Det var ikke spesielt særegent for Norge da spørsmålet om bruk av hijab i politiet havnet i sentrum for den offentlige debatten.

De siste årene har muslimske kvinners hodeplagg i økende grad ført til opphetete debatter i de fleste europeiske land.

Disse debattene handler imidlertid ikke bare om hodeplagget eller kvinnene som bruker dem. De handler heller ikke bare om spørsmål knyttet til religionsfrihet eller likestilling.

Debattene handler ikke minst om den nasjonale identiteten i de forskjellige landene.

Dette er blant konklusjonen i et europeisk forskningsprosjekt som nylig ble avsluttet.

I tre år har forskere fra et knippe europeiske land forsøkt i avkode debattene om muslimske hodeplagg, i tillegg til å se på hvordan de forskjellige landene regulerer bruken av dem.

De har til sammen sett på åtte land, deriblant land det gjentatte ganger har blitt vist til i den norske debatten, som Danmark, Nederland, Frankrike og Storbritannia.

Regulering

For å ta det siste først:

Det er som kjent store forskjeller i hvordan landene regulerer bruken av religiøse plagg og symboler. Mens et land som Storbritannia har lagt til rette for bruk av hijab i politiet, er bruken av det samme plagget forbudt ved offentlige skoler i Frankrike.

Ifølge forskerne bak forskningsprosjektet VEIL (Values, Equality and Differences In Liberal democracies) handler dette blant annet om historiske forskjeller i forholdet mellom stat og kirke.

– Den offisielle modellen rundt forholdet mellom stat og kirke er den mest innflytelsesrike faktoren når den rettslige statusen til det muslimske hodeplagget skal avgjøres, sier Sieglinde Rosenberger til forskning.no.

Rosenberger er professor i statsvitenskap ved Universitetet i Wien, og en av to forskere som har ledet VEIL-prosjektet.

Forbud og aksept

Ifølge Rosenberger er det med andre ord ikke tilfeldig at Frankrike og Tyrkia er de to eneste landene i undersøkelsen som har forbud mot bruk av religiøse symboler i offentlige rom. Dette er også de to eneste sekulære landene i studien.

– Sekulære politiske systemer er langt mer restriktive overfor bruken av hodeplagget enn land med statskirke, sier Rosenberger.

Forskerne har også sett på land som i likhet med Norge har statskirke, deriblant Danmark og Storbritannia. I motsetning til Frankrike og Tyrkia har ingen av disse landene forbud mot bruk av det muslimske hodeplagget.

I tillegg omfatter studien blant annet Nederland, som formelt ikke har statskirke, men som likevel har et tett samarbeid mellom kirke og stat.

Landet har ikke fulgt opp det franske og tyrkiske forbudet, men har lagt klare begrensninger på bruk av religiøse symboler for blant andre politi og dommere.

I tillegg vises det til Tyskland, der det eksisterer forskjellige modeller i delstatene:

Mens halvparten av delstatene ikke har forbud mot religiøse symboler har andre et slikt forbud. Enkelte katolske delstater har på sin side forbud mot muslimske hodeplagg, men ikke mot kristne symboler.

Forskerne bak VEIL-prosjektet forklarer forskjellene blant annet med en frykt for at et forbud også kan ramme egne symboler i land med statskirke.

De mener dette blant annet er tilfelle i Østerrike, der den katolske kirka har markert seg mot et forbud mot det muslimske hodeplagget.

Nasjonal identitet

I tillegg til reguleringen av bruk av religiøse symboler har altså forskerne sett på de offentlige debattene om det muslimske hodeplagget. Og som sagt handler disse blant annet om den nasjonale identiteten i de forskjellige landene.

– Resultatene viser at disse debattene knytter seg til spesifikke utviklinger rundt migrasjon og integreringspolitikk, sier Rosenberger til forskning.no.

– Resultatene viser for øvrig at debattene bidrar til en reforhandling av nasjonalstatenes selvforståelse som etnisk homogene enheter.

Selv om debattene altså gjerne kretser rundt den nasjonale identiteten, er spørsmål knyttet til religionsfrihet og likestilling mellom kjønnene ifølge Rosenberger sentrale argumenter i debatten.

Forskerne mener det har vært en dreining mot at den nasjonale identiteten blir stadig viktigere i debatten.

Spørsmål knyttet til kjønn og likestilling har imidlertid blitt en viktig del av debatten om nasjonal identitet. Slike spørsmål brukes til å understøtte fortellinger om den nasjonale identiteten.

Hvem deltar?

Muslimske kvinners hodeplagg fører altså til opphetede debatter over hele Europa. De muslimske kvinnene selv spiller ifølge forskerne imidlertid en liten rolle i debattene.

– De spiller ikke en stor rolle på nasjonalt plan. Bare i noen få land, som i Storbritannia, har kvinnene samlet seg for å bli hørt rundt dette i det offentlige rom.

- Det er annerledes på europeisk plan, der muslimske organisasjoner driver lobbyvirksomhet for retten til å bruke hodeplagget, sier Rosenberger.

Så hvem er egentlig aktørene i disse debattene?

– Siden debatten om det muslimske hodeplagget rører ved spørsmål knyttet til migrasjon, religion, kjønn og kollektive identiteter, forsøker et bredt spenn av sosiale og politiske aktører å være involvert, sier Rosenberger.

Referanse:

VEIL (Values, Equality and Differences In Liberal democracies) er et europeisk forskningsprosjekt der forskere har sett på debatten rundt muslimske hodeplagg og reguleringen av bruken av hodeplaggene i åtte forskjellige land. Prosjektet ble nylig avsluttet etter å ha pågått siden 2006. For mer informasjon: www.veil-project.eu