- Et slikt trykk bidrar til å tydeliggjøre ideologiske forskjeller mellom partiene, noe som fører til at interessen for valget holdes oppe, og at velgere i sin tur drives mot stemmeurnene, sier Aardal.

Han er er forskningsleder ved Institutt for samfunnsforskning, og dessuten tilknyttet Institutt for statsvitenskap ved Universitetet i Oslo.

Tåkelegging fra rikspolitikere?

Rikspolitisk argumentasjon med sterke ideologiske overtoner kan bidra til å tåkelegge hva valgkampen egentlig dreier seg om lokalt, skrev Aftenposten på lederplassonsdag 29. august.

Blir tåkeheimen så tykk at folk mister interessen, og dropper turen til valglokalet?

Lokalvalg har, paradoksalt nok, i lengre tid hatt langt lavere oppslutning enn stortingsvalg. Man skulle kanskje tro at det var stikk motsatt - at det som er nærmest i hverdagen også engasjerer mest.

Men; ved kommune- og fylkestingsvalgene i 1995, 1999 og 2003 har deltakelsen i fire av seks tilfeller ligget under 60 prosent, mens de tre siste stortingsvalgene har hatt over 75 prosents oppslutning.

- Rikspolitisk deltakelse nødvendig

Bernt Aardal har likevel ingen tro på at rikspolitikeres deltakelse i lokal valgkamp kan tillegges noe hovedansvar for en synkende oppslutning ved valg. Han anser at rikspolitisk deltakelse, med nettopp ideologiske overtoner, er nødvendig for å holde interessen, og dermed valgdeltakelsen, oppe.

- Mitt poeng er at det rikspolitiske og det lokalpolitiske fint kan kombineres, og at det ene ikke utelukker den andre. Noen steder i landet har man lokalpolitikere som ikke er veldig opptatt av ideologi, de er pragmatiske og praktisk orienterte til fingerspissene.

- Dersom mye av valgkampen skulle gått ut på at lokalpolitikere hadde ramset opp konkrete politiske saker, ville det fort blitt uoversiktlig for velgerne. De ville spurt seg hvor sammenhengene er, og hvor skillene går mellom partiene. Faren er stor for at de hadde mistet interessen, sier Aardal.

Sviktende valgdeltakelse

Valgforskeren ser en tendens til at velgerne i større grad enn før etterspør tydelighet og oversikt i det politiske landskapet.

- Samtidig kan ikke partiene stole på at velgere fastholder gammel partilojalitet. Vi opplever større skifter enn før, og flere bestemmer seg sent, sier Aardal.

Statistikk fra stortingsvalget i 2005 viser at halvparten av velgerne bestemte seg i valgkampen, mens en tredel valgte parti på selve valgdagen.

- Partiene blir nødt til å sette inn sterkere stimuli og et hardere påtrykk for at folk i det hele tatt skal bry seg om å stemme, og i neste omgang velge ett bestemt parti. Det er dette trykket man oppnår ved at rikspolitikerne deltar i kommune- og fylkestingsvalgkampen, sier Aardal.

Nettopp sviktende valgdeltakelse har preget særlig lokalvalgene i Norge gjennom en årrekke.

Ved lokalvalget i 2003 var det bare 55,6 prosent av velgermassen som benyttet seg av stemmeretten. Så lav har ikke oppslutningen vært siden 1920-tallet. Toppnoteringen på 81 prosent fra 1963 har sjelden virket fjernere.

Ideologi og partivalg

Samtidig er kjente politikeransikter som Siv, Jens, Erna og Kristin i høyeste grad nærværende i både tv-debatter og aviser, - i praksis finner du dem daglig i samtlige mediekanaler - slik tilfellet også er ved stortingsvalg.

Kan disse lastes for at andelen hjemmesittere bare vokser ved lokalvalg?

- Nei, for hovedhensikten med rikspolitisk deltakelse er nettopp å tydeliggjøre ideologiske forskjeller, noe som kan gjøre det lettere for folk å foreta et valg, og dermed kan også sjansene øke for at flere bruker stemmeretten, sier Aardal.

Analyser Aardal og kolleger har utført etter stortingsvalget i 2005 viser at ideologi hadde mest betydning for folks partivalg.

- I 2005 var det klarere blokker og alternativer, enn på lenge, og det bidro til et større engasjement. Folk oppga at de så større forskjeller mellom partiene enn før.

Komplekst på lokalplanet

Samtidig poengterer han at lokalpolitikken ofte fremstår mer kompleks enn rikspolitikken, og at dette kan virke inn på valgdeltakelsen.

- Det mange har problemer med å skjønne er hvem som har ansvaret for hva i kommunen. En ting er ansvarsforholdet mellom staten og kommunen, og så kommer valgtekniske samarbeid i tillegg.

- På NRKs folkemøter har man rikspolitiske runder, og deretter lokale. Det er en måte å synliggjøre sammenhenger på, som kan være viktig for velgerne, mener Aardal.

Noe av kompleksiteten på lokalplanet består for eksempel i at tradisjonelle politiske skillelinjer mellom partier kan være helt snudd på hodet. Bitre fiender på høyre og venstresiden i rikspolitikken, kan bli de beste budsjettkamerater lokalt.

Noen steder i landet, deriblant Stavanger, har erkefiendene Arbeiderpartiet og Høyre samarbeidet i inneværende periode - mens det, i hvert fall i dagens situasjon, ville være helt utenkelig at Jens Stoltenberg og Erna Solberg finner en felles plattform for de to partiene i rikspolitikken.

Flyttet valget

Tidligere forsøk på å skjerme lokalpolitikere mot rikspolitiske innslag, har heller ikke gitt økt valgdeltakelse. Valget i 2003 i Nittedal i Akershus ble holdt 16. juni, nettopp for å begrense riksfokuset.

- Folk rapporterte at de syntes det var mer fokus på lokale saker. Men når det kom til stykket, ble valgdeltakelsen i kommunen på bare 46 prosent, sier Aardal.

De lokale politikerne i Nittedal slet med å få de store mediene interessert i deres valgkamp, forteller valgforskeren videre:

- Til slutt måtte de likevel ty til grep som å invitere noen av partilederne. Men dette er jo noe som ikke er unikt for politikken. Bare se på næringslivet, der finnes det også det vi kan kalle rikslag som er mer vant til å håndtere mediene, og som er sikret oppmerksomhet, sier Bernt Aardal.

Les mer:

Lurer du på noe om valget? Sjekk ut departementets Ofte stilte spørsmål-side.

Kommunal- og regionaldepartementets Valghåndbok (pdf-fil)