Når makten blir personalistisk (der makten konsentreres om én person), tør ikke rådgiverne gi råd, forteller Jacob Nyrup.(Foto: Shutterstock/NTB)
Slik kan Putins angrep på Ukraina fremme demokrati i Russland
En historisk tendens får diktatorer til å begå feil. Også Putin er offer for denne tendensen, og det kan ende med å koste ham embetet, mener forsker.
JohanGudmandsenJournalist for videnskab.dk
Publisert
Krigen i Ukraina er voldsom og skremmende. Det strømmer inn med reportasjer og videoer fra det russiske militære overfallet. Grusomme scener som de færreste kunne ha forestilt seg for bare noen uker siden.
Men kanskje, i enden av tunellen, kan det være et lys i mørket.
For kan den russiske diktatorens angrep på Ukraina på sikt ende med et friere, mer demokratisk Russland?
Det mener Jacob Nyrup, som er forsker ved Universitetet i Oslo med diktaturer som spesialitet.
– Vi står i en veldig usikker posisjon der alt kan kollapse for Putin, forteller han.
– Troppene hans møter massiv motstand og har svak framgang. Økonomien i Russland går dårlig, og det kan bety arbeidsløshet. Oligarkenes formuer og eiendommer blir rammet. Det er akkurat nå et enormt press på Putin, og over de neste månedene vil vi se om han kan beholde makten. Jeg tror det er 50 prosent sjanse for at han blir avsatt, sier Nyrup.
«Diktatorens dilemma»: Ingen tør å motsi dem
Det er en historisk tendens til at feiltrinn fra diktatorer kan føre til demokratisering, forteller Nyrup.
Han henviser til den amerikanske statsviteren Daniel Treisman, som i 2020 ga ut en studie i tidsskriftet American Political Science Review om hvordan feil begått av autokrater kan føre til mer frihet.
Treisman gjennomgår alle demokratiseringsprosesser siden 1800.
– Han mener de eksisterende teoriene ikke kan forklare demokratiseringene. Prosessene virker tilfeldige, men Treisman mener at de stammer fra dårlige beslutninger fra autoritære ledere, sier Nyrup.
Han forteller om begrepet «diktatorens dilemma»:
– Når lederen blir for mektig i forhold til eliten, blir makten personalistisk. Det vil si at den utgår fra en enkelt person – og det resulterer i at rådgiverne blir redde for å gi råd, og kritikere holder munn fordi de er redde for å bli straffet, sier Nyrup.
Jacob Nyrup mener at denne videoen med Putin som ydmyker spionsjefen sin, illustrerer «diktatorens dilemma». (Video: The Guardian)
– Diktatorer ender i en informasjonsboble der rådgiverne ikke tør si sannheten. I forhold til Ukraina har Putins rådgivere antagelig sagt at angrepet ville bli enkelt – og at det var legitimt, mener Nyrup.
– Det har betydd at han har tatt dårlige beslutninger, mener han.
Historisk presedens: Mange diktatorer har blitt veltet
Historiebøkene er fulle av eksempler på diktatorer som begår feilsteg fordi de befinner seg i informasjonsbobler, og det har ført til mer demokratisering, forteller Nyrup.
Annonse
– Vi så det med Idi Amin, diktatoren i Uganda som startet en krig mot det mye sterkere Tanzania. Vi så det ved Sovjetunionens angrep på Finland under andre verdenskrig der Sovjetunionen led et massivt nederlag. Eller ved valget av Adolfo Suárez som Francos etterfølger. Regimet trodde at han ville følge Francos doktrine, men like etter at hadde han innført demokrati i Spania, sier Nyrup.
– Argentinas angrep på Falklandsøyene endte med å koste regimet makten. Den chilenske diktatoren Pinochet skrev med stor selvsikkerhet ut valg som han endte med å tape.
Diktatorens feil svekker ham
Hva det er som leder til et mer demokratisk samfunn, varierer. Men kjernen er at de dårlige beslutningene svekker diktatorene, og det gir rom for politiske motstandere, sier Nyrup.
– Diktatorer blir hele tiden angrepet av andre interessenter, som kjemper for et mer demokratisk regime. Når diktatoren begår feil, blir det åpnet et rom som befolkningen eller opposisjonen kan utnytte, forteller Nyrup.
– Interessentene kan også bestå av eliten rundt diktatoren. De vil gjerne ha en kontinuerlig prosess der de kan beholde sin makt, og hvis for eksempel Putin ikke kan gi dem det, så vil de gå mot ham.
Nyrup er ikke i tvil om at et mer demokratisk Russland ville være bra:
– For det første fordi demokrati smitter. Hvis Putin faller, så faller Lukasjenko i Hviterussland, Maduro i Venezuela og trolig Assad i Syria. Og historisk vet vi at demokrati resulterer i menneskerettigheter, fred og økonomisk utvikling, forteller Nyrup.