- De som er blitt friske av ME sier seg enige i at tilstanden opplevdes fysisk og var svært begrensende for livsførsel. De fleste har blitt friske helt uten medisiner. Det fortelles om krevende, langvarige og sammensatte rehabiliteringsløp, men også om viktigheten av å håndtere personlighetsmessige, psykiske og relasjonelle utfordringer underveis, skriver Nina Andresen.  (Illustrasjonsfoto: Shutterstock / NTB scanpix)
- De som er blitt friske av ME sier seg enige i at tilstanden opplevdes fysisk og var svært begrensende for livsførsel. De fleste har blitt friske helt uten medisiner. Det fortelles om krevende, langvarige og sammensatte rehabiliteringsløp, men også om viktigheten av å håndtere personlighetsmessige, psykiske og relasjonelle utfordringer underveis, skriver Nina Andresen. (Illustrasjonsfoto: Shutterstock / NTB scanpix)

De sier «ME er fysisk - vi trenger medisin!»

Debattinnlegg: ME-symptomer overlapper med en rekke andre tilstander og lidelser, men likner mest på overtreningssyndrom.

Publisert

«ME er fysisk - vi trenger medisin!»

Slik lyder en velkjent meningsytring i ME-debatten.

ME omtales som somatisk sykdom, med et sammensatt symptombilde og kompleks årsaksforklaring. I en årrekke har pasienter med ME-foreningen i spissen aksjonert for biomedisinsk forskning. Håpet er en biomarkør og virksom medisin for å kunne sette et endelige punktum i debatten med at ME er fysisk, ikke psykisk. 

Psykiske lidelser er ikke innbilt

Biomarkører og medisiner beviser dessverre ingenting. Et fagfelt nettopp kjent for sitt biomedisinske fokus og utstrakte bruk av medisiner, er psykiatrien. Det finnes ingen blodprøve for depresjon, angst, bipolar lidelse eller schizofreni, men et vell av virksomme medisiner. Både fordi egenrapporterte symptomer har nevrobiologisk korrelat, og fordi det vi kaller psykisk også er fysisk. Psykiske lidelser er heller ikke innbilt.

Psykiatrien har (heldigvis) beveget seg i biopsykososial retning og samtidig hatt en spennende biomedisinsk utvikling. Stadig nye retninger, begreper og metoder beriker feltet, som psykonevroimmunologi, psykomikrobiotikk, fekaltransplantasjon og ernæringspsykiatri.

Det prøves ut immunmedisin etter funn i immunforsvaret til pasienter med psykiske lidelser, hjerneavbildningsteknikker gir bedre diagnostikk, og epigenetikk tar i bruk biopsykososiale forklaringsmodeller for å forklare utvikling av psykiske lidelser.

Likheter mellom overtreningssyndrom og ME

CFS/ME skiller seg fra psykiske lidelser med anstrengelsesutløst utmattelse med symptomforverring, eller PEM (post exertional malaise). ME likner derfor mer på overtreningssyndrom, en diagnose innenfor idretten også kalt OTS eller “Idrettens ME”.

Måling av anaerob terskel og laktatprofil har vært brukt i en årrekke i oppfølging av idrettsutøvere, som gir rask diagnose på overtreningssyndrom og god prognose uten medisiner. Katarina Lien, sitpendiat og tilknyttet CFS/ME-senteret,  presenterte i fjor sin doktorgradsavhandlig der PEM-symptomet ble målt med laktatnivå. Dette tilfører lite nytt dersom ME og overtreningssyndrom er det samme, men det gledelige er prognosen.

Krevende, langvarige og sammensatte rehabiliteringsløp

De som er blitt friske av ME sier seg enige i at tilstanden opplevdes fysisk og var svært begrensende for livsførsel. De fleste har blitt friske helt uten medisiner. Det fortelles om krevende, langvarige og sammensatte rehabiliteringsløp, som ved overtreningssyndrom.

Men det fortelles også om viktigheten av å håndtere personlighetsmessige, psykiske og relasjonelle utfordringer underveis. Alt dette er kjente faktorer og utfordringer ved rehabilitering av somatisk sykdom. 

ME-symptomer overlapper med en rekke andre tilstander og lidelser, men likner mest på overtreningssyndrom. CFS/ME-feltet kan derfor med fordel se til tilgrensende biomedisinske fagfelt for gode forklaringsmodeller, og til idrettsmedisinske metoder for diagnostikk og rehabilitering.