Jeg har nettopp skrevet en doktorgrad i sosiologi hvor jeg studerer demokratiets betingelser i moderne samfunn.

Spørsmålet jeg har stilt er: hva begrenser og hva muliggjør moderne menneskers forsøk på å styre seg selv demokratisk?

Vitenskapen utvikler seg gjennom nye data og nye teorier. Min forskning er teoretisk, det vil si at jeg ikke har samlet inn data selv. Jeg har ønsket å bidra til å forbedre det begrepsapparatet vi bruker når vi studerer demokratiet.

Fornuft, frihet og likeverd

Demokrati foreligger der en gruppe fatter kollektive beslutninger på en måte der de gjensidig anerkjenner hverandre som fornuftige, frie og likeverdige.

Jeg har forsøkt å utvikle en modell av det demokratiske maktkretsløpet som fanger inn hva dette krever: et varslende sivilsamfunn (frivillige organisasjoner), en diskuterende offentlighet (særlig massemediene), hvor problemer settes under debatt, valgte politikere som beslutter, og et rettslig-administrativt apparat (domstoler og departementer) som implementerer beslutninger.

Et eksempel på hvordan dette fungerer i praksis kan være kvinnefrigjøringen i Norge fra 1970-tallet og fremover. Denne begynte med at aktivister og kvinneorganisasjoner ville gjøre noe med kvinners posisjon i samfunnet. De lyktes etter hvert i å få likestilling satt på dagsorden og diskutert i mediene og andre steder.

Politikerne fattet så beslutninger som skulle styrke kvinners posisjon i samfunnet (likestillingslov, abortlov og så videre). Og til sist ble disse beslutningene implementert gjennom utbygging av offentlig sektor med arbeidsplasser til kvinner, utbygging av barnehager som gjør det mulig for kvinner å kombinere barn med jobb, og likestillingsombud som passer på at likestillingsloven blir fulgt opp.

Vil imøtegå demokratipessismen

Jeg har alltid ønsket å bringe studiet av demokratiet sterkere inn i den sosiologiske debatten om hva som kjennetegner moderne samfunn.

Gjennom å gjøre dette i min avhandling, har jeg ønsket å oppnå to ting: å forstå moderniteten i lys av demokratiet, og å forstå demokratiet i lys av moderniteten.

En særlig ambisjon har vært å imøtegå demokratipessimismen som preger så mange sosiologer, og som jeg mener i stor grad skyldes begrepsfattigdom.

Noen mener sosial ulikhet hindrer ressurssvake grupper i å delta fullt ut i demokratiet. Andre mener moderne samfunn er så komplekse (består av så mange forskjellige typer institusjoner, organisasjoner, grupper, verdier og normer) at de er umulige å styre. Og sånn kunne jeg fortsette.

Jeg har brukt modellen av det demokratiske maktkretsløpet til å kritisere denne demokratipessimismen.

Forståelse av demokratiet

Dette er et typisk grunnforskningsprosjekt som ikke er rettet inn mot spesielle brukergruppers interesser, men mot den akademiske og mer allmenne offentligheten.

I mine øyne er demokratiet den viktigste institusjonen vi har i moderne samfunn – både som ideal og realitet – og all forskning som kan bidra til å øke vår forståelse av demokratiets muligheter og begrensninger er derfor viktig.

Jeg håper særlig at min forskning kan bidra til å motvirke demokratipessimismen som preger overraskende mange akademikere og intellektuelle. Slik pessimisme blir fort en selvoppfyllende profeti: tror man at demokrati er en forgjeves lidenskap, minsker sannsynligheten for at man vil kjempe for det i praksis (såfremt man ikke har et tragisk livssyn og ser mening i å kjempe for det umulige).

Opp gjennom historien finner vi skremmende mange eksempler på at intellektuelle har sviktet demokratiet – også i Norge. Tenk bare på alle norske intellektuelle som lot seg forføre av AKP(ml) og deres autoritære ideologi på 1970-tallet.

Samspill menneske og samfunn

Jeg har alltid hatt en sterk interesse av å forstå meg selv og det samfunnet jeg er en del av. Siden sosiologien er den vitenskapen som fremfor alt studerer samspillet mellom menneske og samfunn – hvordan mennesket påvirker samfunnet og hvordan samfunnet påvirker mennesket – appellerte faget sterkt til meg.

Jeg har også hatt en dragning mot de ”store” spørsmålene, og da er sosiologien et naturlig valg ettersom faget i motsetning til de andre samfunnsvitenskapene ikke bare studerer avgrensede institusjoner som økonomi og politikk, men også samfunnet som helhet.

Publikasjoner:

Gunnar C. Aakvaag: Frihet og demokrati i den sosiologiske diskursen om det moderne, doktoravhandling, Universitetet i Oslo 2009

Gunnar C. Aakvaag: Frihet på norsk: den endimensjonale friheten, i Thomas Hylland Eriksen og Arne Johan Vetlesen: Frihet, Oslo: Universitetsforlaget 2007