Betegnelsen e-demokrati viser til bruken av ny informasjons- og kommunikasjonsteknologi for å styrke det politiske demokratiet.
Idealet er at nye medier kan øke folkets deltagelse i demokratisk kommunikasjon.
Må forankres
– For at e-demokratiprosjekter skal bli mer enn luftige ambisjoner, må prosjektene forankres lokalt og i allerede etablerte demokratiske strukturer og institusjoner, mener Signe Bock Segaard og Guro Ødegård ved Institutt for samfunnsforskning.
Lokale ildsjeler med engasjement og kompetanse kan være avgjørende i slike prosesser.
Kommunene bør gi disse ildsjelene det nødvendige spillerommet til å utarbeide sine prosjekter, mener forskerne.
– Vi mener at kommuner og andre aktuelle aktører bør være kritiske til muligheten til å kjøpe et ferdig og forhåndsdefinert e-demokratikonsept.
Ambisiøse prosjekter
Forskerne har vurdert seks konkrete e-demokratiprosjekter i norske fylker og kommuner. Flere av disse har forsøkt å bygge opp nye plattformer fra bunnen, men ingen har lyktes i å innfri egne målsetninger.
Forskerne antyder at prosjektene har vært for ambisiøse.
– Det tar tid å endre folks vaner, institusjoner er trege og motstandsdyktige mot endringer og uforutsette hindringer kan oppstå.
– Dessuten kan man ikke forvente at folk – og ungdom – blir mer demokratisk orientert og i høyere grad vil delta i lokaldemokratiet bare fordi kanalen er elektronisk, sier forskerne.
Lenke:
På bakgrunn av funnene i rapporten har forskerne utarbeidet et veiledningsdokument med konkrete tips til kommuner som ønsker å iverksette egne e-demokratiinitiativ.Veilederen er tilgjengelig via KRDs nettsider.
