Denne artikkelen er produsert og finansiert av aldring og helse - les mer.
De ansatte fikk ny kunnskap. Da ble det ikke like nødvendig å henvise pasienter til alderspsykiatrien.
(Illustrasjonsfoto: Oleksandr Latkun / Dreamstime)
Slik fikk personer med demens bedre behandling
En ny modell for omsorgen førte til økt samarbeid mellom leger, sykepleiere og pårørende.
Det skjedde noe på sykehjem og i hjemmesykepleien da kommunene tok i bruk en egen modell, for å innføre personsentrert omsorg for personer med demens.
Den såkalte VIPS praksismodell handler om personsentrert omsorg i kommunehelsetjenesten.
En ny studie viser at å innføre denne modellen bidrar til økt faglig kvalitet og bedre arbeidsmiljø i helse- og omsorgstjenesten til personer med demens.
Filosofi for omsorg
I omsorgsfilosofien til VIPS praksismodell står personens opplevelse av en situasjon sentralt i utformingen av behandlings- og omsorgstiltak. Den bygger på fire punkter:
- Alle mennesker har lik verdi uavhengig av alder og kognitiv funksjon.
- Omsorgen skal være tilpasset den enkelte.
- Perspektivet til personen skal tas hensyn til.
- Det psykososiale miljøet skal bidra til mestring.
Personsentrert omsorg i praksis
I studien har forskerne intervjuet ledere i kommunehelsetjenesten. Deltakerne ble spurt om å beskrive sine erfaringer ved bruk av VIPS praksismodell.
– Vi ønsket å undersøke hvilke erfaringer ledere i kommunen, både i sykehjem og i hjemmetjenesten, hadde med bruk av praksismodellen.
I alt var det 20 deltakere i studien: en leder for helse- og omsorgstjenesten i en kommune, seks ledere i hjemmesykepleien eller dagaktivitetssentre og ti ledere og tre leger som jobber på sykehjem.
Intervjuene ble transkribert ord for ord og analysert med kvalitativ innholdsanalyse. Arbeidsplassen til deltakerne hadde brukt VIPS-praksismodellen i minimum 12 måneder.
Bedre livskvalitet
VIPS praksismodell er et verktøy for å iverksette Helsedirektoratets nasjonale faglige retningslinjer for demens, der det fastslås at all behandling skal bygge på omsorgsfilosofien personsentrert omsorg.
Studier har vist at personsentrert omsorg kan bidra til bedret livskvalitet hos personer med demens i sykehjem.
Personsentrert omsorg kan redusere forekomsten av atferdsmessige og psykologiske symptomer ved demens, som nedsatt initiativ, uro, søvnvansker og irritabilitet. Det kan også bidra til mindre bruk av legemidler.
– Et ukentlig, strukturert fagmøte for personalet nærmest personen med demens er hjertet i modellen, sier Mjørud.
Samarbeidet mellom leger, sykepleiere og helsefagarbeidere i sykehjem er lite studert, og det mangler forskning på samspillet dem imellom.
– Vi ønsket derfor særlig å få vite om praksismodellen påvirker sykehjemslegens arbeidshverdag.
Bedre kultur for samarbeid
Forskerne merket endringer i både sykehjem og i hjemmetjenesten.
– Regelmessig bruk av praksismodellen så ut til å endre arbeidskulturen til fordel for både brukere og personale. Det ble et økt samarbeid mellom leger, sykepleiere og pårørende, sier Mjørud.
Innføringen ga økt bruk av faglig kunnskap og mer effektive arbeidsprosesser.
Det faglige nivået i diskusjonene mellom de ansatte endret seg, bort fra oppgavefokus til fokus på den enkelte person med demens.
Observasjoner og rapporteringer om pasientene ble mindre avhengig av hvem som rapporterte enn før. De ansatte fikk en større forståelse for hvordan de skulle tilnærme seg pasienten.
Mer enighet
Deltakerne rapporterte også om en kvalitativ endring i det kliniske arbeidet. Tiltak for behandling og omsorg ble mer effektive i et mer personsentrert arbeidsmiljø, ifølge forskeren.
