Historisk tale fra Obama

Barack Obama bytter ut ”ondskapens akse” med en utstrakt hånd til den muslimske verden. Talen er historisk, men USA trenger en ny politikk for å overbevise, mener norske forskere.

Denne artikkelen er over ti år gammel og kan inneholde utdatert informasjon.

USAs president Barack Obama har forkastet retorikken fra sin forgjenger og vil ha en ny start i forhold til den muslimske verden. Bilde fra talen i Kairo. (Foto: Det hvite hus/Wikimedia)

Muslimer verden over fulgte talen til USA president Barack Obama i Kairo torsdag, der han tok til orde for ”en ny start” mellom USA og den muslimske verden.

Obama vil sette strek over Bush-perioden og etablere et nytt forhold basert på gjensidig respekt. Men vil han lykkes i å snu den svært USA-skeptiske holdningen i mange muslimske land?

- Det er historisk at en amerikansk president henvender seg til den muslimske verden på denne måten, sier religionshistoriker og førsteamanuensis Kari Vogt ved Universitet i Oslo.

Obamas tale i Kairo var spekket med referanser til Koranen og henvisninger til islams historiske rolle som fanebærer for opplysning og toleranse. Talen bærer preg av omfattende bidrag fra akademikere som kjenner islam og Midtøsten.

Nye rådgivere

Blant de historiske detaljene Obama trakk fram, er at muslimske Marokko var det første land til å anerkjenne USA som selvstendig nasjon. Han brukte også begreper fra islam og sitater fra Koranen med stor selvsikkerhet.

Kari Vogt sier at Det hvite hus nå har knyttet til seg mye ekspertise fra sentrale akademiske miljøer.

- Obama har kompetente rådgivere. Noen av de Obama har knyttet til seg er faglig sterke og engasjerte mennesker. USA har all kompetansen man trenger. Politikerne har bare ikke vært interessert i å bruke den, sier Vogt.

Sivilisasjonenes kamp

Gjennom talen forholder Obama seg til fellesskapet av muslimer, og gjør sitt beste for å gravlegge ideen om en ”kamp mellom sivilisasjoner”. Denne tesen ble lansert etter den kalde krigens slutt. Det er imidlertid for tidlig å gravlegge striden mellom øst og vest.

- Fiendebilder lever i beste velgående. Det Obama tydeligvis prøver, er å dempe og svekke fiendebildet, sier Vogt.

Hun peker på at talen er lite konkret på de vanskelige punktene, som demokrati i Midtøsten og USAs militære nærvær i den muslimske verden.

- I den islamske verden lytter man med stor oppmerksomhet, men samtidig er det klart at man trenger mer enn bare ord. Man forventer at det også kommer handling, sier Vogt.

Palestina-spørsmålet blir sentralt i forhold til om USA greier å overbevise den muslimske opinionen, mener hun.

Forsvarer Afghanistan

I talen gikk Obama langt i å markere et tydelig skille mellom USAs militære nærvær i Afghanistan og invasjonen i Irak. I Afghanistan, sa Obama, er USA til stede fordi man ikke hadde annet valg etter 9/11-angrepene.

Han ga indirekte en sterk kritikk av invasjonen i Irak ved å si at det motsatte er tilfellet når det gjelder beslutningen om å gå inn i Irak. Her hadde man et valg, og invasjonen førte til splittelse både innad i USA og i verdenssamfunnet.

Førsteamanuensis og historiker Bjørn Olav Utvik ved Universitetet i Oslo forsker på Midtøsten. Han er tvilende til om folk flest i regionen oppfatter et så klart skille mellom USA i Irak og USA i Afghanistan.

- Man vet at Obama stemte i mot invasjonen i Irak. Når han nå er president, er vel dette så langt han kan gå i forhold til kritikk av forgjengeren. Men jeg er litt skeptisk til om han greier å legitimere nærværet i Afghanistan, sier Utvik.

Han sier at også situasjonen i Afghanistan av mange oppfattes som en vestlig okkupasjon av et muslimsk land. I Midtøsten er det stor oppmerksomhet om sivile tap som følge av vestlige luftangrep i krigen med Taliban.

God vilje

Gjennom talen henvendte Obama seg både til statsledere og folkemassene i muslimske land.

- Dette er en tale der Obama vil signalisere den gode vilje, og at det nå er et nytt USA som opptrer, sier Utvik, som har forsket på de islamistiske bevegelsene i Midtøsten.

Disse bevegelsene utgjør i mange land den viktigste politiske opposisjonen til de udemokratiske regimene. Utvik mener at bevegelser som det muslimske brorskapet i Egypt vil stille seg i utgangspunkt positive, men avventende til signalene fra Obama.

Mens ekstremistiske krefter som Al-Qaida vil være svært negative og bli fornæmet over Obamas bruk av sitater fra Koranen, tror Utvik at dette kan falle i god jord hos mer moderate islamister.

Ikke demokratiske

Moderate islamister kan velge å tolke Obamas uttalelser om demokrati positivt. Her har imidlertid USA mange interesser å balansere mot hverandre, ikke minst i forhold til Egypt - der talen ble holdt. Egypts president Hosni Mubarak er en av USAs viktigste støttespillere i regionen.

- De fleste vil se at Mubarak og andre statsledere ikke følger de prinsippene Obama skisserer. Alle vet, tror jeg, at disse ville falle om man umiddelbart gikk til frie valg, sier Utvik.

Også Utvik peker på handling i forhold til Palestina-konflikten som helt sentralt for USAs rykte i Midtøsten.

Beskytter hijab

I talen pekte Obama på at USA har nesten sju millioner muslimer og går langt i å beskytte religiøse uttrykk i hverdagen – som kvinners rett til å bruke hijab. Han viste til personlige erfaringer med islam fra egen oppvekst i Indonesia og familiens røtter i Øst-Afrika.

Obama påpekte at USA har 1200 moskeer. Det er viktig at vestlige land ikke begrenser muslimers rett til å uttrykke sin religion, understreket presidenten. Kari Vogt merker seg at signalene er annerledes enn de kan være i debatten her hjemme.

- Det er interessant å merke seg at USA på dette punktet antyder en mer liberal holdning enn den vi ofte ser blant mange norske politikere og debattanter, sier Vogt.

Powered by Labrador CMS