Verdens befolkning begrenses ikke av mat, plass eller energi, men av politikk og menneskelige verdier, ifølge noen av verdens fremste befolkningsforskere.
Denne artikkelen er over ti år gammel og kan inneholde utdatert informasjon.
Fakta om AAAS-konferansen:
The American Association for the Advancement of Science (AAAS) er verdens største vitenskapelige forening, og har over 120 000 personer og institusjoner som medlemmer.
AAAS gir ut det ukentlige vitenskapelige tidsskriftet Science og drifter pressemeldingstjenesten EurekAlert!
AAAS ble dannet i 1848 og har i dag hovedkontorer i Cambridge og Washington D.C.
Hvert år inviterer AAAS til konferanse, og i år holdes den i Walter E. Washington Convention Center i Washington D.C.
Ved årets konferanse vil over 1000 forskere legge frem nye og spennende resultater.
I tillegg vil det holdes workshops, foredrag og seminarer om vitenskap, teknologi og utdanning.
Temaet for årets konferanse er vitenskap uten grenser, og mange av aktivitetene handler om vitenskapelige samarbeid på tvers av landegrenser, disipliner og samfunnslag.
Kilde: aaas.org
Flere av verdens fremste forskere på befolkning var i helgen samlet på AAAS-konferansen i Washington DC. De diskuterte ulike metoder å takle at vi blir flere og flere mennesker på jorden.
Mange forskere tror jordens befolkning vil flate ut rundt ni milliarder rundt år 2050. Men hvordan kan vi takle denne denne økningen, når vi ikke engang greier å fø dagens sju milliarder?
- Ikke maten som begrenser oss
Joel E. Cohen er professor ved Laboratory of Populations ved The Rockefeller University. Han forteller at rundt en milliard mennesker i dag lever i ekstrem fattigdom, og forskjellene mellom folk er større enn noensinne.
- De rikeste to prosentene eier over halvparten av verdens rikdommer, mens de fattigste 80 prosentene sitter på under 10 prosent, sier han.
- Om vi greier å ta oss av alle disse menneskene, og ikke bare det, men gjøre så de kan ha et godt liv, avhenger av verdiene våre, ikke fysiske begrensinger som plass.
Ifølge Cohen er det også en myte at verdens befolkning begrenses av tilgangen på mat.
- For å tro dette, må vi ignorere en del fakta, som for eksempel at befolkningen øker mest i land der de har for lite mat, og befolkningsøkningen er liten i land som Spania og Italia, hvor de har overflod av mat.
- Befolkning må på agendaen
John Sulston er professor i biologi ved University of Cambridge, og vinner av Nobelprisen i medisin i 2002.
Han er enig i at forskjellene mellom folk må bli mindre, og mener spørsmål om befolkningsvekst må tas mer seriøst på høyt politisk nivå.
- Under klimamøtet i København var det mange som snakket om at befolkningsvekst skulle være del av diskusjonene, men det skjedde ikke, sier Sulston.
Han er også av den oppfatning at å redusere forbruk, samtidig som befolkningen øker, ikke hjelper i det lange løp. Han mener kraftige systemforandringer må til.
- I den vestlige verden kaster vi rundt en tredel av maten vår etter vi kjøper den, mens i utviklingsland blir omtrent halvparten av maten uspiselig mellom bonden og markedet på grunn av dårlig transport, lagring og spekulasjon på matvarepriser.
- Hvis vi hadde klart å fikse dette systemet, hadde vi i dag hatt nok mat til alle. Vi må begynne å tenke på nye måter, og vi må spørre oss selv hvor lenge vi kan basere oss på et system som oppfordrer til vekst på alle områder, sier Sulston til forskning.no.
- Vann og gjødsel
Jonathan Foley, leder for Institute on the Environment ved University of Minnesota, mener det viktigste spørsmålet er hvordan vi kan takle befolkningsøkning på en måte som ikke ødelegger miljøet vårt.
Annonse
- 40 prosent av landjorda brukes i dag til jordbruk, og det er de beste 40 prosentene. Jordbruk og avskoging er også de to største klimasynderne, og til sammen står de for 30 prosent av alle drivhusgassene vi slipper ut.
Men han er overbevist om at løsningen ikke er genetisk manipulasjon av planter, slik at de kan dyrkes mer effektivt.
- Det høres kanskje lite sexy ut, men det er faktisk tilgang på vann og gjødsel som er de to største begrensende faktorene i det globale landbruket, sier han.
- Vi står overfor tre store utfordringer. Vi må gjøre landbruket bærekraftig, vi må takle klimaendringene, og vi må doble antall kalorier vi produserer på grunn av befolkningsøkning, og det at folk som blir rikere, spiser mer kjøtt.
- Så langt har vi sett på disse tre problemene hver for seg, men i den virkelige verden skjer de alle samtidig, sier Jonathan Foley.
- Effektiviser landbruket
Jason Clay, visepreseident i WWFs avdeling for markedsendring, mener nøkkelen til å løse problemene er å finne ut hvordan vi kan lage mer, og samtidig bruke mindre.
- Vi må finne ut hvordan vi kan produsere mer kalorier, og samtidig bruke mindre ressurser. Vi blir ikke bare flere mennesker, men de ni milliarder menneskene vil også tjene mer og mer, og etter hvert vil de også spise mer kjøtt.
Clay forteller at landbruk står for nesten all avskoging, og bruker mer vann enn noen annen aktivitet. Landbruket bruker mest kjemikalier, og slipper ut mest drivhusgasser.
- Vi bruker én liter vann på å lage én kalori, og det er ikke godt nok.
- Vi må virkelig effektivisere landbruket. Det blir bedre og bedre, men det går ikke på langt nær fort nok, avslutter han.