Livets opprinnelse har vært diskutert i årevis. Programmet EvoGrid skal prøve å finne svar, og med tiden kanskje skape kunstig digitalt liv. Du kan låne bort datakraft til prosjektet.
JensUrthjournalist, videnskab.dk
Publisert
Denne artikkelen er over ti år gammel og kan inneholde utdatert informasjon.
Programmet EvoGrid kan lastes ned av alle. Når datamaskinen din er passiv, inngår den i et massivt nettverk som arbeider med å knekke livets kode. (Illustrasjon: Fra demonstrasjonsvideoen under)
De siste 150 årene har forskere diskutert hvordan livet har oppstått og hvilke betingelser som må være til stede for at liv oppstår.
Prosjekt EvoGrid har som mål å skape digitalt liv.
Arbeidet ledes av den amerikanske forskeren Bruce Damer, og videnskab.dk møtte ham da han fortalte om prosjektet ved IT-messen på IT-universitetet i København.
Svermer av datamaskiner
EvoGrid får regnekraften sin ved å kombinere den samlede prosessorkraften fra «passive» datamaskiner. Altså datamaskiner som er på, men som ingen bruker.
Når skjermspareren starter, begynner programmet å regne. Programmet bruker altså bare datakraften når brukeren ikke trenger den.
På den måten kan programmet, og forskerne bak, potensielt få adgang til millioner av datamaskiner på en gang.
EvoGrid er i virkeligheten et program som kjører i bakgrunnen av et større program, ChemoGrid, som skal gi forskere et verktøy for å teste og eksperimentere digitalt med kjemi.
ChemoGrid kan lastes ned av interesserte databrukere, private og fagfolk, og den samlede datakraften brukes så til å simulere eksperimentet.
– ChemoGrid gir kjemikere, biokjemikere, materialforskere og andre interesserte mulighet for å logge på og kjøre sine egne eksperimenter. På den måten vil de kunne designe nye kjemiske forbindelser, medisiner, legeringer og så videre, forklarer Damer.
– Simuleringene er et godt verktøy fordi kjemikere nå ofte arbeider ved å prøve seg fram, sier Damer.
I videoen under kan du høre Damer gi en forklaring på hvordan EvoGrid skal fungere.
Digital ursuppe
EvoGrid kan sammenlignes med et digitalt svømmebasseng, hvor simulerte partikler interagerer med hverandre.
Partiklene er sammensetninger av vann, ammoniakk og karbondioksid. Den digitale ursuppen som Bruce Damer brygger i EvoGrid, har den samme kjemiske sammensetningen som da livet på jorden oppsto.
– Partiklene vil kollidere og skape mer og mer komplekse sammensetninger. Det er vårt håp at vi en dag står overfor en enkel digital mekanisme som kan gjenskapes i et laboratorium, forteller han.
Annonse
Simuleringen skal finne veien fra «ikke-liv» til «liv» av seg selv, på bakgrunn av menneskelig designveiledning. Deretter skal «veien» testes kjemisk.
Derfor er det mer praktisk å tenke simuleringen som en læringsprosess som foregår i en «myk» programvareverden, som forskerne så kan etterprøve i en «våt» kjemisk verden.
Altså: Fungerer det digitale livet når det blir satt sammen i den virkelige verden?
Veien til liv er tung og uframkommelig
EvoGrid er fortsatt en prototype, men inntil videre har det utført 40 millioner atom-til-atom-interaksjoner, og opp til 400 simuleringer er fullført i løpet av de siste to årene.
Ifølge Damer er håpet, hvis prosjektet får tilstrekkelig økonomisk støtte, og teknologien utvikler seg, at forskerne har et effektivt verktøy om fem år.
I løpet av seks til ti år vil verktøyet sannsynligvis være så godt at det kan brukes til å simulere kunstig liv.
– Jeg er forsiktig med å spå når teknologien kan skape kunstig liv; det er et utrolig vanskelig problem å løse. Forskere har debattert modeller for livets opprinnelse de siste 150 år, men har ikke funnet noen fornuftig kjemisk forklaring på overgangen fra «ikke-liv» til «liv». Så når jeg sier at EvoGrid kan vise vei, snakker vi altså om tiår, forklarer Damer.
