Det viser en ny studie fra NTNU i Trondheim. Resultatene viser nemlig at en stor del av de politiske nyhetene i aviser og på TV krever betydelige forkunnskaper om politikk.

Når leserne og seerne ikke forstår hva politikknyhetene dreier seg om, velger de heller underholdning, sport eller noe annet.

Mye tyder også på at politisk journalistikk kan øke kunnskapsgapet i befolkningen, i stedet for å redusere det. Og avstanden mellom de som klarer å følge med på politikk og de som ikke gjør det, kan ha blitt større de siste årene.

Stortingsvalget 2009

For å kunne si noe om hvor vanskelig den politiske journalistikken er å følge med på, har Eva-Therese Grøttum ved Institutt for sosiologi og statsvitenskap ved NTNU, undersøkt avisene VG og Dagbladet og TV-kanalene NRK og TV2 i fem uker før det siste stortingsvalget i 2009.

Grøttum har gjort undersøkelsen som del av masteroppgaven sin, og sammen med Toril Aalberg, professor i mediesosiologi ved NTNU, har hun også sett på medienes bruk av eksperter som kilder i politiske nyhetsinnslag.

Halvparten av norske velgere bestemmer seg for hvilket parti de skal stemme på i løpet av de siste ukene før et valg. Derfor er de politiske nyhetene ekstra viktige i denne perioden.

I de fire mediene lette forskerne etter vanskelige begreper og metaforer som ikke ble forklart. Disse hullene i formidlingen har forskerne brukt for å si noe om vanskelighetsgraden på innholdet i de politiske nyhetssakene.

Mandatfordeling, Løvebakken, politisk beinskjørhet, kjøre slalåm i Stortinget, utjevningsmandat, mistillitsforslag, sperregrense, vippeposisjon, stemmekveg og OECD – alt dette er eksempler på uforklarte begreper og metaforer forskerne fant i avisenes og TV-kanalenes nyhetsinnslag om politikk i ukene før 2009-valget.

Valgundersøkelsen i 2009 viste at 35 prosent av velgerne ikke visste hvilket parti Liv Signe Navarsete tilhører (Senterpartiet). En betydelig andel visste heller ikke at Senterpartiet satt i den rødgrønne regjeringen. Forskerne forsøkte å finne ut av om dette ble forklart i nyhetssaker om Navarsete eller Senterpartiet.

NRK er vanskeligst

Når forskerne sammenlignet NRK, TV2, VG og Dagbladet, fant de at NRK har flest uforklarte referanser og dermed krever mest av publikummet sitt.

I alt 18 prosent av NRK sine nyhetsinnslag krevde mye forkunnskaper om politikk, mens 46 prosent krevde noe forkunnskaper. Hos VG og TV2 kunne om lag 50 prosent av nyhetsinnslagene bli forstått uten forkunnskaper om politikk.

– En ganske stor andel av de politiske nyhetene i aviser og på TV krever betydelige forkunnskaper. Du må kjenne til de politiske aktørene, du må vite hvor de befinner seg i det politiske landskapet og du må kjenne til politiske fagtermer og politiske metaforer. Uten slik kunnskap blir det vanskelig å forstå hva nyhetene dreier seg om, sier Toril Aalberg.

– For dem som er interessert i politikk, er dette uproblematisk. Men for de mange som ikke er særlig interessert i politikk, kan mye av den politiske journalistikken virke fremmedgjørende. Den kan faktisk bidra til å gjøre denne store gruppen mindre interessert i politikk.

Aalberg ser samtidig dilemmaet journalister og medier står overfor: På den ene siden er det viktig med enkle politiske nyheter. På den annen side må ikke nyhetene gjøres så banale at man mister de mer engasjerte leserne og TV-seerne.

Velger bort politikk

NRK har fortsatt en sentral rolle i det norske nyhetsbildet. Samtidig er dette den nyhetskanalen som krever mest av dem som vil følge med på politikk.

– I dag er politiske nyheter fortsatt lett tilgjengelige i Norge. For eksempel kan TV2 midt inne i en Idol-sending reklamere for et kommende politisk nyhetsinnslag, for å få flere interessert i dette.

