– Ethvert regime trenger en form for integritet. De trenger oppslutning fra befolkningen, og hvis de ikke kan få det gjennom valg, må de få det på en annen måte. I Russland har de funnet ut at de kan få det gjennom å representere de gode verdier.

Det sier Pål Kolstø, professor i russlandsstudier ved Universitetet i Oslo.

Kolstø forsker på hvordan president Vladimir Putin legitimerer sin makt. I podkasten, som du finner nederst i denne saken, diskuterer han den autoritære utviklingen i Russland sammen med Lene Wetteland fra menneskerettighetsorganisasjonen Den norske Helsingforskomité.

– Veldig mye av innstrammingene som har skjedd i Russland den siste tiden, kulminerte rundt parlamentsvalget i september, forteller Wetteland.

– Kandidater får ikke stille, observatører får ikke observere, media får ikke dekke og folk flest får ikke informasjonen de trenger. I tillegg kommer valgfusk på selve dagen, arrestasjoner og aktivister som blir lagt til listen over utenlandske agenter.

Autoritær vending etter 2012

I 2011 og 2012 var det store demonstrasjoner mot regimet i Russland. Da Putin tok over som president igjen etter Dimitri Medvedjev i 2012, ble det starten på en periode med hard undertrykkelse av meningsmotstandere – men også for et forsvar av «tradisjonelle russiske verdier».

– Det er en klar sammenheng mellom innstrammingen og retorikken om verdier, sier Pål Kolstø.

– De som ønsker seg et vestlig demokrati, ble representanter for gale verdier, mens regimet representerte det tradisjonelle, gode og trygge.

I perioden 2013–2017 førte denne ideologiske vendingen til endringer i flere lover. Kolstø trekker frem fire lovområder som ble særlig påvirket:

• Lov om å ikke såre troendes følelser.
• Lov mot propaganda for ikke-tradisjonelle seksuelle forbindelser.
• Avkriminalisering av visse former for vold i nære relasjoner.
• Innstramminger i tilgang til selvbestemt abort.

Loven som forbyr propanda om homofili overfor barn, har vært brukt målrettet for å undertrykke lesbiske, homofile, bifile og transpersoner (LHBT).

– Det er et klart flertall i befolkningen som stiller seg bak dette, påpeker Kolstø.

– Russland prøver å fremstille seg som et demokratisk samfunn, men i deres forståelse handler det om å sette flertallets rettigheter i første rekke.

Vilkårlige straffer og usikkerhet

Gjennom arbeidet i Den norske Helsingforskomité ser Lene Wetteland konsekvensene av nye lover og konservativ retorikk.

– Det påvirker mulighet for ekteskap, adopsjon, tilgang på helsetjenester og hvordan man lever i sin egen familie, sier hun.

– Men konsekvensene av propagandalovgivningen er også at unge som er usikre på seg selv og kroppen sin, ikke får den hjelpen de trenger. Aktivister som prøver å gi råd eller hjelp, straffes.

Wetteland påpeker at noe av det vanskeligste med lovgivningen er at den er svært vag.

– Når det handler om å såre de troendes følelser, er det vanskelig å føre bevis i en rettsal. Ofte er ikke hensikten å dømme folk etter lovene, men heller vise folk flest at dette er noe vi kan fordømme. Flere LHBT-personer har blitt direkte angrepet, men vet at de som står bak, ikke blir straffet, sier hun.

Den ortodokse kirken går lenger enn Putin

De fleste russere er ortodokse kristne, selv om det varierer hvor mye de praktiserer religionen sin. Den ortodokse kirken støtter opp om Putins innstramminger.

– Kirken har riktignok villet gå mye lenger enn staten i å legge seg opp i folks privatliv, forteller Kolstø.

Den ortodokse kirken vil forby selvbestemt abort og mener sex før ekteskapet og skilsmisse er synd. Men dette er rettigheter russere ikke ønsker gi slipp på.

Kolstø og kollegaene hans undersøker blant annet hvem folket ser til i moralske spørsmål. Væpnede styrker og presidenten har lenge har vært de viktigste, deretter kommer kirken, mens media og statlige institusjoner scorer lavt.

– Under kommunismen ble kirken nesten utryddet. Nå har de gjenvunnet en sterk posisjon og har i praktisk politikk tette bånd til statsmakten. Men de ønsker seg enda mer, sier han.

Vil samle folket om tradisjonelle verdier

En lov som stempler aktivister med bånd til land utenfor Russland som utenlandske agenter, rammer sivilsamfunnet i Russland hardt.

Wetteland ser dette i sammenheng med diskursen om verdier.

– Den er ment å få folk til å tenke på hvordan det var å bo i Sovjetunionen, som var det beste samfunnet i verden.

Å fokusere på tradisjon og verdier handler også om å distansere seg fra Vestens individualisme.

– Det er oss mot de andre. Målet er at folk holder seg litt konforme og ikke har så store forventninger til å få innfridd individuelle rettigheter, sier Wetteland.

Med 144 millioner innbyggere er det vanskelig å generalisere om «det russiske folket», ifølge Pål Kolstø. Når det gjelder oppslutningen om presidenten, går det et klart skille mellom de som bor i byene og de som bor på bygda.

– Putin henvender seg til de som bor på landsbygda, de eldre og de med lavere utdannelse. For de som demonstrerte mot ham, var jo de med høyere utdannelse, de som bor i byer og de unge.

Hør Pål Kolstø og Lene Wetteland diskutere innholdet i Putins politikk, spillerommet for menneskerettsaktivister og hva de tror om Russlands fremtid.

Programleder er Mari Lilleslåtten.

Les mer på nettsiden til forskningsprosjektet Verdibasert regimelegitimering i Russland

Artikkelen er produsert og finansiert av Universitetet i Oslo

Universitetet i Oslo er én av 77 eiere av forskning.no. Deres kommunikasjonsansatte leverer innhold til forskning.no. Vi merker dette innholdet for å tydelig skille formidling fra uavhengig redaksjonelt stoff.
Her kan du lese mer om ordningen.

Les også disse sakene fra Universitetet i Oslo:

• 

  – Andre verdenskrig har fortsatt en spesiell plass i norsk historiebevissthet

• 

  Er det greit at kunstig intelligens leser følelsene dine?

• 

  Disse kreftflekkene øker mest

• 

  Elevenes erfaringer gir bedre undervisning i samfunnsfag

• 

  Filosof: – Det moderne mennesket har et distansert forhold til dyr

• 

  Phishing-sikker innlogging med fingeren skal stoppe svindlere

Les flere saker laget av Universitetet i Oslo her.

forskning.no vil gjerne høre fra deg!

Har du en tilbakemelding, spørsmål, ros eller kritikk? TA KONTAKT HER