Et løv som blåser i vinden, ansiktstrekkene til en forbipasserende – eller en fargerik reklameplakat. Hva som fanger oppmerksomheten din når du går ned gata, avhenger av nevrologiske prosesser i hjernen.

Samtidig handler det som skjer med oppmerksomheten din også om moral.

– Spørsmålet om hva vi er oppmerksomme på, er faktisk grunnleggende for hvem vi er og hvordan vi lever sammen, sier Sebastian Watzl.

Watzl er filosof ved Universitetet i Oslo og forsker på de moralske sidene ved oppmerksomhet. For i en tid hvor store teknologiselskaper som Facebook og Google bruker kraftige våpen i den abstrakte kampen om vår oppmerksomhet – hva er egentlig det etisk riktige å fokusere på?

Oppmerksomheten er en «prioriteringsliste»

Hvis du bruker tiden din på en ny serie på Netflix, en søt kattevideo på Instagram eller på å se ut av vinduet, vil det også si at du ikke bruker den på å bekjempe verdens fattigdom eller å finne en kur mot kreft.

Dermed er vi inne på klassiske spørsmål for filosofer: Hva burde vi gjøre, og hva burde vi være opptatt av?

– Ser du det kun som en prosess i hjernen, så gir det kanskje ikke så mye mening å definere normer for oppmerksomhet. Men siden dette også handler om hvordan vi er som mennesker, er det riktig å knytte oppmerksomhet til etikk, sier Watzl.

Han forklarer oppmerksomheten som en dynamisk liste over hva vi prioriterer til enhver tid.

– Lista inneholder absolutt alt som foregår i vår bevissthet, også det hverdagslige og uviktige. Øverst står det som er viktigst i akkurat dette øyeblikket.

Watzl peker på tre dimensjoner som påvirker oppmerksomheten:

• Det personlige: hvem er vi?
• Kunnskap om verden: hva betyr dette?
• Det moralske: er dette riktig?

Disse henger også sammen: Hvem vi er avgjør hvordan vi forstår verden, og både hvem vi er og hvilken kunnskap vi har, betyr noe for hvordan vi vurderer moralske spørsmål.

Prioriterer opp det som snakker til vår identitet

Hva som prioriteres opp i bevisstheten vår, handler også om sosialt samspill, tror Watzl.

– Høye lyder og blinkende lys kan fange oppmerksomheten vår, men det er ikke det som holder den over tid. Når det derimot handler om hvem jeg er og min identitet – da blir det straks mer interessant, sier han.

I dag gjør sosiale medier dette spesielt effektivt. Men ser du opp fra skjermen og studerer de fysiske omgivelsene dine, er det også tydelig at det offentlige rom er utformet for at du skal se på noe, fremfor noe annet.

– En statue kan for eksempel få deg til tenke over hvem som er viktige personer og din egen sosiale status sammenlignet med dem

Filosofen mener dette forklarer de mange debattene om hvem som bør hedres med en statue og ikke. Som et nylig eksempel fra Mexico, hvor det etter mye debatt ble bestemt at en statue av Christopher Columbus skulle fjernes fra Mexico Citys hovedgate Paseo de Reforma til fordel for et monument av en kvinne fra urfolksgruppen Olmec.

– På samme måte: Hvis du ser en statue av en norsk konge, så kan du tenke at du selv er norsk og at du er stolt over landet ditt. Eller du kan føle deg mindre viktig eller utenfor.

Verdifull vare i oppmerksomhetsøkonomien

I dag snakker mange om en global oppmerksomhetsøkonomi, hvor varene er tid og oppmerksomhet. Sebastian Watzl påpeker at folkets oppmerksomhet alltid har vært verdifull.

– Totalitære regimer har for eksempel alltid sørget for at borgerne ser de som styrer. Derfor lages store plakater og statuer av herskerne – og man bruker propaganda for å sørge for at folket er oppmerksomme på hva staten gjør, sier han.

– I dag er det heller private selskaper som vinner kampen om oppmerksomheten.

På internett og i sosiale medier bugner det av produkter og informasjon, og det er lett å bli ignorert. Dermed er et viktig første skritt å fange oppmerksomheten. Så må man holde på den. Tech-selskapene har løst dette med å bli verdifulle i dagliglivet vårt.

