Denne artikkelen er produsert og finansiert av UiT Norges arktiske universitet - les mer.
Joik kan bidra til å bringe natur og kultur inn på sykehjemmet til beboere med samisk bakgrunn.(Foto: Jacop Kaptein)
– Joik kan være bra for personer med demens
Pårørende og helsearbeidere forteller at joik har en oppløftende effekt på eldre og personer med demens. Kan joik være en måte å bringe naturen inn på sykehjemmet?
Det har lenge vært kjent at personer med demens kan bli glade av sang og musikk. Men for en del samiske pasienter kan joik fungere bedre.
En joiker kan nemlig levendegjøre både mennesker og natur for seg selv og for den som hører på.
Man kan joike en person og på den måten levendegjøre personen. Eller man kan joike et spesielt sted i naturen. På den måten kan man bringe naturen inn for eksempel på sykehjemmet.
Om joik
Joik er den tradisjonelle samiske musikkformen og er blant Europas eldste folkemusikkformer.
Den kjennetegnes ved en resiterende syngemåte, gjentakelse og variasjon bygd på korte formler og spesielle stemmebruksteknikker.
Personjoiken, som i dag er den mest kjente sjangeren, har hele tiden hatt en klar sosialiserende funksjon. Gjennom å bli tilegnet en joik fikk personen også sin egen individualitet og ble et selvstendig medlem av fellesskapet.
Man kan også joike natur, dyr, eller viktige hendelser.
– Det er som om personen er der levende med deg når du joiker den personen. Det musikalske uttrykket gjør personen levende på en helt spesiell måte.
Det forteller Soile Hämäläinen. Hun har forsket på joik og helse ved UiT Norges arktiske universitet.
Først og fremst ville Hämäläinen finne ut om det var greit at joik og helse skulle forskes på i det hele tatt. En annen ting som var viktig for henne, var om det var greit at hun forsket på det selv om hun ikke var samisk.
Forskeren gjorde to pilotprosjekter: først et om joik og helse generelt. Deretter et blant pårørende og helsearbeidere.
– Deltakerne uttrykte stor interesse for at dette skulle forskes på, sier Hämäläinen.
Soile Hämäläinen har forsket på joik og helse.(Foto: Isak Ramsvik / Språkrådet)
Når de joiket, ble det liv
Grunnen til at Hämäläinen ville gjøre undersøke blant pårørende og helsearbeidere, var fordi det var tydelig at joik var bra for folk.
Forskeren intervjuet pårørende til personer som trenger ekstra omsorg, og helsepersonell. Deltakerne fortalte om sine erfaringer med personer i en slik situasjon. Hovedsakelig med personer med demens.
Resultatene var entydige: Joik hadde en positiv effekt på personer med omsorgsbehov. Særlig for de demens. Til og med på de som ikke hadde noen kjent historie med joik.
Hämäläinen forteller:
– Joik virket oppløftende på personene. Noen av de jeg intervjuet som hadde erfaring med joik med personer med demens, sa at joik er den beste medisinen.
Hun forklarer at dette var folk som hadde erfaring både med å bruke norske sanger og joik.
– Når de joiket – da ble det liv!
Joik kan få pasientene til å være mentalt til stede, til å smile og til å gi uttrykk for at de føler seg bra. Noen forteller også om joik som eneste kommunikasjonsform med pasienten.
Annonse
– Noen fortalte meg om pasienter som hadde langt utviklet demens og kanskje hadde joik som den siste form for kommunikasjon igjen.
Husker seg selv
Noen samer får en joik i gave når de blir født eller på et senere tidspunkt.
– En del av de jeg har intervjuet, beskriver at de har hatt noen av sine sterkeste opplevelser når de ble joiket. De beskriver opplevelsen av å bli joiket som å bli sett og anerkjent. Virkelig elsket slik som de er, sier hun.
