Hvem du til slutt velger å stemmer på, kan ha sammenheng med at politikeren ligner litt på deg - uten at du er klar over det.

To kommunikasjonsforskere ved Stanford University, USA har kommet fram til at velgere ubevisst blir mer positive til politikere som har ansiktstrekk som minner om deres egne.

Forskningen skal publiseres i desemberutgaven av Public Opinion Quarterly.

Her hjemme kan vi fortsatt gruble i tenkeboksen en god stund før stortingsvalget høsten 2009, mens amerikanerne går til valg på ny president allerede 4. november.

Da handler alt om Barack Obama og John McCain. Og hvilke faktorer som gjør at et flertall av folket velger én av dem til USAs president for de kommende fire åra.

Bildemiks

Forskerne gjennomførte eksperimenter med billig, enkel datateknologi, der de blandet bilder av til sammen 600 testpersoner inn i ansiktene til politikere.

Det første eksperimentet ble gjennomført i 2004, i forkant av det forrige presidentvalget.

Den gang stod kampen stod mellom republikanernes George W. Bush og demokratenes kandidat, John Kerry.

Hos velgere som ikke kjente så godt til kandidatene, eller de politiske standpunktene deres, var likheten i ansiktstrekkene nok til at de valgte en bestemt kandidat.

I hjerte og tanke

46 prosent av de som så på de originale bildene, sa at de ville stemme på Bush, mens 44 prosent valgte Kerry.

Når de andre gruppene fikk se de manipulerte bildene, ble gapet merkbart større.

De som hadde fått sitt ansikt blandet med Bush, sørget samlet for å gi republikaneren en seier med hele 13 prosentpoengs margin, mens de som ble spleiset med Kerry sørget for 7 prosents overtak til ham.

- Når vi ser på hvem som faktisk endrer oppfatning og stemmer på en annen kandidat, så er det folk som ikke har noen sterk tilknytning til ett av partiene. Det er de mer politisk neddempede.

- Hvis du både i hjerte og tanke var innstilt på George W. Bush, så ville ikke dette bildeeksperimentet være nok til å endre på dét, sier Bailenson.

Merket ikke manipulasjonen

Forskere har lenge vært klar over at mennesker er mer tilbøyelige til å hjelpe mennesker som åpebart ligner på dem selv.

Men det som overrasket Jeremy Bailenson og professorkollegaen Shanto Iyengar i dette eksperimentet, var at ingen av personene som lot seg påvirke av bildene, merket at det var snakk om manipulerte bilder.

- Funn nunner én er at når påvirkningen skjer, så er ikke folk bevisste på hvorfor de velger som de gjør, sier Bailenson.

- Nummer to; selv om folk ikke merker prosessen som er i gang, så påvirker den altså handlemåten deres. De ender opp med å stemme på den kandidaten som ligner mest på dem selv, fortsetter professoren i presseskrivet.

De overflatiske egenskaper

- Statsvitenskapen som fagfelt har vært dominert av tanken om at velgere er rasjonelle vesener som baserer stemmegivingen sin på politiske standpunkter, og beslutninger makthaverne tar.

Det sier Jeremy Bailenson, assisterende professor i kommunikasjon, i et presseskriv fra Stanford University.

- Vi ønsket å spørre: ”I hvor stor grad er valgene basert på overflatiske egenskaper?” fortsetter han.

- I større grad enn forventet, var svaret forskerne satt igjen med.

Hva skjedde?

Deltakerne hadde ingen anelse om hva som var formålet med eksperimentet, de ble delt inn i tre grupper,og fikk se bilder av Bush og Kerry.

 En gruppe fikk se bilder som ikke var manipulert. Gruppe to fikk se bilder der deres eget portrett var blandet inn i et bilde av Bush. Den tredje gruppen fikk servert et motiv der ansiktet deres var spleiset med ansiktet til Kerry.

De manipulerte bildene hadde i seg 40 prosent av ansiktstrekkene til testpersonen, mens 60 prosent av de opprinnelige trekkene til Bush og Kerry var igjen.

Forskerne mente en slik fordeling kan endre et bilde tilstrekkelig, uten at noen bevisst vil legge merke til det.

Reagerte negativt

Hva så om maktkåte politikere fikk en skitten idé om å prøve å utnytte forskernes funn til sin fordel i en valgkamp?

Bailenson sier i presseskrivet at han ikke kjenner til at politikere skal han brukt teknologi på denne måten, som et forsøk på å manipulere velgere.

Og; i oppfølgingstester forskerne utførte, viste det seg at studiens deltakere reagerte negativt, når de fikk opplyst at deres bilde var blandet med presidentkandidatenes.

- Vi får håpe at dette aldri skjer i virkeligheten, legger han til.

Referanse:

Stanford-forskernes arbeid skal publiseres i desemberutgaven av Public Opinion Quarterly.