Denne artikkelen er produsert og finansiert av Universitetet i Bergen - les mer.

– I mange tilfeller setter man i gang med medikamenter uten å ha vurdert andre alternativer, påpeker eldreforsker Bettina Husebø.
– I mange tilfeller setter man i gang med medikamenter uten å ha vurdert andre alternativer, påpeker eldreforsker Bettina Husebø.

Langtidsbruk av smertestillende hos pasienter med demens bekymrer forskere

Sterke smertestillende er sjelden den beste medisinen for sykehjemspasienter med sammensatte sykdommer og demens. Likevel får mange slike medisiner over lang tid.

Ny forskning fra Senter for alders- og sykehjemsmedisin (SEFAS) ved Universitetet i Bergen (UiB) viser at vi fremdeles har en lang vei å gå når det gjelder smertelindring og riktig bruk av smertestillende medisiner på sykehjemmene våre.

Forskere fra blant annet Norge, Japan, Australia og USA har sett på bruken av smertestillende medisiner blant eldre personer med demens og sammensatte sykdommer som bor på sykehjem.

Funnene er blant annet blitt publisert i de vitenskapelige tidsskriftene BMC Medicine, Brain Sciences og Journal of Pain Research.

Opplever bivirkninger

Målet til forskerne har vært å finne ut mer om effektene og mulige konsekvenser av det å gi jevnlig smertestillende medisin til sykehjemspasienter med demens.

Foreløpige resultater viser en rekke utfordringer som man enda ikke har klart å løse.

Ett av hovedfunnene er at mange pasienter får smertestillende medisiner uten at det har noen effekt. Tvert imot opplever mange i hovedsak bivirkninger, spesielt på grunn av virkestoffet morfin som har mange negative effekter.

Om lag 40 prosent av sykehjemspasienter opplever smerte. Samtidig bruker rundt 60 prosent smertemedisin regelmessig.

– Morfin og opioider har betydelige bivirkninger. Spesielt hos pasienter med demens som ikke har kreftrelatert smerte. Et hovedfunn er at livskvaliteten er betydelig redusert i smertegruppen som får smertestillende midler, sammenlignet med smertegrupper uten smertebehandling, sier professor og eldreforsker Bettina Husebø ved Senter for alders- og sykehjemsmedisin på UiB.

Opioder er stoffer som virker på sentralnervesystemet.

– I mange tilfeller setter man i gang med medikamenter uten å ha vurdert andre alternativer, sier eldreforsker Bettina Husebø.
– I mange tilfeller setter man i gang med medikamenter uten å ha vurdert andre alternativer, sier eldreforsker Bettina Husebø.

Langtidsbruk bekymrer

Forskeren er bekymret over at mange sykehjemspasienter får smertestillende medikamenter som for eksempel Paracetamol over flere år og flere ganger om dagen, selv om effekten av disse sannsynligvis er begrenset til cirka seks uker.

Ifølge studien KOSMOS opplever 34 prosent av sykehjemspasientene med alvorlig demens smerter tross i smertebehandling. Forsker Renira C. Angeles ved Norce og SEFAS fant at 27 prosent av pasientene uten smerter mottar jevnlig smertebehandling. Rundt 12 prosent er opioider.

- Tallene vi har fått fra KOSMOS-studien forteller at smertevurderingene muligens ikke foregår så veldig systematisk. Gode rutiner for dette er helt avgjørende for demenspasientene. I tillegg til kontinuerlige smertevurderinger, må effekten av behandlingen også kontrolleres regelmessig for å unngå at pasienter har smerte til tross for aktiv behandling, sier Angeles.

– I mange tilfeller setter man i gang med medikamenter uten å ha vurdert andre alternativer, påpeker Husebø.

Slike alternative behandlingsformer kan innebære fysioterapi, ergoterapi, bruk av musikk, sykling på stasjonære sykler, gruppeaktivitet eller andre sosiale og fysiske tiltak som stimulerer mental kapasitet. Dette må testes ut systematisk i et trinnvis forskningsløp.

