Det er første gang et nasjonalistisk parti er størst i Nord-Irland. I løpet av Nord-Irlands hundreårige eksistens er det kun probritiske unionistpartier som har styrt provinsen.

I forrige ukes valg vant Sinn Féin 27 av de 90 setene i den folkevalgte forsamlingen på Stormont utenfor Belfast. Det er like mange som ved valget for fem år siden, men holder likevel til en valgseier denne gangen siden de unionistiske stemmene er spredd på tre partier. Det største unionistiske partiet, Det demokratiske unionistpartiet (DUP), gikk tilbake med tre representanter til 25.

Størst framgang ved valget hadde Alliansepartiet, partiet på midten som verken definerer seg som nasjonalistisk eller unionistisk. Partiet fikk 17 seter, dobbelt så mange som ved valget i 2017 (8 seter).

Mange unge, som har vokst opp etter The Troubles, den 30 år lange borgerkrigen i Nord-Irland, stemmer på partiet. Partiet har også gjort en god valgkamp og har en svært dyktig og populær leder i Naomi Long.

Vanskelig regjeringsvei

At Sinn Féin blir størst betyr også at partiets leder i Nord-Irland, Michelle O´Neill, kan bli den første nasjonalistiske førsteministeren – dersom det største unionistpartiet DUP sier ja. Men det kommer trolig ikke til å skje med det første.

Slik det politiske systemet er i Nord-Irland, må de største partiene på nasjonalistisk og unionistisk side regjere sammen. De er låst i en obligatorisk koalisjonsregjering hvor den ene siden ikke kan overkjøre den andre, og der første- og viseførsteministeren er likestilte. Det betyr at DUP må nominere en viseførsteminister for at regjeringen skal fungere.

DUP har tidligere varslet at det ikke blir aktuelt å gå i regjering før Nord-Irland-protokollen, den delen av brexitavtalen som skaper en grense i Irskesjøen, blir skrotet. Partiets leder Sir Jeffrey Donaldson sa lørdag at han respekterte valgresultatet, men gjentok at det må komme endringer i Nord-Irland-protokollen. Dette øker også presset på den britiske regjeringen, som helt siden brexitavtalen ble inngått har vært i samtaler med EU for å få til endringer av protokollen.

Spørsmålet er også om DUP vil gå inn i en regjering der Sinn Féin har førsteministeren. Selv om første- og viseførsteministeren er likestilte, skal en ikke undervurdere det symbolske og følelsesmessige i at Sinn Féin nå kan nominere førsteministeren. Det er nok vanskelig å svelge for unionistene, som har styrt provinsen i over hundre år.

Sist regjeringssamarbeidet brøt sammen var i februar, da DUP trakk sin førsteminister Paul Givan i protest mot Nord-Irland-protokollen. Dermed måtte også Sinn Féins Michelle O´Neill gå av som viseførsteminister.

Forent Irland rykker nærmere

Sinn Féin har vært det største partiet på katolsk-nasjonalistisk side i Nord-Irland siden valget i 2003, og har stadig knappet inn på DUPs ledelse. Ved forrige valg til Stormont, i 2017, var avstanden mellom de to partiene bare på 0,2 prosentpoeng eller ett sete i folkeforsamlingen.

Når Sinn Féin nå er blitt størst, rykker en folkeavstemning om et forent Irland nærmere. Det er ingen tvil om at partiet vil være i en helt annen posisjon til å sette en folkeavstemning om Nord-Irlands konstitusjonelle fremtid på dagsordenen.

Sinn Féin er størst også i Irland, viser en fersk meningsmåling. Det skal være valg i den irske republikken i 2025 og vinner Sinn Féin også i sør, rykker en folkeavstemning enda nærmere.

Splittet union

Med Sinn Féins valgseier er nå et nasjonalistisk parti størst både i Nord-Irland og Skottland. Det skotske nasjonalistpartiet SNP har styrt i Skottland siden 2007 og gjorde det også godt i forrige ukes lokalvalg.

SNP-leder og førsteminister Nicola Sturgeon har sagt at hun ønsker en ny folkeavstemning om skotsk uavhengighet innen utgangen av 2023. Det er høyst uklart om det kommer til å skje så fort. Først må den britiske regjeringen si ja, så må Sturgeon være sikker på at hun får et flertall for løsrivelse. Akkurat nå tyder ikke meningsmålingene på det.

Men uansett er det alvorlig for den britiske unionens framtid å ha så sterke nasjonalistiske partier i to av unionens fire nasjoner. I en ikke uoverskuelig framtid kan Skottland være selvstendig, Nord-Irland være slått sammen med Irland, mens kun England og Wales er igjen av det som i dag er Storbritannia.

I ukas episode av Pod Britannia diskuterer redaktør Trine Andersen og førstelektor ved Universitetet i Agder, Erik Mustad, valget og hva som nå kan skje videre.

Du kan høre Pod Britannia i Apple Podcast, Spotify eller på nettsiden britiskpolitikk.no, som står bak podkasten.

Vi vil gjerne høre fra deg!

TA KONTAKT HER
Har du en tilbakemelding, spørsmål, ros eller kritikk? Eller tips om noe vi bør skrive om?

Pod Britannia