TV-tårnet i Shanghai står som et symbol på Kinas økonomiske vekst. (Foto: Colourbox)

Demokrati lønner seg

Demokratiske land gjør det ofte bedre med økonomien enn diktaturer. Det viser doktorgradsavhandlingen til statsviter Carl Henrik Knutsen ved Universitetet i Oslo.

Denne artikkelen er over ti år gammel og kan inneholde utdatert informasjon.

Det er ingen selvfølge at demokrati som styreform er å foretrekke - ihvertfall ikke økonomisk sett.

I mange år har toneangivende akademikere og samfunnsdebattanter nærmest argumentert for det motsatte, og ikke-demokratiske land som Kina, Sør Korea, og Taiwan er blitt trukket frem som forbilder.

Det er blitt hevdet at demokrati ikke er noen økonomisk fordel i den fasen hvor et land bygger opp sin økonomi.

Men disse få asiatiske landene er ikke typiske eksempler på forholdet mellom demokrati og økonomisk utvikling.

- Diktaturer i Afrika har vist en helt annen utvikling. I Afrika er demokrati en av de viktigste forutsetningene for å lykkes også økonomisk, sier Carl Henrik Knutsen.

Økonomi viktigst i Afrika

Statsviteren disputerte nylig ved Universitetet i Oslo med doktoravhandlingen The Economic Effects of Democracy and Dictatorship.

I sin avhandlingen har Knutsen sammenlignet mer enn 150 land over en periode på 180 år. Det viser seg at demokrati i snitt medfører omtrent én til halvannen prosent ekstra vekst per capita i et lands BNP.

En av feilkildene i tidligere forskning har vært for korte tidsserier og for få land. En annen årsak til at forskere har hatt problemer med å vurdere hvordan styresett påvirker økonomi, er at påvirkningen kan gå begge veier.

Knutsen har utarbeidet en modell for å skille mellom hvor mye som skyldes at styreform påvirker økonomisk vekst, og hvor mye som stammer fra at den økonomiske veksten selv påvirker politikken i retning av demokrati.

Teknologisk endring

Han har delt begrepet økonomisk vekst i tre deler; teknologisk endring, investering og humankapital. Humankapital er blant annet kompetansen hver innbygger har som er bra for økonomien.

Hovedfunnet til Knutsen er at den første av disse, som innebærer både innovasjon, og at man kan ta i bruk teknologi andre har skapt, er den viktigste årsaken til at demokratier får bedre økonomiske resultater.

- I noen former for diktatur kan det faktisk være mer investeringskapital enn i demokratier. Dette er et av få fortrinnene ved diktaturer. Det kan være fordi regimet gjør det umulig å investere i utlandet eller å ta opp lån til forbruksvarer.

- Diktaturer kan ofte investere mer siden de sparer mer og konsumerer mindre enn demokratier. Men betyr ikke at de investerer klokt, for eksempel i innovasjon, sier han.

Ulike diktaturer

En annen svakhet i tidligere forskning er at man ikke har skjelnet mellom diktaturer – for eksempel tradisjonelle kongedømmer, militære diktaturer og marxistiske regimer, mener Knutsen.

- Tradisjonelle kongedømmer er ofte mer stabile. De kan innby til investeringer, særlig hvis virksomheter oppretter personlige forhold til maktinnehaverens familie. I land hvor maktutøvelsen er vilkårlig og uforutsigbar, løper man større risiko for nasjonalisering.

- I land hvor regimet frykter krig med naboland, kan det stimulere til å utvikle økonomien slik at de får råd til et godt forsvar. Motsatt gir det ingen gevinst når det ikke er noen ytre trussel, det kan gi mindre økonomisk utvikling, sier han.

Ifølge Knutsen gårt den økonomiske utviklingen i Afrika nå kjempefort, og det er stor vekst i mange land sør for Sahara - riktignok ofte fra et lavt utgangspunkt.

- Afrikanske land har hatt mange borgerkriger, men nesten ingen kriger mellom stater. Inntil 2002 var Organisasjonen for afrikansk union (OAU) en slags garantist for at afrikanske land ikke skulle krige seg imellom.

