- Folk vil ikke leve hele sitt liv her. Dubai har for eksempel ikke kulturuttrykk som pyramidene i Egypt, sier Dubai-forsker ved Durham University, Christopher Davidson.

Det statsstøttede selskapet Dubai World er blant dem som har har lånt hauger med penger, blant annet til byggingen av den kunstige øygruppa “The World” med steindyre eiendommer.

I forrige uke ble det klart at selskapet ikke klarer å håndtere låneforpliktelsene sine på 59 milliarder dollar.

Davidson mener det er gjort en del feilgrep i Dubai når man har tenkt at folk på lang sikt greier seg med omgivelser av ekstrem velstand og hus på kunstige øyer.

- Det er en misforståelse - Dubai forsto ikke sin sanne rolle, nemlig som en handelshavn, sier Davidson til forskning.no.

Konkurranse mellom verdens byer

- Generelt er det jo slik i verden at byer konkurrerer med hverandre i økende grad, så Dubai inngår i en global konkurranse der de kjemper om bedrifter, kloke hoder, næringer og turister, sier Per Gunnar Røe.

Han er førsteamanuensis i samfunnsgeografi ved Universitetet i Oslo.

- Det er snakk om å få oppmerksomhet, og virkemidlene er for eksempel markedsføring av byen og dens kvaliteter, som de økonomiske; skattelette og subsidier, og det å tilby et godt bymiljø og urbanitet, sier han.

Det må være ganske spektakulært, skal en by hevde seg i konkurransen med de populære byene London og New York når det gjelder å trekke til seg folk, mener Røe. Han tror Dubai kommer til kort mot kulturhistorien disse og andre byer har, som gir dem en spesiell tiltrekkingskraft.

- London for eksempel, har lag på lag med bygninger, kulturhistorie og ulike sosiale grupperinger og historie – et mangfold som har utviklet seg over tid.

- Byene som har en slik autentisk kultur både fysisk, arkitektonisk og kulturelt, har en annen dynamikk og tiltrekningskraft på folk, sier Røe til forskning.no.

Ikke sosialt bærekraftig?

Han tror Davidson har rett i at Dubai ikke føles som et blivende sted for folk som kommer utenfra.

- For mange blir nok Dubai et sted hvor man kan bo i noen år, fordi det er eksotisk å flytte sørover til et arabisk land, og økonomisk gunstig. Ganske mange nordmenn har bodd der en kort periode, sier han.

- De bor kanskje avskjermet, og får kanskje ikke med seg så mye arabisk kultur, med barna på engelske skoler.

- Deretter reiser de hjem igjen, så det er nok en by preget av gjennomstrømming og flyktighet. Da blir det vanskelig å skape et bysamfunn som er sosialt bærekraftig og har noe ved seg over tid, sier Røe.

Finanskrisa får folk til å tenke

”Eiendomsbonanzaen i Dubai kunne bare ikke vare”, skriver Davidson i en artikkel i den britiske avisa The Observer.

Den ekstreme, lånefinansiert rikmannsturismen har bidratt til gjeldskrisa som Dubai nå sitter midt oppi, mener Sverre Knutsen, professor ved Institutt for innovasjon og økonomisk organisering ved Handelshøyskolen BI.

- Da oljen tok slutt som sentral inntektskilde for Dubais overklasse, måtte man finne på noe annet for å kunne fortsette å kjøre rundt i dyre biler. Dette annet er investeringer i rikmannsturismen.

- Det er klart at når etterspørselen etter slike tjenester faller, på grunn av den finansielle krisen i verden, blir prosjektet problematisk. Investorer trekker seg ut, og bankene vil ha igjen pengene sine, sier Knutsen.

Han tror at finanskrisen får folk til å tenke seg bedre om før de velger alternativer som Dubai som ferie- eller bosted.

- Jeg mener, hvorfor dra til et miljøfiendtlig innendørs alpinanlegg når du kan dra til Hemsedal? Det er når man begynner å få vurderinger på marginalen: ”skal jeg bruke penger på dette?”, at det får innvirkning på etterspørselen for slike steder som Dubai, sier Knutsen til forskning.no.

Kilder:

C. Davidson. Dubai’s property bonanza just wasn’t built to last. The Observer. 29.november 2009