Å stemme hjemme foran egen pc virker ennå fjernt i en tid da valgkort i papirformat dumper ned i postkassen.

Stemmegivningen foregår i klart avgrensede valglokaler, og til bestemte tider på døgnet. Men det finnes de som allerede har prøvd de frie elektroniske tøyler.

Ved årets skolevalg avga elever ved 15 videregående skoler i Buskerud stemme over internett. Det nye var at elevene kunne stemme fra hvilken datamaskin de ville, når som helst på døgnet, i tidsrommet 28. august til 3. september.

- Elektroniske valg er fremtiden, men vi iler langsomt. Foreløpig tør vi ikke avholde ordinære valg over internett, uttalte kommunalminister Åslaug Haga til Norsk Telegrambyrå (NTB), i forbindelse med at Sp-statsråden selv fikk prøve metoden på St. Hallvard vgs. i Lier.

En ny type hjemmesitter?

Fremtidens valglokale kan altså fort være ditt eget hjem.

Inntil det skulle skje, vil hjemmesittere være forbundet med de som ikke stemmer. Og de var det mange av ved forrige lokalvalg.

I 2003 satt fire av ti velgere hjemme ved kommunevalget. Bare 59 prosent stemte, en oppslutning som er den laveste siden 1922. Samtidig stemte 55,6 prosent ved fylkestingsvalget for fire år siden.

Ved det første fylkestingsvalget Norge, som ble gjennomført i 1975, var det til sammenligning 70,3 prosent av velgerne som benyttet stemmeretten.

Likevel er e-valg neppe et par tastetrykk unna, selv om den stadig synkende deltakelsen bekymrer såvel politikere som myndigheter.

Arbeidsgruppe anbefaler forsøk

Er ny teknologi den førstehjelperen lokaldemokratiet trenger? Internetts vekst og stadig utvidede bruk i befolkningen gjør i hvert fall at tanker om e-valg blir behandlet seriøst.

I 2006 la en arbeidsgruppe nedsatt av Kommunal- og regionaldepartementet frem rapporten Elektronisk stemmegivning - utfordringer og muligheter. Gruppen anbefaler riktignok ikke elektronisk stemmegivning utenfor valglokalet med dagens teknologi nå.

Den anbefaler i stedet at det settes i gang planmessige forsøk med sikte på å prøve ut tekniske løsninger - og for å bygge tillit blant velgerne.

Grunnen til dét er antakelsen om at det kan oppstå ønsker eller krav om elektronisk stemmegivning i fremtiden, og at det vil være viktig å være best mulig forberedt.

Tillit et nøkkelord

Nettopp tillit er et nøkkelord i denne sammenheng, understreker valgforsker Bernt Aardal, som ledet arbeidsgruppen.

- Samtidig er en annen stor utfordring selve sikkerheten ved gjennomføringen av et e-valg. Jeg tror ikke man vil kunne få et 100 prosent sikkert elektronisk system.

- Men heller ikke systemet vi bruker ved valgene i dag er helt vanntett. For eksempel var det jo rundt 600 stemmer som på grunn av postgangen ikke kom frem tidsnok til å bli talt med ved stortingsvalget i 2005, påpeker Aardal, som er professor i statsvitenskap.

- Det viktige er hvor tålegrensen til folk flest vil ligge, det må bygges tillit til et elektronisk system. Så finnes det også andre viktige problemstillinger når man ikke stemmer i et valglokale, som utilbørlig påvirkning, og risikoen for kjøp og salg av stemmer, sier Aardal videre.

Press om å bruke IKT

Han opplyser at arbeidsgruppen var inne på at det finnes mange viktige motforestillinger både av politisk og juridisk art.

- Men det er et press i samfunnet om å bruke IKT på stadig flere områder, og da blir det på sikt vanskeligere å holde valgordningene utenfor. Vår konklusjon er derfor, motforstillingene til tross, at det er er det riktig og viktig å gå skrittvis frem. Hensikten med det er nettopp å bygge tillit, sier Aardal.