- Det var i utgangspunktet gode forutsetninger for mellomstatlig krig, ettersom kontinentet er nokså tilfeldig oppdelt, forklarer Knutsen.

Siden det under den kalde krigen var liten fare for invasjon, fikk afrikanske diktatorer ingen insentiver til å stimulere til økonomisk utvikling.

- Økonomisk utvikling kunne også tenkes å gi opphav til en middelklasse, som kunne utvikle seg til et alternativt maktsentrum til dem selv og bli en kime til opprør. Fra diktatorenes synspunkt var det mer fornuftig å holde folket nede, sier Knutsen.

Ingen omsorg for diktaturene

Carl Henrik Knutsen (foto: Annica Thomsson)

Knutsen analyserer økonomiske resultater og ulike styresett og viser med tall og modeller hvilke kombinasjoner som gir mer økonomisk vinning. Men han vektlegger også andre faktorer.

- Jeg er jo tilhenger av demokrati også av ikke-økonomiske årsaker! Og det er viktig å delta i ordskiftet om for eksempel hva slags utenrikspolitikk som er den beste.

- Det er i hvert fall ikke, antyder jeg med dette arbeidet, noen grunner for vestlige land til å støtte opp om diktaturer av omsorg for landenes påståtte behov for å bygge seg opp økonomisk før de åpner for frie valg. Det er et viktig policy-råd til de som driver med bistand og utenrikspolitikk, sier Knutsen.

Vestlige land har støttet opp under ”vennligsinnde autokrater” i Nord-Afrika fordi man ikke vet hva fremtiden bringer - og fordi man er redd islamismen. Men Knutsen mener det er grunn til å tro at demokrati vil moderere de ekstremt religiøse.

Skeptisk til Egypt

- Tema for din prøveforelesning var demokratisering i nord-afrikanske land – de landene hvor det er så stor uro nå. Hvordan tror du det vil ende?

- Jeg så på Tunis, Egypt og Marokko, og er mest optimist når det gjelder Tunis. Der er den største middelklassen, det høyeste utdanningsnivået og største velstand i befolkningen som helhet. Alt dette er demokrati-stabiliserende faktorer, det viser mange studier.

- Jeg er mest skeptisk når det gjelder Egypt, hvor jeg tror faren for militærkupp er stor. Det er også uklart hvor stor rolle islam vil få i politikken. De økonomiske forutsetningene er heller ikke til stede, det er frykt for inflasjon og mye kapital flytter ut. Hvis det kommer en økonomisk krise i dette fattige landet, øker sannsynligheten for militærkupp, mener Knutsen.

- Marokko tror jeg vil fortsette som semi-demokrati lenge, men at det muligens vil gå i riktig retning.

- Det er jo stor analfabetisme i disse nordafrikanske landene, hvilken rolle spiller det?

- I Marokko er nesten halvparten analfabeter. Utdanningsnivå har veldig stor betydning, men effekten går begge veier: Når utdanningsnivået øker, øker sjansene for at et land opprettholder demokrati.

- Men når et land er blitt demokratisk, er noe av det første som skjer, at skolesystemet rustes opp. Er det noe folk over alt prioriterer når de får si sin mening via frie valg, så er det helse og utdanning, sier Knutsen.

Kultur vs økonomi

- Du trekker ikke frem noen kulturelle forklaringer på hvilke land som blir demokratier og hvilke som blir diktaturer?

- Jeg er skeptisk til kulturelle forklaringer på demokratisering, fordi de er vanskelig å definere og å måle, fordi kulturer forandrer seg over tid, og fordi det er fremlagt så mange påstander om kulturers iboende egenskaper, som ikke gir mening.

- For eksempel sa man tidligere at konfutsiansk kultur var statisk og medførte at det kinesiske samfunnet stagnerte. Etter at kineserne har blitt en økonomisk stormakt, sier man tvert om, at konfutsianismen med sin strenge arbeidsmoral er en av årsakene til veksten, sier Knutsen.

Mer informasjon

Carl Henrik Knutsens hjemmeside på Universitetet i Oslo

Carl Henrik Knutsen: The Economic Effects of Democracy and Dictatorship. Phd. Thesis, Department of Political Science, University of Oslo, 2011 (PDF)

Powered by Labrador CMS