Hva slags dagaktivitetstilbud trengs for at personer med demens skal kunne bo hjemme så lenge som mulig? Hvordan opplever brukere og deres nære pårørende disse tilbudene?
Disse to sentrale spørsmålene stilte forsker Anne Marie Mork Rokstad seg i 2013. Her svarer prosjektlederen åtte år og 12 vitenskapelige artikler senere.
Dagaktiviteter for personer med demens skal være et godt behandlingstilbud for brukerne og en god avlastning for deres pårørende.
Politikere og andre som legger til rette for helsevesenet forventer også at tilbudet skal forsinke behovet for sykehjem. Tilbudet vil dermed utsette kostnadene til relativt sett dyrere sykehjemsplasser i kommunene.
Anne Marie Mork Rokstad er forsker ved Aldring og helse og professor på Høgskolen i Molde.(Foto: Martin Lundsvoll / Aldring og helse)
Satser på dagaktiviteter
Norge har derfor over tid hatt en satsing på dagaktiviteter for personer med demens.
Dagaktivitetstilbudet har vært en av hovedprioritetene i alle nasjonale demensplaner. Den første Demensplanen ble lansert i 2011, den andre i 2014 og den tredje kom i fjor – og varer frem til 2025.
En nasjonal undersøkelse som ble gjort i 2019 viste at rundt 90 prosent av kommunene tilbød dagaktiviteter til hjemmeboende personer med demens. Fra januar 2020 er alle norske kommuner forpliktet ved lov til å tilby dagaktiviteter for denne gruppen.
– Det er stor interesse for det vi har funnet ut om dagaktivitetstilbudet vi har i Norge. Nå presenterte jeg akkurat forskningen vår på en internasjonal uke på Bielefeld Universitet i Tyskland, sier Mork Rokstad fra Aldring og helse, som i mellomtiden også har blitt professor på Høgskolen i Molde.
– Å være fra hverandre gjør det bedre å være sammen, er det noen av dem vi har intervjuet som har sagt. Tilbudet viser seg ikke bare å gi viktig støtte og omsorg til personer med demens, men gir også et verdsatt, ofte nødvendig og trygt pusterom for pårørende, sier Mork Rokstad.
Hvorfor delta på dagaktivitetstilbud?
Personer med demens får muligheten til å være sosiale, bli stimulert og utfordret både i hode og kropp. Her er noen eksempler:
Å samles for å lese aviser og snakke om dagens nyheter over en kopp kaffe.
Noen bruker quiz og kortspill, andre har fokus på musikk, sang og dans.
Gymnastikk, bowling, ballspill eller annen form for bevegelse.
Turer og uteaktiviteter i nærområdet
Hagestell, ved-arbeid, landskapspleie, kontakt med dyr.
Vedlikehold av bygninger, snekring, møbeltapetsering.
Utflukter med besøk på museum, konsert og utstilling.
Kunst- og håndverk, som maling, strikking og snekring.
Dagaktiviteter for personer med demens blir ofte beskrevet som «the missing link» mellom det å bo hjemme og det å flytte på sykehjem.
I Norge er tilbudet hovedsakelig drevet av det offentlig. Dagaktivitetene tilbys gjerne på dagtid på ukedager, men i noen kommuner er tjenesten også åpne om kvelden og i helgene.
Dagaktivitetstilbudet omfatter hverdagslige aktiviteter. Det skal skape trygge omgivelser. Det skal tilrettelegge for sosial omgang, og det skal være et tilbud med fysiske aktiviteter og aktiviteter som er bra for hjernen.
– Dagaktiviteter kan dermed sees som en nøkkeltjeneste for hjemmeboende mennesker med demens. Tilgangen til tjenesten bør fremelskes gjennom riktig politikk og god praksis dersom man ønsker å utsette innleggelser på sykehjem, sier hun.