For å vise hvor skjør tilliten til ny teknologi kan være, henter den erfarne valgforskeren og forskningslederen ved Institutt for samfunnsforskning frem et eksempel fra lokalvalget i 1993.

- I forkant var det bestemt at mantallet i Oslo skulle være elektronisk, for å lette arbeidet for de ulike stemmestedene. Men man hadde ikke testet systemet i stor skala. Det tålte ikke belastningen, og brøt sammen.

- Negative medieoppslag om at teknologien hadde sviktet ble resultatet, og noen tolket dataproblemene dit hen at noe galt hadde skjedd med selve stemmegivningen, selv om det bare handlet om manntallet, sier Aardal.

Følsomhet for ny teknologi

Valgforskeren mener dette eksempelet illustrerer hvor følsomme folk er i forhold til sikkerhet, når det handler om introduksjon av nye elektroniske løsninger.

- Skepsisen og usikkerheten vil bli stor hvis noe går galt før et nytt system er vel innarbeidet. I den gamle teknologien har feil en mye større tendens til å prelle av i folks bevissthet. Velgerne har en tillit til det opparbeidede systemet, sier Aardal.

Han bruker et eksempel fra 1980-tallet for å illustrere sitt poeng:

- Da skjedde det blant annet at man fant en konvolutt i Nordland med 580 stemmer i, som gjorde at SVs Hanna Kvanmo i sin tid kom inn på Stortinget. Men dette prellet av på folk, de sluttet ikke å stole på systemet, ifølge Aardal.

Vil deltakelsen øke?

Det store spørsmålet blir om et elektronisk valg, noe som vil innebære økt tilgjengelighet, kan hindre fortsatt nedgang i valgdeltakelsen. Kan stemmegiving via sms eller internett eksempelvis lokke de unge førstegangsvelgerne, og generelt gjøre at terskelen for å avgi stemme senkes?

- Økt tilgjengelighet og færre barrierer for å avlegge stemme ved valg, kan øke deltakelsen. Samtidig finnes det eksempler på land som har gjennomført slike tiltak, uten at det har slått nevneverdig positivt ut.

- I England har man slitt veldig i blant annet lokalvalg, der oppslutningen har ligget på 30-40 prosent, og i noen kommuner helt nede i 10 prosent. Man har prøvd med ambulerende urner, sms-stemmegivning og egne servicesentre der folk kan stemme, uten at det har gitt merkbare resultater, sier Aardal.

Han heller altså kaldt vann i blodet på de som tror at teknologien alene representerer en slags trylleformel.

Politikkens innhold

- De fleste analyser av studier peker på at det er politikkens innhold, og i hvilken grad den engasjerer folk, som påvirker valgdeltakelsen. Men man skal være forsiktig med å si at det ene utelukker det andre, og nye tider kan gi nye krav til gjennomføringen av valg, mener han.

Aardal sier at det man hittil har sett av forsøk via pc ikke er entydig i retning av å øke deltakelsen:

- Men vi kan ikke se bort fra at det vil hindre nedgang. Økt tilgjengelighet kan bidra til at nedgangen stopper opp.

- Får vi elektroniske valg i Norge med tiden?

- Jeg tror nok at det vil skje. Men prosessen bør tas gradvis, steg for steg, mener Bernt Aardal.

Kommunal- og regionalminister Åslaug Haga uttalte seg på denne måten til NTB i forbindelse med besøket i Lier utenfor Drammen:

- Vi er ennå ikke trygge på at vi kan garantere en hemmelig og upåvirket stemmegivning og frykter også at datahackere kan manipulere valget. Men jeg er helt sikker på at dette kommer.

Les mer:

Valgsidene til Institutt for samfunnsforskning

Kommunal- og regionaldepartementets valgsider.

Rapport om elektronisk stemmegivning.