Det er forskere ved University of Zurich og Social Science Research Center Berlin som har rangert 30 demokratiske land etter hvor godt de oppfyller prinsipper som for eksempel frihet og likhet.

Danmark topper listen, med Finland og Belgia på andre- og tredjeplass.

Norge havner imidlertid bare på sjette plass. Det er etter både Island og Sverige, som havner på henholdsvis fjerde- og femteplass.

Se hele listen her (NB! På tysk).

Bedring, men noe tilbakegang

Indeksen er blant annet basert på kvaliteten til politiske deltagelse, representasjon og gjennomsiktighet i prosessene.

Forskerne har sammenlignet demokratiene i perioden 1995-2005, og sier det generelt har vært en bedring i løpet av denne tiårsperioden.

Det skyldes blant annet bedre integrasjon av kvinner i politikken og større gjennomsiktighet.

Én av trendene som trekker i feil retning er rettssikkerheten. Her peker forskerne på en økende forskjellsbehandling av minoriteter som forklaring. Berlusconis Italia og USA under George W. Bush er og var tydelige eksempler på akkurat dette, skriver de.

Italia havner forøvrig langt nede på listen, på 22. plass. Det er kanskje heller ikke så overraskende, i et land der statsminister Silvio Berlusconi også eier svært mye av mediene.

Tvilsom metode bak rangeringen

Carl Henrik Knutsen er stipendiat ved Institutt for statsvitenskap ved Universitet i Oslo, og arbeider selv med demokratiindikatorer. Han ser noen styrker, men også flere svakheter ved rangeringen.

- Det er vanskelig å måle demokrati, og det er stor uenighet i litteraturen om hvordan man bør gå frem, sier han.

- Denne indeksen er et interessant forsøk på å måle et bredt demokratibegrep, eller graden av ”demokratisk kvalitet”.

Han mener allikevel metoden er heller tvilsom på flere punkter.

- Jeg synes det er merkelig at enkelte av indikatorene har blitt inkludert, for eksempel “import av aviser og magasiner som prosent av brutto nasjonalprodukt (BNP)” eller “andel medlemmer i miljøorganisasjoner og dyrevernsorganisasjoner”.

- Måten de har lagt sammen indikatorene for å få resultatene på er også problematisk, påpeker Knutsen.

Ikke bekymret for Norge

Ett av landene som gjør det overraskende dårlig i denne rangeringen, er Storbritannia, som havner på 26. plass. Knutsen tror britene kan ha blitt offer for metodeproblemene:

- Plasseringen deres skyldes nok til en viss grad at enkelte typer valgregler og konstitusjonelle strukturer klassifiseres som av høyere kvalitet enn andre. De har gjort noen merkelige valg.

- Det er ukontroversielt å si at dette er mål som skiller ulike typer demokratier, men det er langt mer problematisk å hevde at dette er entydige mål på demokratisk kvalitet.

Storbritannia har et valgsystem der den som får absolutt flertall, for eksempel mer enn halvparten av stemmene hvis det er to kandidater, vinner.

Knutsen er derfor ikke bekymret over at vi her i Norge havner lavere enn naboene våre.

- Slike indekser er forbundet med mye usikkerhet, i alle fall her hvor det må kunne sies at indikatorutvalget er noe tilfeldig.

- Jeg ville ikke lest for mye inn i at Norge ligger litt lavere enn de andre nordiske landene, avslutter han.

Kilde:

Pressemelding: Denmark, Finland and Belgium have best democracies