– Men vår forskning har imidlertid ikke vist noen klare resultater for utsettelse av sykehjemsopptak og dermed for kostnadsbesparelser i kommunene. Dagaktivitetene gjorde ikke at det ble mindre bruk verken av formell omsorg gjennom kommunene eller uformell omsorg gjennom frivillig innsats, forklarer hun.
Dagaktiviteter for personer med demens blir ofte beskrevet som «the missing link» mellom det å bo hjemme og det å flytte på sykehjem.(Foto: Martin Lundsvoll / Aldring og helse)
Beslutningen om sykehjem
Annonse
Å ta beslutningen om å komme på sykehjem ser ut til å være basert på en komplisert miks av mange forhold både hos personen med demens og de pårørende.
– Her kan kommunene legge til rette for at beslutningsgrunnlaget til personer med demens og pårørende blir best mulig. En viktig del av dette er å tilby et tilrettelagt og tilpasset dagaktivitetstilbud både for personen med demens og pårørende, sier Mork Rokstad.
Hun mener at det ut fra forskningsfunnene er mulig å komme med noen råd og anbefalinger til hvordan et godt dagaktivitetstilbud for personer med demens kan se ut. Resultatene mer enn antyder at tilbudet om dagaktiviteter mange ganger kommer for sent i forløpet av demens.
– Tidligere introduksjon av dagaktiviteter vil kunne gi økt støtte og mer pusterom for omsorgspersoner og øke deres motivasjon og kapasitet til omsorg. Å legge til rette for, og støtte og styrke pårørendes kapasitet til å hjelpe, er nok noe av det viktigste kommunene kan gjøre for å utsette innlegging på sykehjem, sier hun.
Fordrer fleksibilitet i tilbudet
Det handler også om å gi fleksibilitet i tilbudet slik at det er egnet til å møte behovene til deltakerne og spesielt deres pårørende.
– Det gjelder alt fra lengre og mer fleksible åpningstider i dagaktivitetstilbudet, også på hellig- og helgedager, i kombinasjon med andre pusterom og fleksible hjemmetjenester. For pårørende kan vi hente inspirasjon fra Skottland der de har en mer systematisk, løpende og aktiv oppfølging. De har blant annet et systematisk opplegg for dialog om pårørendes mestring og motivasjon, og dagaktivitetstilbud inviterer enkelte ganger pårørende til felles aktiviteter med personen som har demens, sier hun.
Dagaktivitetene bør skreddersys til deltakernes behov for kognitive og funksjonelle stimuli.
– Det finnes nå dokumenterte ikke-medikamentelle behandlingsopplegg for personer med demens, som kognitiv stimuleringsterapi. Det er systematiske aktiviteter som har dokumentert effekt på kognitiv funksjon. I tillegg vil regelmessig tilbud om å trene balanse og muskelstyrke gjøre at personer med demens vil kunne fungere bedre over tid, sier hun.
– Slik vil en del innleggelser på sykehjem muligens kunne bli utsatt, avslutter Anne Marie Mork Rokstad.
Anne Marie Mork Rokstad mfl.: Day care for people with dementia: A qualitative study comparing experiences from Norway and Scotland. Dementia: the international journal of social research and practice, 2017. (Sammendrag) Doi: 10.1177/1471301217712796
Margit Gausdal Strandenæs mfl.: Experiences of attending day care services designed for people with dementia – a qualitative study with individual interviews. Aging & Mental Health, 2017. (Sammendrag) Doi: 10.1080/13607863.2017.1304892
Anne Marie Mork Rokstad mfl.: The association between attending specialized day care centers and the quality of life of people with dementia. International Psychogeriatrics, 2017. (Sammendrag) Doi: 10.1017/S1041610216002015
Om prosjektet
Artikkelen er basert på funn fra det nasjonale forskningsprosjekt Effects and cost of a day care centre programme designed for people with dementia – a 24 month controlled study (ECOD).
Her har forskerne undersøkt effekten av og kostnadene ved tilrettelagte dagtilbud for personer med demens, noe det er forsket lite på til nå. Både kvalitative og kvantitative studier er inkludert.
