Blir George W. Bush gjenvalgt i 2004?

- Det kommer til å bli et jevnt valg. Sammenlignet med forrige valg er det flere tema og hendelser som kan påvirke utfallet, og de er ikke kontrollerbare for presidenten og hans konkurrent, sier Paul A. Beck, amerikansk professor i statsvitenskap.

For ett år siden var evalueringene av amerikanernes republikanske president George W. Bush så positive, at det virket som de demokratiske kandidatene ville ha liten mulighet til å hevde seg i valgkampen.

Så sterk var Bush sin posisjon, at flere utfordrere valgte å ikke delta i demokratenes nominasjonskappløp.

- Bush har hatt en høyere grad av popularitet og anerkjennelse enn noen annen president. Etter angrepene 11. september 2001 sa 90 prosent at de støttet ham, sier Beck, som leder ett av USAs mest prominente institutt for statsvitenskap ved Ohio State University.

I forrige var han invitert til å holde foredrag i Oslo, av Institutt for Samfunnsforskning (ISF) og Institutt for fredsforskning (PRIO).

Problematiske tema

"Demokratenes kandidat John Kerry. (Foto: Democratic National Committee)"
"Demokratenes kandidat John Kerry. (Foto: Democratic National Committee)"

Nå har situasjonen endret seg. I dag har Bush en oppslutning på rundt 50 prosent, og ligger jevnt på meningsmålingene med motstanderen og demokraten John Kerry.

Mange av de viktigste temaene i valgkampen har blitt problematiske for Bush - som nøkkeltema innen økonomien, krigen i Irak, terrortrusselen hjemme og i utlandet, skattlegging og utgifter, sosiale temaer og budsjettunderskuddet. Derfor vil det forestående valget være preget av sterk konkurranse.

- Hvor problematiske temaene viser seg å bli, og hvilke av dem som får mest fokus i valgkampen, vil sannsynligvis fortelle historien for 2004, sier Beck.

Det ligger uansett an til et skarpt og viktig presidentvalg i USA. Mange anså Bush for å være urørlig på grunn av samholdet mot den ytre terrorfiende, men nå er han sårbar nøyaktig som sin far, som ble stemt ut av velgerne bare halvannet år etter at han satte rekort i popularitet under Golfkrigen i 1991.

Tre velgergrupper

I dag er de amerikanske velgerne delt i tre forskjellige grupper på omtrent samme størrelse. Rundt en tredel er lojale republikanere, en tredel lojale demokrater, og den siste tredelen er såkalt uavhengige, eller ikke partilojale.

- Å mobilisere de partilojale velgerne til å støtte sin kandidat, og overtale de som ikke er partilojale, vil være tvillingfokus for partikampanjene. I en velgermasse med en valgdeltagelse på bare litt over 50 prosent, er potensialet betraktelig for mobilisering som kan påvirke utfallet av valget. Enda viktigere er hvordan kampanjene påvirker de som ikke er partilojale, sier Beck.

Han forklarer at de partilojale velgerne i USA har sterke følelser omkring politikk og lojalitet, særlig i dag, i og med at det amerikanske samfunnet er preget av en skarpere polarisering enn det har vært på mange år.

Selv om de to partiene har nesten like mange lojale velgere, er republikanerne flinkere til å stemme enn demokratene. De uavhengige stemmer ikke konsekvent, men har en tendens til å svinge frem og tilbake.

- Demokratene har opplevd en jevn nedgang i lojale velgere, og de fleste som faller fra beveger seg over i gruppen med uavhengige. Republikanerne har opplevd oppgang, og er nå på samme popularitetsnivå som partiet hadde på 1950-tallet, sier Beck.

Polarisering

Ett eksempel på polariseringen av det amerikanske samfunnet er tendensen til partiavhengige avstemninger i Kongressen. De siste årene har representantene fulgt sitt parti i avstemningene i veldig stor grad. I løpet av 2003 har det vært flere situasjoner hvor partiene har stemt enstemmig mot hverandre enn noen gang tidligere.

Polariseringen er også tydeligere ellers i det amerikanske samfunnet. De uavhengige velgerne, som utgjør rundt en tredel av hele velgermassen, vil derfor være velgerne som svinger valget, og velgerne kandidatene vil appellere til, mener Beck.

- Problemet med polariseringen er at de uavhengige velgerne slett ikke har sansen for motsetninger og konflikter mellom partiene, sier han.

De fleste som ikke stemmer ved amerikanske valg er uavhengige velgere, som mangler partilojalitet. De følger typisk ikke så godt med i politikken, og partiavhengig konflikt fører faktisk til at partiene støter disse velgerne fra seg. Det er derfor vanskelig å appellere til disse velgerne i tider hvor konfliktene mellom partiene er tydelige.