Den økte samstemtheten i personalgruppa førte til en mer lojal holdning til behandlingsopplegget for pasientene og brukerne – både overfor dem med demens og dem som hadde fysisk sykdom.
– Personalet ble mer fokusert på behovene til brukerne av tjenestene. Omsorgstiltakene ble bedre tilpasset behovene til den enkelte med demens og det var større lojalitet til omsorgsplanene. Deltakerne i studien fortalte også at de mottok færre klager fra de pårørende. De sa også at pårørende hadde fortalt at de var mer fornøyd med informasjonen de fikk om behandlingsopplegget etter at personalet hadde tatt i bruk praksismodellen, forteller hun.
Legene kunne bruke tiden bedre
I sykehjemmene ble arbeidskulturen forbedret. Sykehjemslegene kunne bruke tiden annerledes og bedre. Studien viste at et slikt godt og strukturert samspill mellom lege, sykepleiere og helsefagarbeidere på sykehjem, basert på den enkelte eldres behov, ga sykehjemslegen rom til å bruke tiden bedre.
Funn tyder på at modellen påvirket informasjonsutvekslingen mellom legen og personalet. Den strukturerte diskusjonen i fagmøtet økte forståelsen for pasientens opplevelse av å bo på sykehjem og kunnskapsnivået i personalgruppen.
– Legene brukte mindre tid på legevisitten fordi det øvrige personalet i større grad selv observerte og kartla beboerne, eller ringte de pårørende, for å få mer informasjon. De fikk dermed et bedre bilde av pasientene, og kunne gi en beskrivelse av dem til sykehjemslegen basert på hva hele gruppa sammen kom fram til, sier Mjørud.
Færre klager på medisinering
Sykehjemslegene fortalte at mer kunnskap blant de ansatte blant annet førte til at det i mindre grad var nødvendig å henvise pasienter til alderspsykiatrien.
– Faktisk trengte de mye mindre veiledning fra spesialisthelsetjenesten fordi det spesialisthelsetjenesten etterlyste ofte allerede var gjort, sier hun.
Mjørud sier at det var interessant at legene fikk færre klager på medisineringen av pasientene. Det ble mer tid til å dele observasjoner og kunnskap om personen, som gjorde at andre tiltak enn medisiner gjerne ble brukt. Informantene fortalte spesielt om redusert bruk av psykofarmaka, men også mindre bruk av medisiner mot annen sykdom.
– Resultatene tyder på at VIPS praksismodell faktisk kan påvirke sykehjemslegens arbeidsdag ved at arbeidet blir mer strukturert og at personsentrert omsorg står sterkere blant personalet, sier Marit Mjørud.
Referanse:
Marit Mjørud og Janne Røsvik: You can tell it works – Experiences from using the VIPS practice model in primary healthcare. Dementia, 2022. (Sammendrag) Doi:10.1177/14713012211053979
Fakta om VIPS praksismodell
Modellen bygger på personsentrert omsorg, som demensretningslinjen viser til, og brukes blant annet i sykehjem, hjemmetjenesten og på dagaktivitetssentre. Strukturert teamarbeid, veiledning og støttende ledelse er innarbeidet i modellens nav, et ukentlig fagmøte med fast struktur. Strukturen sikrer at situasjonen som drøftes blir avgrenset og konkret. Personalet nærmest personen med demens har sentrale roller, og er aktivt med i vurderinger og beslutningsprosesser. En representant for den største faggruppen er møteleder. Primærkontakten er talsperson for personen med demens. VIPS-rammeverkets 24 indikatorer for personsentrert omsorg brukes som analyseverktøy. Beslutninger om tiltak bygger på kunnskap om personen, demens, helsefag og miljøbehandling.
Les mer om VIPS praksismodell
Fikk du med deg disse artiklene fra Aldring og helse?
forskning.no vil gjerne høre fra deg!
Har du en tilbakemelding, spørsmål, ros eller kritikk? TA KONTAKT HER
