Personer med demens som fortsatt bor hjemme har ofte behov for litt ekstra hjelp til å aktivisere seg. Det gjelder for eksempel å lese, snakke med noen, bake, stimulere hukommelsen eller gå på tur.

Derfor tilbyr kommuner rundt omkring i landet såkalt dagtilbud, der hovedmålet er å aktivisere eldre som fortsatt bor hjemme.

Dette har vist seg å gi bedre livskvalitet for brukerne, i tillegg til at pårørende opplever å få en trygg og god avlastning.

Men det betyr ikke nødvendigvis at dagtilbudet utsetter behovet for sykehjemsplass, noe politikerne våre egentlig hadde håpet på. Det er nemlig et uttalt ønske fra dem at dagens eldre skal bo hjemme lenger.

– Vi kan ikke påvise at dagtilbud utsetter behov for sykehjem, sier Anne Marie Mork Rokstad, forsker ved Aldring og helse som har forsket på dette sammen med flere andre i et stort forskningsprosjekt.

– Kanskje dagtilbud til og med fremskynder det å komme på sykehjem? Våre funn kan tyde på det, sier hun.

Dagtilbud skaper tillit til sykehjemmene

Forskeren intervjuet 17 pårørende, der mange opplever at et dagtilbud gir dem mye avlastning. Det øker også motivasjonen for å gi omsorg.

Samtidig kan støtte og positive erfaringer med å inkludere kommunale tjenester i den daglige omsorgen føre til at de med større trygghet også vurderer sykehjem som et alternativ.

Dagtilbudet gjør det altså lettere for de pårørende å stole på at sykehjemmene er det rette stedet for familiemedlemmet deres. Uten dagtilbudet er både de eldre og pårørende mer skeptiske til innleggelse på sykehjem.

– Positive erfaringer med at andre gir god omsorg til personen med demens kan dermed moderere motforestillingene mot å søke sykehjemsplass, sier Rokstad.

Tror inndeling i grupper kan hjelpe

Når det gjelder målet om en utsettelse av sykehjemsplass, mener forskeren det er innholdet i dagaktivitetstilbudet som er avgjørende.

– Å dele brukerne inn etter hva de klarer å få til av aktivitetene i dagtilbudet, vil ha betydning for om vi kan forvente at dagtilbudet utsetter behovet for sykehjemsplass, sier hun.

Forskeren mener dagtilbudet derfor bør ha en viss inndeling, der folk med like symptomer, funksjonsnivå og behov blir satt i grupper.

– I tillegg til trivselsskapende tiltak og hyggelige aktiviteter er det potensial for å gi mer hukommelsesstimulerende terapi og trening som kan ivareta og forbedre hukommelse, samt fysisk og praktisk funksjonsnivå.

Oftere og mer tilgjengelig tilbud

Det er trolig også et uutnyttet potensial for større fleksibilitet i åpningstider i dagtilbudene, tilgjengelig tilbud i helger og høytider, avlastning på natt og tettere oppfølging av pårørende.

Forskningen viser at andre forhold har større betydning for sykehjemsinnleggelse enn om de har et dagaktivitetstilbud eller ikke, som for eksempel pårørendes helse og symptombildet hos personen med demens.

Mange studier påpeker at dagtilbudet ofte gis for sent i demensforløpet.

– Personene har allerede ganske langtkommen demens når de får tilbudet, og belastningen på pårørende er stor. Graden av demens og hvor stort hjelpebehov de har, viser seg å være avgjørende, sier hun.

Referanse:

Anne Marie Mork Rokstad m.fl: The impact of attending day care designed for home-dwelling people with dementia on nursing home admission: a 24-month controlled study. BMC Health Services Research, 2018. Sammendrag. DOI: 10.1186/s12913-018-3686-5