- I utgangspunktet har Bush fordeler fordi han har mer penger, på grunn av kalkuleringene som blir gjort i valgmannsforsamlingen, og fordi han til en viss grad kontrollerer agendaen. Han begynner dermed med et godt utgangspunkt for å overtale de uavhengige velgerne, som generelt sett er mindre opptatt av politikk og lettere lar seg påvirke av appeller fra makthaveren, sier Beck.

Valget kjempes stat for stat

Det amerikanske presidentvalget foregår i 51 forskjellige valgkretser - 50 stater pluss District of Columbia. For hver av valgkretsene trenger presidentkandidaten kun å få flest stemmer - han trenger ikke å vinne flertallet.

Ved valget i 2000 fikk Al Gore 48,4 prosent av stemmene i befolkningen, mens Bush fikk 47,4 prosent. Hele valget sto og falt til slutt med opptellingen av stemmene i Florida. Det var meget jevnt og det ble telt om igjen flere ganger.

Valgkampanjene utspiller seg altså stat for stat. Dersom ett parti ser at de ikke har sjanse til å vinne en bestemt stat, hender det at de ikke viser seg der i det hele tatt. Kandidatene gjør strategiske avgjørelser om hvor det lønner seg å investere sine ressurser.

- I 2000 bestemte i grunnen Høyesterett til slutt utfallet av valget; de frøs opptellingsprosessen i Florida og ga seieren til Bush med 537 stemmer, sier Beck, og trekker frem valgmannsstemmene som en annen viktig faktor å ta hensyn til.

- I utgangspunktet får hver stat tre valgmannsstemmer, så blir det lagt til flere alt ettersom hvor stor befolkningen er i den aktuelle staten. Det medfører at de små statene veier litt tyngre enn de store - en faktor som typisk vil favorisere republikanerne, fordi de er litt mindre urbane av seg, sier Beck.

Republikanerne har også en annen fordel på grunn av valgordningen. Beregningen av valgmannsstemmer endres hvert tiende år, og årets beregning er basert på den nye folketellingen. Dette medfører at dersom Bush vinner like mange stemmer som han vant i 2000, og Kerry vinner like mange stemmer som Gore vant i 2000, vil Bush likevel få sju flere valgmannsstemmer enn Kerry.

Du kan lese mer om de forskjellige fasene i det amerikanske presidentvalget i bakgrunnsartikkelen Det amerikanske presidentvalget.

Andre kandidater

Et annet viktig moment er at kandidater fra et tredje parti, eller uavhengige kandidater, kan spille en rolle. Ralph Nader som var kandidat for Green Party i 2000, er nå med som uavhengig presidentkandidat. Han skal ha stjålet avgjørende stemmer fra demokratenes kandidat Al Gore i 2000, for eksempel i Florida, men Beck tror ikke han kommer til å spille en like stor rolle i årets valg.

- De uavhengige velgerne som stemte på Nader og ikke på Gore, ser kanskje at de bidro til et resultat som de angrer på, og stemmer ikke på ham igjen. Men om valget blir veldig jevnt vil Naders stemmer kunne spille en rolle, sier Beck.

Spesielt må Kerry holde et øye med Naders oppslutning for å unngå å ende opp med samme problem som Gore i 2000.

- Det betyr at Kerry må bevege seg litt mer mot venstre enn det han vanligvis liker å gjøre. Til og med en liten mengde stemmer til Nader kan spille en viktig rolle i enkelte stater. Dette er enda en ulempe for demokratene. Når Kerry beveger seg bort fra det politiske sentrum, står han i fare for å støte fra seg de uavhengige velgerne

Da George Bush senior tapte valgkampen mot Bill Clinton i 1992, var den tredje kandidaten Pat Buchanan en viktig brikke. På grunn av ham valgte Bush å bevege seg litt mot høyre, noe han fikk svi for i valget fordi han dermed støtte uavhengige velgere fra seg.

Presidenter blir gjerne gjenvalgt

En annen faktor å huske på, er at når det er snakk om gjenvalg i USA, får presidenten oftest en periode til. Dagens meningsmålinger viser at Bush har en oppslutning på rundt 50 prosent, og dette er et slags magisk tall i det amerikanske presidentvalget:

- Dersom populariteten går ned under 50 prosent, er det typisk at kandidaten ikke blir gjenvalgt. Kandidater som har hatt over 50 prosents oppslutning har alltid blitt gjenvalgt, sier Beck.

I USA er gjenvalg typisk som en folkeavstemning om den sittende presidenten. De som er fornøyde med ham sier ja, og bryr seg nesten ikke med å se på den andre kandidaten. Det er først når velgerne er misfornøyde at de interesserer seg for utfordreren.

- Bushadministrasjonens strategi er først å polere fremtoningen til Bush, og de fokuserer på det positive lederskapet han har stått for ved å beskytte amerikanerne mot terrortrusselen. Den neste strategien er å sverte Kerry, sier Beck.

