Valgkampen er over for denne gang, i dag er selve valgdagen. Det har handlet om eiendomsskatt, eldre, barnehager, nye veier og mye, mye annet.

Saken med stor S er viktig i lokalpolitikken.

Trass i små forhold i mange kommuner, er det er ikke nødvendigvis personfokuset som avgjør - selv om listekandidater også kan spille en vesentlig rolle.

Lokale saker, allmenn tillit

I rapporten Lokalvalgs- undersøkelsene 1995-2007 kommer det fram at flere enn fire av ti velgere (42 prosent) bestemmer seg for parti med utgangspunkt i partienes ståsted i lokale saker.

Rapporten er utført av Jo Saglie ved Institutt for samfunnsforskning (ISF), Stine Renate Otterbekk og Lawrence Rose.

Velgere som hadde brukt stemmeretten ble intervjuet. De fikk fire svaralternativer, og ble bedt om å si hvilket som er viktigst for stemmegivningen ved lokalvalg.

Få fram saken

Slik fordelte svarene seg etter kommunevalget for fire år siden, i 2007:

• Lokale saker (42 prosent)
• Allmenn tillit til et parti (37 prosent)
• Listekandidater (11 prosent)
• Rikspolitiske saker/forhold (10 prosent)

Politikere som har vært tydelige og flinke til å kommunisere ut til velgerne hva de står for, ser ut til å han en fordel – selv om det kan være mange flere grunner til at folks stemmegiving blir som den blir.

Tanken om borgerplikt, et ønske om å påvirke samfunnet og en støtte til demokratiske verdier er noen eksempler.

Kan tjene på kontrovers

- Vil et parti tjene på å kjøre fram kontroversielle saker i valgkampen?

- Det kommer vel an på hva velgerne mener om saken. Hvis 20 prosent er enig i partiets standpunkt, og det har 10 prosents oppslutning, er det et potensial for å vinne velgere.

- Ser tallene annerledes ut, kan det være et potensial for å tape velgere, sier Saglie til forskning.no.

Han har lokalvalg og lokaldemokrati som to sentrale forskningsfelt.

ISF-forskeren og statsviteren mener at det, uavhengig av det ovenfornevnte, likevel være fordelaktig å få markert seg i det politiske landskapet.

- Da risikerer man ikke å bli usynliggjort i den politiske debatten, noe som ellers kan være en fare, særlig for små partier.

Lav deltakelse

Synlighet kan nettopp være en måte å få røsket velgere ut av sofaslummeren på.

Hjemmesittergruppen har gjennom flere tiår vært stor ved valg i Norge, og den har vært større ved kommunevalg (og fylkestingsvalg) enn ved stortingsvalg.

La  oss se nærmere på oppslutningen om kommunevalg. I 2007 var deltakelsen 61,2 prosent.

Den krøp noe opp fra en enda mer skuffende oppslutning rundt valget i 2003 der bare 59 prosent av de stemmeberettigede gikk til urnene.

Se statistikk fra SSB om deltakelse ved kommunevalg, 1898-2007.

Føler avmakt? 

Til sammenligning hadde stortingsvalgene en deltakelse på 76,4 i 2009 og 77,4 i 2005.

Se statistikk fra SSB om deltakelse ved stortingsvalg, 1815-2009.

Kommunevalg-resultatet i 2007 var riktignok en første økning siden 1979, da 72,8 prosent av velgerne stemte. Men hvorfor sitter så mange hjemme?

En klassisk faktor som avmaktsfølelse, at stemmen ikke betyr noe, hentes ofte fram.

Å sitte hjemme kan også være et resultat av at engasjementet ikke er vekket gjennom valgkampen, eller at man ikke identifiserer seg med noen av partiene.

Kommunalt selvstyre under press

Harald Baldersheim, som er professor i statsvitenskap ved Universitetet i Oslo, mener uthuling av det kommunale selvstyret er en sentral faktor i å forklare hvorfor mange velger sofaen framfor å putte sin stemme i en urne ved valg.

Sammen med professor Eivind Smith står han bak boken Lokalt demokrati uten kommunalt selvstyre, som ble gitt ut tiligere i år.

- Er det så enkelt som det heter i forlagets beskrivelse av boken deres; at uten rom for lokale veivalg har borgerne liten grunn til å delta i kommunevalg?

- Det er selvsagt ikke den eneste forklaringen på lav valgdeltakelse, men det er en viktig forklaring -  og den mest nærliggende.

- Den statlige kontrollen med kommunene er for ensidig og sterk, og det har de senere år vært en tendens til mer detaljert kontroll, sier Baldersheim til forskning.no.

- Vi hører rett som det er fra stortingspolitikere at staten må gripe inn, selv om de også gjerne sier at det er viktig med kommunalt selvstyre, legger han til.

