– Til overmål oppnådde Bose den anerkjennelsen det er å få en hel kategori partikler oppkalt etter seg, skriver Eirik Grude Flekkøy. På bildet: Satyendra Nath Bose (i midten) med statistikerne Ronald Fisher (til høyre) og Prasanta Chandra Mahalanobis. (Foto: Satyendra Nath Bose National Centre for Basic Sciences Archive)
– Til overmål oppnådde Bose den anerkjennelsen det er å få en hel kategori partikler oppkalt etter seg, skriver Eirik Grude Flekkøy. På bildet: Satyendra Nath Bose (i midten) med statistikerne Ronald Fisher (til høyre) og Prasanta Chandra Mahalanobis. (Foto: Satyendra Nath Bose National Centre for Basic Sciences Archive)

Tull om kolonialisering i naturvitenskapen

DEBATT: Det er trist at Herbjørnsruds forsøk på å støtte en god sak er belastet med sviktende logikk og spektakulære feilslutninger.

Published

Idehistorikeren Dag Herbjørnsrud går i sin forskning.no-kronikk «Slik kan naturvitenskapene avkoloniseres» til felts mot kolonialiseringen i naturvitenskapene. Dette er en god sak, som mange av oss fysikere lenge har vært opptatt av. Da oppleves det som trist at Herbjørnsruds forsøk på å støtte denne saken er belastet med sviktende logikk og spektakulære feilslutninger.

Han bruker den kjente indiske fysikeren, Satyendra Nath Bose, som eksempel og går til angrep på en lærebok, som Finn Ravndal og jeg har skrevet, blant annet om hans teorier. Under overskriften «Fjernet Bose fra historien» konkluderer Herbjørnsrud med at «…den ikke-europeiske forskers arbeid blir systematisk neglisjert eller nedvurdert.»

Grandios kortslutning

Dette er så galt som det er mulig å bli og en slutning som ikke bare er litt misforstått, men diametralt motsatt av hva det er grunnlag for. Den tekstboksen det henvises til har nemlig ikke som funksjon å «fjerne Bose fra historien», men tvert imot å bidra til å skrive ham inn i den og gi ham æren for en sentral oppdagelse i statistisk fysikk.

Det sies i klartekst at Bose var opphavsmannen til en innsikt som Einstein og mange andre vestlig fysikere var med å anerkjenne. Det er dermed en grandios kortslutning å konkludere med at Bose ble «systematisk neglisjert og nedvurdert».

Det hører med til bildet at læreboken der dette påstås å ha skjedd, er en teknisk og teoretisk tekst der vitenskapshistorien ikke er i fokus. Likevel er Boses bidrag spesielt fremhevet. Han er i boken nevnt med fornavn oftere enn Werner Heisenberg og selveste Albert Einstein. Dette er en annen indikator som Herbjørnsrud er opptatt av.

Et dårlig eksempel

Det er mange gode eksempler på at land og grupper har gitt seg selv større ære for naturvitenskapelige oppdagelser enn fortjent. For eksempel var mye av solsystemets oppbygning kjent både i Sør-Amerika og Asia lenge før vi i vesten oppdaget det.

Historien om Bose, derimot, fortoner seg som et utsøkt dårlig eksempel. For det første var han på mange måter allerede en del av europeiske akademia, utdannet som han var i en engelsk koloni med et i store trekk engelsk universitetssystem. Han skrev og arbeidet på engelsk og var blant de første til å formidle Einsteins generelle relativitetsteori.

For det andre fikk han uten videre publisert sitt arbeid i europeiske fora. Riktignok fikk han sin artikkel avvist i første runde, men det er langt fra uvanlig for arbeider som går på tvers av konvensjonelle tenkning, noe hans arbeid definitivt gjorde.

Til overmål oppnådde han den anerkjennelsen det er å få en hel kategori partikler oppkalt etter seg. Bosoner er sammen med fermioner (som er oppkalt etter italienske Enrico Fermi), de to hovedgruppene av elementærpartikler som finnes.

Det er ingenting å si på Herbjørnsruds engasjement eller prosjektet i seg selv. Det å bringe fortiet forskning frem i lyset er viktig, ikke bare av etiske og historiske, men, for oss fysikere, også av rent faglige grunner.

Men da er det viktig at arbeidet rettes mot forskning som faktisk er blitt neglisjert eller nedvurdert. Det er ikke tilfellet her.