Flere flytter til og færre flytter fra Hammerfest-regionen etter at Snøhvit-utbygginga startet. Det viser en rapport fra Norut NIBR Finnmark, som følger utviklingen i kjølvannet av Snøhvit.
Denne artikkelen er over ti år gammel og kan inneholde utdatert informasjon.
"Snøhvit-utbygginga på Melkøya har ført til mange nye arbeidsplasser de siste årene."
For utbyggerne handler Snøhvitutbyggingen mest om å bygge Europas første anlegg for utvinning og ilandføring av flytende naturgass. Men for lokale og regionale aktører handler utbyggingen mest om vekst, både i økonomi, antall arbeidsplasser og befolkning.
Forskningsrapporten fra Norut NIBR Finnmark gir den første samlede dokumentasjonen av regionale effekter fra utbygginga startet sommeren 2002, til og med 2004. Her presenteres de viktigste erfaringene fra arbeidet.
Snøhvitprosjektet har gjort samfunn i regionen mer attraktive for både lokal ungdom, tilbakeflyttere og nye innflyttere. Umiddelbart etter at utbyggingsvedtaket ble gjort, gikk utflyttinga fra utbyggingsstedet ned. Dette har gitt en gunstigere aldersstruktur i befolkningen.
Folk melder om flere positive opplevelser fordi det er blitt mer folk i byen, det er flere kulturtilbud og det finnes flere og bedre butikker.
Men befolkningen opplever også en større risiko i hverdagen. Dette kommer til uttrykk både i irritasjon over trafikk og utsikter til forurensing.
Best vilkår for menn og bedrifter
En annen tendens er at likestillingen påvirkes. Sysselsettingen har økt både for kvinner og menn, men flere menn er blitt ansatt, og muligheter for jobb i årene som kommer vurderes som større hos unge menn enn hos unge kvinner.
Den økonomiske aktiviteten på utbyggingsstedet har økt dramatisk, men det har ikke vært en like stor økning i aktivitetsnivået til de som bor i området. Dette skyldes at behovet for arbeidskraft først ble dekket ved at man økte kapasiteten i allerede eksisterende bedrifter i området, og deretter at en har fått et stort antall mannlige pendlere.
Bedrifter som er lokalisert nær utbyggingen har ekspandert, først og fremst transportsektoren, men også bygg- og anlegg, hotell og restaurantnæringen, og forretningsmessig tjenesteyting. De lokale og regionale bedriftene som har vunnet oppdrag i utbyggingsfasen er hovedsakelig i bransjer hvor regionen allerede står sterkt, eller som har hatt fordel av sin beliggenhet.
Lokalt og regionalt næringsliv har sikret seg kontrakter av en helt annen størrelsesorden og mengde enn forutsatt i konsekvensutredningen.
Utfordringer for det offentlige
Rapporten viser også at mulighetene for lokal vekst kan ha blitt svekket av uavklarte roller mellom statlige, regionale og kommunale virkemidler. Ansvarsreformen kom samtidig med starten på Snøhvitutbyggingen, og flyttet ansvaret for regional utvikling over fra staten til fylkeskommunen. Dette ble imidlertid gjort uten å skyte inn friske midler.
De langvarige krisene i fiskerinæringene har også gjort det vanskelig for de regionale aktørene å skape virkemidler for vekst, og det er utfordrende å endre en kultur som har vært rettet mot å jobbe med kriser.
Men nye partnerskap mellom offentlige og private aktører har likevel klart å trekke til seg virkemidler og etablere prosjekt som er vekstorientert.
Følgeforskningen er finansiert av Hammerfest kommune, Statoil og Finnmark fylkeskommune.