Bush er sårbar

Kerry har også muligheter for å ramme Bush, som er sårbar på flere temaer. For eksempel har det vært økonomisk vekst i USA i det siste, men det har ikke blitt flere jobber av den grunn.

Bush har lovet å gjenopprette over to millioner tapte arbeidsplasser innen november. Med dagens tempo skal det holde hardt. I februar kom det bare til 21 000 nye arbeidsplasser. Demokratene kommer til å bruke dette dersom det ikke skjer en dramatisk økning i antallet arbeidsplasser.

For å nå målet, er det snakk om at det trengs rundt 230 000 jobber i måneden resten av året for å forhindre at Bush blir den første presidenten ansvarlig for færre jobber siden Herbert Hoover i 1929-1933.

Bush har også kuttet skatter, men skattekuttene som ble lovet middelklassen har fordampet i alternative skatter - et annet angrepspunkt for demokratene.

Irak

Irak er også et sårbart tema. Her gjelder det ikke så mye krigen, men problemene med freden, mener Beck. Bush har også finansiert krigen ved å tillate budsjettunderskuddene å nå farlige proporsjoner.

- En annen viktig sak er hvilket inntrykk folk har av Bushs integritet og pålitelighet. Dette bildet har blitt betydelig erodert i det siste, sier Beck.

Akkurat nå pågår en knallhard høring om 11. september, og ett av de viktigste temaene er hvorfor USA ikke slo til mot al-Qaida før terrorangrepene. Flere av USAs fremste politikere og makthavere vitner foran den uavhengige kommisjonen National Commission on Terrorist Attacks Upon the United States, og må svare på kritiske spørsmål. Representantene fra bushadministrasjonen prøver så godt de kan å skyve mest mulig av ansvaret over på clintonadministrasjonen.

- Høringen har potensial for å undergrave tilliten befolkningen har til presidenten, sier Beck.

Pengene

- Et annet moment ved årets valg er måten kandidatenes kampanjer blir drevet på. Demokratene er inne i en farlig periode, for Bush har minst 150 millioner dollar å bruke på tv-reklame fra nå til august, mens Kerry har brukt opp mesteparten av pengene på primærvalgene for å skaffe seg nominasjonen. Fra august har kandidatene imidlertid like mye penger - dersom Bush takker ja til statlige penger for å finansiere innspurten på valgkampen, sier Beck.

Bush har dermed god tid til å polere sitt eget image og sverte Kerry, som må finne en måte å svare på reklamekampanjen på. Gratis tv-tid er viktig, og Kerry må mobilisere egne midler.

Beck presenterer en liste over 13 stater av 50 hvor kandidatenes kampanjer enten vil lykkes eller feile. Statene det er snakk om er New Mexico, Florida, Iowa, Wisconsin, Oregon, New Hampshire, Nevada, West Virginia, Minnesota, Missouri, Tennessee, Ohio og Pennsylvania. I alle disse statene var valget et tett løp mellom Bush og Gore i 2000.

Visepresidenten

- Ett grep som kan skaffe avgjørende stemmer, er riktig valg av visepresident, sier Beck.

- Dersom Kerry for eksempel velger en populær visepresident fra Florida, kan det være nok til at han vinner denne staten. Under valget i 2000 var erfaring noe av det Bush manglet, noe visepresident Dick Cheney veide opp for, men hva tilfører han i år? Det har vært spekulasjoner om Bush kanskje vil droppe Cheney, men jeg tror det er usannsynlig, sier Beck.

Cheney er for tiden involvert i en storjuryhøring om en politisk motivert lekkasje av navnet på en CIA-agent, Valerie Plame, som respons på at hennes ektemann, den tidligere ambassadøren Joseph Wilson, begynte å stille spørsmål ved USAs krig mot Irak. Å legge navnet på en hemmelig agent er et alvorlig lovbrudd i USA, og dette har potensial til å skade visepresidenten.

Mellom nå og november

- Hendelser mellom nå og november vil spille en viktig rolle for utfallet av valget, sier Beck.

- Dersom Bush vinner valget får han med seg en republikansk kongress, og det vil igjen føre med seg mye mer konservativ politikk. Dersom Kerry vinner er det svært sannsynlig at han står ansikt til ansikt med en republikansk kongress. En tredel av Senatet skal velges i år, og to tredeler av disse plassene er demokrater. Det er usannsynlig at demokratene gjør det bedre enn dette i årets valg, sier Beck.

- Utsiktene er uansett bedre i Senatet enn i Representantenes hus, hvor alle 435 plassene skal velges på nytt. Ekspertene sier at ikke mer enn 30 av plassene er usikre. Demokratene må vinne minst 20 av disse 30 plassene for å vinne kontroll over Representantenes hus, og jeg tror ikke det er sannsynlig, sier Beck.

Powered by Labrador CMS