– Når vi skal møte en venn eller dra på jobb i den fysiske verden, bruker vi en gate som er eid av staten. Mens når vi bruker nettet for å ta kontakt med en venn eller finne informasjon vi behøver, da bruker vi en «gate» som er eid av Google, Facebook eller andre store selskaper.

Watzl mener det er problematisk at grunnleggende menneskelige behov, som å ha sosial kontakt og å søke kunnskap, foregår på arenaer som kontrolleres av private selskaper med profitt som mål.

– Hvis man tar kontakt med en venn på sosiale medier, får du også med annen informasjon på veien. Du skal se en venn, men kanskje du også vil kjøpe en jakke?

Individet overlatt til seg selv

Om oppmerksomheten havner på ville veier, er det fort å miste fokus på det som er viktig – enten det er jobb, studier og menneskene rundt oss. Den dårlige samvittigheten har åpnet for et marked av konsentrasjonsapper og kurs som hjelper deg å holde forstyrrelsene ute med meditasjon og yoga.

Målet er fokus og sjelsro, eller som det også kalles: mindfulness. Watzl er kritisk til slike metoder.

– Å anbefale mindfulness er som å be folk om å kjøpe bedre sykkelåser når syklene deres har blitt stjålet. Det er også kontroverser i forskningen rundt hvorvidt mindfulness er mer effektivt enn for eksempel å løpe seg en tur eller lage mat, sier han.

Han viser til en studie fra 2017 med kritisk blikk på mindfulness, publisert i Perspectives on Psychological Science.

– Vi må heller gå etter tyvene, de som er ansvarlige for å stjele oppmerksomheten. For når de store selskapene bruker pengene sine på den beste forskningen om hvordan å styre oppmerksomheten vår, så er det optimistisk å tro at du som individ bare kan gjøre noen øvelser med hodet ditt for å kjempe mot det.

Filosofen påpeker at dette er noe staten burde ta hånd om.

– Det er ikke et problem for hvert individ, men et problem vi har som samfunn.

Kampen om oppmerksomheten er et demokratisk problem

Den kommersielle kampen om oppmerksomheten utfordrer også demokratiet.

– I et demokrati skal hver person ha en stemme. Det samme gjelder for alle, og jeg kan ikke bruke penger for at min stemme skal være mer verdt enn din, sier Watzl.

Men når en aktør som Facebook styrer folkets oppmerksomhet mot en sak, vil det påvirke politikken.

Han forklarer at også enkeltpersoner, altså kjendiser, kan gjøre dette effektivt. Et eksempel er Donald Trump. Han fanget folks oppmerksomhet, og slik styrte han hva som var viktig i den politiske diskusjonen.

Filosofen tror aldri man vil oppnå idealet om et reelt demokrati.

– Men vi må jobbe med demokratiet på den måten vi kan, i den tiden vi lever i. For 150 år siden sto kampen om å utvide stemmeretten og tilgangen til den offentlige samtalen. I dag må vi jobbe med de problemene demokratiet står overfor akkurat nå.

Artikkelen er produsert og finansiert av Universitetet i Oslo

Universitetet i Oslo er én av 77 eiere av forskning.no. Deres kommunikasjonsansatte leverer innhold til forskning.no. Vi merker dette innholdet for å tydelig skille formidling fra uavhengig redaksjonelt stoff.
Her kan du lese mer om ordningen.

Les også disse sakene fra Universitetet i Oslo:

• 

  – Andre verdenskrig har fortsatt en spesiell plass i norsk historiebevissthet

• 

  Er det greit at kunstig intelligens leser følelsene dine?

• 

  Disse kreftflekkene øker mest

• 

  Elevenes erfaringer gir bedre undervisning i samfunnsfag

• 

  Filosof: – Det moderne mennesket har et distansert forhold til dyr

• 

  Phishing-sikker innlogging med fingeren skal stoppe svindlere

Les flere saker laget av Universitetet i Oslo her.

forskning.no vil gjerne høre fra deg!

Har du en tilbakemelding, spørsmål, ros eller kritikk? TA KONTAKT HER