener Fukuyama.