Hämäläinen forteller at når noen med demens hører seg selv bli joiket, så kan det gjøre at de på en måte finner tilbake til seg selv. De livner til. De blir kanskje minnet på hvem de var før sykdommen inntraff. De kan huske seg selv gjennom joiken.
En annen persons joik kan minne dem om den personen eller dens familie. Eller hvis man joiker en kjent joik som tilhører et sted i naturen, så kan det minne dem om det stedet de har vært mye på da de var yngre.
– Dette kan jo være bra for personer med demens, sier forskeren.
Den første musikken
– For mange er joik kanskje den første musikkformen mange har hørt og blitt kjent med, sier Hämäläinen.
Hun forklarer at musikk som bringer minner frem i oss, har mye å gjøre med hva slags musikk vi har fått med oss tidligere i livet.
Men også folk som ikke er samer, kan bli betatt av joik.
Det kan kanskje forklares med et utsagn fra en deltaker i en av studiene: «Joik taler til urmennesket i oss. Det er så gammel musikk.»
Annonse
Forskeren forklarer at joik for noen kan være en eksistensiell nødvendighet. Noen kan oppleve å komme i kontakt med noe som er større enn dem selv.
– Joik er bra for helsa hvis det er «din» musikk, sier forskeren.
En kulturskatt
Hämäläinen sier at joik er en kulturskatt med uvurderlig verdi.
– Det er fantastisk at tradisjonen har blitt beholdt gjennom en lang tids fornorskningsforsøk – at noen aldri sluttet å joike uansett hvor forbudt det var, og at noen av dem som sluttet, begynte igjen, sier Hämäläinen.
Men er det noen forskjell for personer med demens om det joikes av en ekte person eller om man bruker en innspilt joik?
Hämäläinen sier at deltakere i undersøkelsene hennes har fortalt at det er bedre med en ekte person som joiker. Det gir en mer personlig følelse. Men at man også kan bruke innspillinger.
Videre har deltakere presisert at en del eldre ikke har noe forhold til joik spilt inn med et band. De er vant til joik uten andre instrumenter.
Møtt med positivitet
– Det som overrasket meg mest mens jeg har holdt på med dette prosjektet, var den positiviteten jeg ble møtt med som en ikke-samisk forsker. Det hadde jeg ikke tatt for gitt, sier Hämäläinen.
Hun forklarer at forskning ikke har noe særlig godt rykte hos urfolk generelt. Grunnen til dette er at det har vært gjort alvorlige overgrep i forskningens navn. Samiske hodeskaller har for eksempel vært gravd opp uten tillatelse og blitt samlet inn. Fortsatt er det ikke alle disse som er returnert til sitt rette hvilested.
Så det er ingen selvfølge at det skal være greit å forske på joik.
Annonse
– Joik er jo samenes egen uttrykksform, sier Hämäläinen. Jeg er veldig glad for at jeg ble møtt på en positiv måte. Det som folk har delt, berører meg dypt.
Mange sykehjem med samiske beboere
– Hvis du jobber på et sykehjem i Stavanger, Kristiansand eller Oslo, så kan det være nyttig å tenke gjennom at det kan være beboere der som har en helt annen musikk-kultur enn den tradisjonelt norske. Det er viktig å ha kunnskap og bevissthet om dette. Også for de tidligere norske minoritetene, sier Hämäläinen.
Beboere i et sykehjem kan ha større glede av å høre «sin» musikk enn den tradisjonelt norske.
– Det kan finnes mange sykehjem flere steder i Norge med beboere med samisk bakgrunn , sier hun.
Hämäläinen sier at vi lever i et multikulturelt samfunn. Likevel mener at det er større bevissthet rundt den nye multikulturalismen fremfor den gamle. Dette gjelder generelt i samfunnet.
– Det er viktig å få inn kunnskap om Norges gamle minoriteter i utdanningsløpet, spesielt for helsearbeidere. Men også for folk generelt.