- Svekker betydningen

Professorn mener at når kommunens, og dermed kommunepolitikernes, handlefrihet begrenses, blir det ikke bare vanskeligere for politikerne som sliter med å markere seg med en helhetlig politikk.

- Det blir også vanskeligere for velgerne å se forskjell på partiene, og hvem som har ansvaret i viktige saker. Det blir uklart hvem som egentlig styrer. Det svekker kommunepolitikernes betydning, sier Baldersheim.

En undersøkelse fra 2010, som han selv var med på å utvikle, viser da også at lokalpolitikerne føler dette på kroppen. To av tre folkevalgte i 90 av landets kommuner mener statens styring av kommunene uthuler rollen deres.

Baldersheim trekker fram utdanningssektoren som et felt der det kommunale selvstyret har forvitret gjennom årenes løp.

- Innen denne sektoren er det et omfattende kontroll- og tilsynsregime med kommunenes oppgaver, gjennom fylkesmennene, statens forlengede arm i kommunene.

- La oss for eksempel si at en kommune bestemmer seg for en viss mengde elever i skoleklassene. Likevel kan et statlig tilsynsorgan sette foten ned og diktere andre delinger, på et område der kommunen i utgangspunktet kan utøve et skjønn, sier Baldersheim.

- Velgere ser ikke forskjell

Professoren viser til resultater fra egen tidligere forskning for å underbygge synspunktet om at det er blitt vanskelig for velgerne å se forskjell på partiene på lokalplanet.

- Når vi har spurt om det utgjør noen forskjell hvilke partier som har makten, så svarer halvparten av velgerne at nei, det spiler ingen rolle hvem som har den.

- Det er dessuten en tendens at forskjellene mellom partiene oppfattes mindre i små kommuner, mens den øker i større kommuner, som er mer preget av partipolitikk og omfattende saker, sier Baldersheim.

I den nylig utgitte boken går professoren inn for å grunnlovfeste det kommunale selvstyret, for å styrke kommunenes handlefrihet.

En slik grunnlovfesting vil for eksempel gi kommuner mulighet til å gå til sak mot staten i en rettssal eller en annen instans.

- Hvis kommunene i en del tilfeller kunne slå i bordet med sin grunnlovsfestede status, ville statsforvaltningen i større grad måtte ta hensyn til hva lokalpolitikere har vedtatt.

- Jeg tror det kunne gi betydelige utslag på valgdeltaleksen, og flere ville oppfatte et kommunevalg som viktig, sier Baldersheim.

Er kommunevalg viktig i folks øyne?

For hvor viktig synes folk at et kommunevalg er for de beslutninger som fattes, det som faktisk skjer, i kommunen?

- I en undersøkelse fra 1999 fant professor Tor Bjørklund ved UiO at rundt én av fem velgere, 21 prosent, mener valget har stor betydning i så måte, kommenterer statsviter Jo Saglie ved ISF.

Videre oppga 38 prosent at valget har en viss betydning. 41 prosent mente kommunevalget har liten eller ingen betydning for det som skjer i kommunen.

- Rimelig nok er det høyest valgdeltakelse blant dem som mener valget har størst betydning. Men mange stemmer også selv om de ikke gir uttrykk for at valget er så viktig, fortsetter Saglie. 

Og akkurat det kan jo ha en sammenheng med at en del oppfatter valget som en borgerplikt, og at man ikke nødvendigvis behøver så mye kunnskap og interesse for selve politikken for å stemme, mener forskeren videre:

- En del av de som ikke synes valget er så viktig, stemmer nok også ut fra tilliten de har til et bestemt parti.

Ny giv for borgerplikten?

Oppslutningen om lokalvalgene i Norge har tidvis vært kraftig synkende siden slutten av 1970-tallet, selv om pilen igjen begynte å peke litt oppover igjen ved valget for fire år siden. .

Etter terrorhandlingene 22/7 har mange eksperter spådd en økning i valgdeltakelsen, og kanskje kan en av de gode gamle grunnene til at folk stemmer igjen bli viktigere.

Det handler om borgerplikten, som Saglie allerede har vært innom:

- Vi har sett at borgerplikten har stått sterkere hos de eldste i velgermassen, altså at man stemte ut fra en slags pliktfølelse, uansett om man følte saker i valgkampen var engasjerende eller om man har fulgt godt med i valgkampen.

- Denne tanken om å stemme som en del av borgerplikten, kan ha blitt mer aktuell etter 22/7, men akkurat dét gjenstår å se, sier Jo Saglie.

Referanse: 

Lokalvalgsundersøkelsene 1995-2007. Dokumentasjonsrapport. Stine Renate Otterbekk, Lawrence Rose, Jo Saglie. ISF Rapport (2010:008).