– Samtidig blir medietilbudet stadig større også i Norge, og dermed øker muligheten for å velge bort det som er vanskelig. Tiden da publikum ”måtte” se på nyheter om de ønsket å se på TV, er forbi også hos oss. I USA er denne utviklingen kommet enda mye lengre. Der må du nå aktivt oppsøke politiske nyheter, om du vil følge med på politikk.

Det politiske spillet

I dag trekkes mange journalister mellom på den ene siden å skulle oppfylle sitt samfunnsoppdrag, og på den annen side å skulle oppfylle et kommersielt inntjeningsbehov. En måte flere medier løser dette på er å gi nyhetene mer underholdningspreg og skape flere medieregisserte konflikter i dekningen av politiske saker.

Professor Toril Aalberg har tidligere gjort forskning som peker i retning av at dette ikke nødvendigvis er smart.

De politiske journalistenes økende fokus på det politiske spillet, stemmer ikke med det de fleste velgerne mener er viktigst. Velgerne er nemlig først og fremst opptatt av politiske saker. Det politiske spillet om mulige og umulige regjeringsalternativer opptar kun de aller mest politisk interesserte velgerne.

Ekspertkommentarer

Grøttum og Aalberg har også sammen sett på medienes bruk av politiske ekspertkommentarer.

Forskning gjort i Danmark tyder på at bruken av ekspertkilder i politisk nyhetsjournalistikk har økt dramatisk de siste tiårene. Forskning i USA fant at bruk av ekspertkilder i nyhetssaker dobler kunnskapsgapet mellom publikummere med høy og lav politisk kunnskap. I likhet med mange politiske journalister, er også mange ekspertkommentatorer først og fremst opptatt av det politiske spillet, ikke de politiske sakene.

Forskerne fant at ekspertkilder ble trukket inn i 23 prosent av de politiske nyhetssakene før stortingsvalget i 2009.

NRK og Dagbladet brukte eksperter i henholdsvis 32 og 29 prosent av sakene sine, mens VG og TV2 benyttet eksperter i 18 og 15 prosent av sine saker.

– Dataene våre viser en klar sammenheng mellom bruk av ekspertkommentatorer og hvor vanskelig et nyhetsinnslag er å forstå. Eksperter bruker åpenbart et språk som gjør flere innslag om politikk, vanskeligere å forstå, sier Aalberg.

Forståelige akademikere

Mediene bruker to typer eksperter til å kommentere politiske nyheter: akademikere og egne kommentatorer.

I ukene før valget i 2009 var 75 prosent av ekspertene som ble brukt i de fire mediene akademikere og forskere, mens 25 prosent var medienes egne kommentatorer og andre mediepersonligheter – personer fra det såkalte kommentariatet.

– Vi fant en påfallende forskjell mellom disse to gruppene, forteller Aalberg.

– Medienes egne politiske eksperter bidrar til å gjøre nyhetene betydelig vanskeligere å forstå, enn det akademiske eksperter gjør. Av de artiklene og innslagene som mediekommentatorene deltar i, krevde 57 prosent mye forkunnskaper. Til sammenligning var det bare 20 prosent av nyhetsoppslagene akademikere deltok i som krevde mye forkunnskaper. Det er altså ikke akademiske eksperter, men medienes egne kommentatorer som bruker de vanskeligste begrepene og metaforene.

Journalistens magefølelse

Mange valg og mye av prioriteringen i mediene er basert på journalistenes egen magefølelse. Det gjelder både valg av nyhetssaker og vinkling på nyhetssaker.

Blant norske journalister hersker det en sterk oppfatning om at de er de rette til å avgjøre hva slags informasjon publikum har behov for. Både sosiologen Gudmund Hernes og medieforskeren Sigurd Allern har slått fast dette.

De to NTNU-forskerne bak denne undersøkelsen mener det nå er grunn til å stille spørsmål ved om norske politiske journalister i for stor grad tar utgangspunkt i seg selv og sin egen kunnskap, når de velger ut informasjonen de formidler.

Referanse:

Eva-Therese Grøttum og Toril Aalberg, De vanskelige nyhetene - Hvordan krav om politiske forkunnskaper og kildebruk kan gjøre nyhetsdekningen vanskelig å forstå, Norsk statsvitenskapelig tidsskrift, nr. 1 / 2012 (sammendrag)