Etterlyser mer forskning

I dag blir cirka 90 prosent av alle som blir syke eller hjelpetrengende i Norge behandlet i den kommunale helsetjenesten. Dermed er det også her mye av medisineringen skjer, ikke minst på sykehjem og i hjemmetjenesten.

Dersom vi framover skal lykkes bedre med medisineringen av personer med demens, trengs det mer forskning og innovasjon i primærhelsetjenesten. Dette blir også anbefalt av Norges forskningsråd.

De tar utgangspunkt i en ny rapport fra Nordisk institutt for studier av innovasjon, forskning og utdanning (NIFU) og analyseselskapet Agenda Kaupang, som har kartlagt helseforskning og innovasjonssamarbeid i kommunal sektor.

«Selv om stadig flere kommuner deltar i forskningsprosjekt, tyder rapporten på at for mye av forskningen foregår på en armlengdes avstand. Dette kan resultere i mindre relevant forskning for kommuner og pasienter, og vi får dermed ikke de forbedringene vi trenger,» skriver avdelingsdirektør Ole Johan Borge og rådgiver Frode Hovland Søreide i en kronikk i Dagens Medisin.

Demenspasienter er spesielt utsatt

Forskningen viser også at pasienter med demenssykdom kan være spesielt utsatt for uønskede bivirkninger av smertestillende stoffer.

– Smertestillende medisiner har ikke alltid samme effekt på pasienter med demens som på friske personer. Bivirkninger av medisinene kan lett forveksles med demenssymptomer og tolkes feilaktig som en utvikling av selve demenssykdommen, sier Rune Samdal.

Han er brukerrepresentant ved SEFAS på Institutt for global helse og samfunnsmedisin, og var i mange år pårørende til sin kone som hadde demens.

Samdal har selv opplevd hvordan mange sykehjemspasienter med demens blir negativt påvirket av medisinene.

– Pasienten blir sløv, trøtt, ustødig, apatisk og mister matlyst. Det blir vanskeligere å nå inn og få til aktivitet hos pasienten, sier Samdal.

Mer om forskingen på medisinering

  • Ved Senter for alders- og sykehjemsmedisin (SEFAS) på UiB pågår det for tiden flere studier som undersøker ulike problemstillinger knyttet til medisinering av sykehjemspasienter og hjemmeboende eldre med demens.

Det forskes også på hvilke konsekvenser tiltakene under koronapandemien har hatt på denne pasientgruppen. Les mer om forskningen ved SEFAS

  • Studien KOSMOS, som er nevnt i denne saken, er finansiert av Forskningsrådet.

Referanser:

Paulien H. van Dam mfl.: Does paracetamol improve quality of life, discomfort, pain and neuropsychiatric symptoms in persons with advanced dementia living in long-term care facilities? A randomised double-blind placebo-controlled crossover (Q-PID) trial. BMC Med., 2020. Doi.org/10.1186/s12916-020-01858-6

Shunta Wagatsuma mfl.: How, Why and Where it Hurts—Breaking Down Pain Syndrome Among Nursing Home Patients With Dementia: A Cross-Sectional Analysis of the COSMOS Trial. Pain Management Nursing, 2021. (Sammendrag) Doi.org/10.1016/j.pmn.2020.11.014

Bettina S. Husebo mfl.: Pain, Complex Chronic Conditions and Potential Inappropriate Medication in People with Dementia. Lessons Learnt for Pain Treatment Plans Utilizing Data from the Veteran Health Administration. Brain Sci. 2021. Doi.org/10.3390/brainsci11010086

Achterberg WP mfl.: Are Chronic Pain Patients with Dementia Being Undermedicated? Journal of Pain Research, 2021. Doi.org/10.2147/JPR.S239321

Frode Hovland Søreide og Ole Johan Borge: Vi treng eit løft for primærhelsetenesteforskning. Dagens Medisin, 2021.

Ole Wiig mfl.: Forskning og innovasjon rettet mot kommunale helse- og omsorgstjenester : Kartlegging av resultater av forskningen og erfaringer fra kommunal sektor. NIFU-rapport, 2020. (Sammendrag)

Powered by Labrador CMS